NY BOK: Forfatter og lege Mohammed Usman Rana har skrevet boken «Norsk islam» som kommer på mandag.Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Usman Rana: – «Norsk islam» er en motgift mot radikalisering

«Norsk islam» er den fremste motgift mot radikalisering av muslimske ungdommer, mener forfatter Usman Rana.

 

– «Norsk islam» vil gjøre det mulig for unge muslimer å forene den norske og islamske identiteten sin, slik at det ikke er en mur av betong mellom det å være en god muslim og en patriotisk nordmann, sier forfatter Usman Rana.

Mandag kommer han ut med boka «Norsk Islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig».

Rana mener det foregår «en blodig indre- muslimsk kamp om muslimenes hjerter og sinn.» Ideen om «norsk islam» er den sterkeste motgiften mot radikale holdninger blant norsk muslimsk ungdom, mener han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Islam på Grand

– Jeg blir overrasket når jeg i dag møter ungdom som kaller seg tredjegenerasjons innvandrere. Å kombinere den muslimske og den norske identiteten har mange unge muslimer slitt med. Det kan lett føre til at ungdommene fremmedgjør seg selv. Så har selvsagt storsamfunnet sin del av ansvaret for at unge muslimer har fått inntrykk av at de ikke kan kombinere det å være praktiserende muslim med å være norsk, sier Rana til Dagsavisen.

Han mener vi nå må slutte å snakke om islam i Norge, og begynne å snakke om norsk islam. Men hvordan ville norsk islam sett ut?

Kvinnelige imamer?

I boka viser han til et tankeeksperiment der norske moskeer holder tilstelninger på norsk, med kvinner i forgrunnen på Grand Hotell, med standup og hiphop som kulturelle innslag. Inspirasjonen kommer fra USA, der dette er naturlige kulturelle innslag, ifølge Rana.

Å ha flere kvinner i viktige posisjonen i islamske trossamfunn og organisasjoner mener Rana er spesielt viktig.

– Det er altfor vanlig at muslimske kvinner kun har ansvar for sosiale arrangementer i muslimske trossamfunn. Vi trenger kvinner inn i styrene, og flere kvinnelige teologer i Norge. I eldre islamsk historie hadde kvinnene en mer framskutt rolle, også som teologer. I USA og Storbritannia ser vi at kvinnelige teologer nå er på fremmarsj. Det bør vi i Norge også få til.

– Hva med kvinnelige imamer?

– Av islamske teologer jeg har intervjuet i boken, som Ingrid Mattson, blir jeg fortalt at det er få holdepunkter for det i de religiøse tradisjonene. Men det har vært diskutert før, og er ikke så kontroversielt som mange tror. Men det har blitt utviklet en enighet over tid om at selve bønnen ledes av en mann.

– Betyr det at diskusjonen er, og bør forbli, død?

– Jeg er ikke i posisjon til å erklære en diskusjon død, når store islamske teologer har diskutert dette for mange hundre år siden, og Ingrid Mattson gjør det i dag. Det som har kjennetegnet islamsk konservatisme er nettopp rom for diskusjon. Det må vi bygge videre på, sier han.

Les også: Sprer kildekritikk

Intern niqab-debatt

For kvinner mener Rana verken hijab eller niqab bør universelt forbys i norsk islam, men at det er nødvendig at det å dekke til ansiktet problematiseres i de muslimske ungdomsmiljøene i Norge.

– Niqaben har ikke den viktigheten som hijab har i islam. Samtidig virker niqaben veldig isolerende og fremmedgjørende. Muslimske kvinner som velger å bruke den kan med rette også bli holdt utenfor mange yrker som krever normal mellommenneskelig kontakt.

– Hvorfor er det akkurat ungdomsmiljøene som bør problematisere niqab?

– Det er der denne praksisen med niqab har utviklet seg. Det er derfor jeg tenker det er naturlig at det er i ungdomsmiljøene diskusjonen tas om hva som er hensikten med å dekke til ansiktet. I boka henviser jeg også til sentrale teologer som Hamza Yusuf og Shaykh Muhammad al-Yaqoubi som sier; ja, niqaben er ikke i strid med islam, men den er ikke så viktig at den ikke kan velges bort og frarådes, sier Rana.

Homofobi-oppgjør

Han tror likevel ikke at islam i norsk drakt kan godta moderat drikking, sex før ekteskapet eller «homofil praksis».

Samtidig mener han at norske muslimer må ta et oppgjør med sin egen homofobi.

– Hvordan skal man klare å skape en aksept for homofile uten å akseptere at homofile lever ut legningen sin?

– Det kommer an på hva du mener med aksept. Man aksepterer muslimer som har hatt utenomekteskapelige forhold, selv om en ikke aksepterer handlingens legalitet. Vi skal ikke hate dem. På samme måte gir ikke homofil praksis grunnlag for å hate og trakassere homofile. Dette er ikke noen lett diskusjon, men jeg tror at det er viktig å ikke utvanne islam heller, sier Rana.

Les også: Imam i Kristiansand trekker seg og beklager

Det gudløse Norge

Rana mener det virker mer naturlig for amerikanske muslimer å ta del i den amerikanske kulturen, og undrer seg om det skyldes at USA er et religiøst samfunn i mye større grad enn Norge.

– Det har litt med sekularismen vi har i Norge. En pragmatisk sekularisme, svært ulikt det religiøse USA. Det henger selvsagt sammen med at mange av amerikanerne er forviste religiøse europeere. Derfor er religionsfriheten veldig sentral for dem. Samtidig ser du en sterk pluralisme i USA, som kontrastenes land. De har «the amish» som lever et strengt kristent avskilt liv. Du har homohovedstaden San Francisco og vestens eneste muslimske college i ett og samme land.

Han mener Norge er på søken etter en religionsidentitet utover den pragmatiske sekularismen.

– Her synes jeg Stålsett-utvalget kom med mye bra, da de tok til orde for det livssynsåpne samfunnet, avslutter han.