Innenriks

Unngikk historisk storstreik

Det var viktig for LO å vise at norske arbeidstakere skal ha reallønnsvekst i normale tider, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Omtrent klokken 14 mandag ettermiddag kom partiene i årets lønnsoppgjør til enighet.

Lønnsveksten ble forhandlet fram til 3,2 prosent i privat sektor, kunne to ganske slitne menn, LO-leder Hans Christian Gabrielsen og administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, fortelle pressen etter at forhandlingene ble avsluttet 13 timer på overtid.

Forhandlingene gjaldt de såkalte frontfagene. Resultat vil ligge til grunn for forhandlinger i andre bransjer utover våren. I rene tall betyr forhandlingsresultatet et tillegg på 2,50 kroner i timen for den ansatte. Lavlønnstillegget har vært en utfordring: LO krevde ekstra lønnsvekst for alle som tjener mindre enn 90 prosent av en gjennomsnittlig industrilønn. Også her ble partene enige: Lavtlønte får et ekstra tillegg på 2 kroner i timen, til sammen 4,50 mer.

Les også: LO har krevd lavtlønnstillegg år etter år, men greier ikke løfte de fattige

–Godt oppgjør

LO-leder Gabrielsen tørker svetten av panna i lysene fra kameraene, men er en fornøyd mann.

– Vi må langt tilbake i tid for å finne et så godt oppgjør for våre medlemmer, sier han.

Tillegget utgjør 5000 kroner i året, og ekstratillegget til lavtlønte utgjør 4000 kroner. På toppen kommer lokale forhandlinger utover våren. De fleste lønnsmottakere ligger trolig an til å få mellom 15.000 og 20.000 kroner i totalt tillegg.

LOs medlemmer har tatt ansvar og sørget for økt norsk konkurransekraft i dårlige år ved å ikke kreve store lønnstillegg. Det var viktig for LO å vise at norske arbeidstakere skal ha reallønnsvekst i mer normale tider, sier Gabrielsen. Selv om tillegget er høyere enn NHO tidligere har sagt at de kunne godta, er også NHO-Almlid fornøyd. OECD har beregnet lønnsveksten i viktige handelspartnere til 3,5 prosent. Så lenge den norske veksten ligger lavere, bedres konkurransekraften.

– Så var det viktig for oss med en lavlønnsprofil som favner bredt på oppgjøret. Det kom vi i mål med, sier Gabrielsen.

– NHO ønsket i utgangspunktet at de lavtlønte skulle forhandle lokalt om tillegget. Var det derfor dere brukte så lang tid?

– Vi røper ikke detaljer fra forhandlingene. Men det er viktig for oss at dette oppgjøret fikk en god sosial profil. Lavlønnstillegget vil gjelde i mange kvinnedominerte yrker, så det er også en likelønnsprofil på dette oppgjøret, sier Gabrielsen.

Les også: Ingebrigt har et av Norges dårligst betalte yrker: – Vi har blitt hengende etter i flere år

Ringreven og ferskingene

– Du har vært med en stund, men både Almlid hos motparten og Riksmekler Mats Wilhelm Ruland var med på sitt første oppgjør. Kjørte dere ekstra hardt fordi dere visste at ingen av dem ville være tjent med en streik under sitt første lønnsoppgjør?

– Nei, det spilte ingen rolle. Begge er profesjonelle ledere for profesjonelle organisasjoner. Det har vært harde kamper, men vi hadde en konstruktiv dialog hele veien. Og Riksmeklingsmannen gjorde en god og viktig jobb, som gjorde at vi kom i mål.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Håper på trend

Ingebrikt Bjerke jobber på Oppdal skisenter i Trøndelag. Han og kollegene har en snittlønn på 31.000 i måneden. Dermed faller de inn i gruppen «lavtlønte», som LO nå mener de har gitt et realt lønnshopp.

Bjerkes førsteinntrykk er at dette er et godt oppgjør.

– Jeg er fornøyd med tillegget i kroner og øre. Det er mye bedre enn det har vært på en stund, ja, sier han.

Bjerke, som er tillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund, tar likevel ikke helt av. Lavlønnsgruppene sliter ofte med å få særlig tillegg i lokale forhandlinger. Dessuten er det slett ikke sikkert at den generell prisveksten i samfunnet blir 2,4 prosent, som partene legger til grunn når de snakker om 3,2 prosent som en reallønnsvekst, sier Bjerke. Høye strømpriser kan lett spise lønnsveksten, for eksempel.

– Men dette høres ut som et godt utgangspunkt. Jeg tror dette er en trend vi vil se i noen år framover. De lavtlønte gruppene må løftes i flere oppgjør for å ta igjen etterslepet, sier han.

Les også: Hva får jeg i kroner og øre om det blir tre prosent lønnstillegg? Sjekk utregninga

Aldri endt i streik

Ifølge nettstedet Fri Fagbevegelse har ingen mellomoppgjør etter andre verdenskrig endt med streik. Samtidig er det også slik at partene bare fire ganger tidligere har hatt behov for hjelp fra Riksmekleren, fordi forhandlingene har strandet. Det gir en pekepinn på hvor krevende årets mellomoppgjør har vært.

Arbeidstakersida har siden oljeprisfallet i 2014, som skapte negative ringvirkninger i norsk økonomi, bidratt til moderate lønnsoppgjør de siste årene. I året var året da arbeidstakerne skulle få reallønnsvekst. For at det skulle bli reallønnsvekst måtte lønnsøkningen være på minst 2,4 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalgs (TBU) siste prognose for konsumprisindeksen.

– Vi har merket at det er en del som vil ta inn litt i år, sa leder i LOs forhandlingsavdeling Knut Bodding til NTB før forhandlingene startet.

NHO-direktør Ole Erik Almlid svarte med å sette døra på gløtt:

– Det viktigste kravet fra våre medlemmer er at vi må styrke konkurransekraften i norske bedrifter. Men i år har vi sagt at det også er rom for reallønnsvekst, og vi tror det er mulig å få til begge deler.

Les også: «Etter 14 timer på overtid ga NHO etter»

Mer fra Dagsavisen