Innenriks

– Unorsk hat

– Såkalte etniske nordmenn som oppfører seg som drittsekker er et betydelig større problem enn lovlydige, arbeidsomme muslimske jenter og gutter som ønsker å bidra i samfunnet, sier Hadia Tajik (Ap).

– Vi skal ikke ha noe av at kvinner eller menn, muslimer, kristne eller jøder ikke kan sitte på T-banen uten å risikere å bli sjikanert, kun basert på hudfarge eller klesdrakt. Det er unorsk, det er uønskelig, og rett og slett dårlig folkeskikk, i tillegg til å være sjikanerende, sier Ap-nestleder Hadia Tajik til Dagsavisen.

Hun synes det er sterkt av Amal Aden og Bushra Ishaq å slå alarm om økende muslimhat som rammer unge kvinner og skoleelever. Unge ambisiøse kvinner som har valgt å ta av seg hodeplagg for å unngå bli trakassert på T-banen, var blant eksemplene de to samfunnsdebattantene viste til i gårsdagens Dagsavisen.

– Såkalt etniske nordmenn som oppfører seg som drittsekker er et betydelig større problem enn lovlydige, arbeidsomme muslimske jenter og gutter som ønsker å bidra i samfunnet, mener Tajik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sprer frykt

Hun mener de sterke episodene Ishaq og Aden beskriver bør håndteres på to måter: Både med loven i hånd og gjennom sosiale motreaksjoner.

– Politiet må ta det alvorlig, og håndtere det med den grad av alvorlighet som hatkriminalitet innebærer.

Hatkriminalitet skiller seg fra annen kriminalitet fordi det ikke bare rammer det enkelte mennesket, men hele grupper fordi det sprer frykt hos folk. Ikke minst rammer det verdiene vi står for som land om at det er hvem du er som er viktig – ikke hvor du kommer fra eller hvem som er foreldrene dine, sier Tajik.

Foreldre

Å bekjempe hatet er også en viktig samfunnsoppgave, understreker Tajik.

– Det betyr at det angår oss alle – inkludert foreldre, som må ha et gjennomtenkt forhold til hva de sier rundt middagsbordet, sier Ap-nestlederen.

Hun mener også at lærere og forskere må bidra til en sunnere samtale.

– Lærere og rektor må ta ansvar for hvilket samtaleklima man har i klasserommene, og i skolegården ikke minst. Forskning er også viktig. Vi må dokumentere omfanget av det som skjer utover enkelthistoriene, avslutter Tajik.

LES OGSÅ: Frykter de må tilbake til krigen

Mer fra Dagsavisen