Unge Venstre refser Grande for snuoperasjon om personvern

Først må vi gå noen få år tilbake: I 2013 fremmet daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) lovendringer som blant annet innebar at nettleverandører kan pålegges å blokkere visse nettsider, og at rettighetshavere kan lagre IP-adresser uten å spørre om tillatelse.

Venstre-leder Trine Skei Grande var ikke nådig, og sammenlignet «Hadia Tajiks sensuriver» med måten myndighetene i Kina og Russland opererer.

Grande omtalte det som «en sensurlov», og mente at de rødgrønne regjeringspartiene Ap og SV «hadde sviktet det åpne internett», og da nyheten noen senere kom om det første tilfellet der nettleverandører ble pålagt å blokkere tilgangen til såkalte piratnettsider, eksempelvis Pirate Bay, skrudde Grande til retorikken:

– Dette er egentlig bare trist. En trist dag for ytringsfriheten og det åpne internettet. Dette er en dom som vil bli lagt merke til internasjonalt, og vi er ikke i spesielt godt selskap når vi lager slike begrensninger for den digitale informasjonsflyten, sa hun.

LES OGSÅ: Grande slår tilbake mot Frp i teaterdebatt: – Jeg synes det er rart at Frp ikke har en mer grunnleggende liberal holdning til ytringsfrihet i kunsten

Troverdighet

Men nå har kulturminister Grande tilsynelatende foretatt en snuoperasjon. Lagring av IP-adresser og blokkeringer av nettsider er nå en del av lovverket hun som statsråd forvalter.

Nå setter Unge Venstre-leder Sondre Hansmark ned foten.

– Statusen for personvern og det frie internett har gått i feil retning de siste årene. Det er mer overvåking og større begrensninger, og da hadde jeg ønsket at Venstre kunne være tydelige, sier han.

– Hvor problematisk er dette for Venstres troverdighet?

– Veldig problematisk, sier Hansmark.

Overfor Dagsavisen forklarer Trine Skei Grande snuoperasjonen med at regelendringene som kom i 2013, nå er en del av et EU-regelverk som Norge slutter opp om. Se intervju med Grande nederst i artikkelen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sammenlignet med Kina

Bakgrunnen er dette: Da Grandes forgjenger på kulturministerkontoret, Linda Hofstad Helleland (H), la fram en ny åndsverklov i april 2017, videreførte den borgerlige regjeringen lovendringene som den rødgrønne regjeringen innførte – endringer som Grande noen år tidligere var så sterkt imot.

For under en debatt i Stortinget i 2013 raljerte hun over den rødgrønne regjeringens endringer, der det blant annet het at blokkering av nettsteder skulle «brukes med stor varsomhet og forbeholdes de mer alvorlige tilfellene».

– Jeg er helt sikker på at kinesiske myndigheter, som jo har praktisert dette i lang tid, også mener at de bare bruker det med stor varsomhet og forbeholdt de mest alvorlige tilfellene, sa Grande fra Stortingets talerstol.

Nå er imidlertid Venstre-lederen blitt kulturminister i den borgerlige regjeringen, og har valgt å stille seg bak dette lovverket.

På det kommende landsmøtet vil Hansmark og Unge Venstre tvinge fram en snuoperasjon, og fremmer forslag blant annet om å «fjerne domstolens anledning til å blokkere nettsider med opphavsbeskyttet materiale», og «stille konsesjonskrav for at rettighetshavere kan lagre IP-adresser».

Den nye åndsverkloven ble lagt fram før Venstre gikk inn i regjering, men ble vedtatt i Stortinget etter at Grande hadde tiltrådt som kulturminister.

Hansmark påpeker at partiet ikke hadde noen forpliktelse til å stemme for loven, som følge av avtalen mellom regjeringspartiene om at Venstre sto fritt i saker som ble fremmet før partiet gikk inn i regjeringen. Men likevel stemte Venstre for.

– Hvordan synes du det ser ut for partiets del?

– Det ser ikke veldig bra ut, i og med at vi har vært så tydelige motstandere. Vi hadde ingen forpliktelse til å stemme for, og kunne – hvert fall symbolsk – stemt mot, sier Hansmark.

«Hit, men ikke lenger»

– Disse sakene får ikke så stor oppmerksomhet i offentligheten som de burde. Jeg tror ikke folk er klar over hvilke vedtak som er gjort de siste årene som går på akkord med privatliv og personvern. Man overvåkes mer og mer på nett, og det legges begrensninger på fri ferdsel på internett, sier Unge Venstre-lederen, og fortsetter:

– Jeg tror at folk kommer til å våkne opp en dag og finne ut at det er for sent. At det da er vedtatt lover som griper inn i privatlivet til hver enkelt. Vi vet at det er svært vanskelig å snu når politiet, e-tjenesten og domstolene har fått nye verktøy. Da er det kommet for å bli. Her trengs Venstre – vi må mobilisere mot, sier han.

– Hva forventer du at landsmøtet gjør nå?

– Jeg forventer at det stemmer for. Vi har vært en sterk forsvarer av personvernet i mange tiår. Venstre har sagt «hit, men ikke lenger». Nå mener jeg at det på flere felter har gått for langt. Nå må vi kjempe for å reversere.

Grande: EU har skylda

– Jeg mener fortsatt det jeg mener, sier Venstre-lederen. 

– Du omtalte dette som «Hadia Tajiks sensuriver» da lovendringene ble fremmet i 2013. Hvordan forklarer du nå din sensuriver, for å låne dine egne ord?

– Jeg må forholde meg til at dette er noe et enstemmig storting har vedtatt. Og årsaken til det er at dette nå er del av et EU-reglement. Så mens Hadia Tajik gikk i front for å få disse endringene i Norge, har dette nå i ettertid blitt felles regler i EU gjennom nye direktiver. Jeg mener fortsatt det jeg mener både om retten til å blokkere nettsteder og konsesjonskrav for lagring av IP-adresser.

– Men du mente at de rødgrønne «sviktet det åpne internett». Nå står vel du for akkurat det samme sviket – for igjen å låne dine ord. Hvordan forklarer du det?

– Det vi kommer til å gjøre, er å påvirke EU-systemet gjennom de liberale partiene i EU. Det har vi alltid gjort på disse feltene. På samme måte som vi ikke klarte å stanse Datalagringsdirektivet i Norge, men likevel lykkes å stanse det gjennom press fra de liberale partiene i Europa.

– Selv om Venstre kunne stemt mot den nye åndsverkloven i Stortinget, om så bare for å markere hvor Venstre står i personvernspørsmål, så gjorde ikke Venstre det. Hvorfor ikke?

– Det må du spørre Venstre på Stortinget om.

– Er ikke du partileder i Venstre?

– Dette var en avgjørelse som lå i Stortinget, og da må du snakke med Grunde (Almeland, journ.anm.) om dette, som er Venstres mann på dette i Stortinget.

Overfor Dagsavisen viser Almeland til at Stortinget søkte bredest mulig enighet om den nye Åndsverksloven fordi den allerede hadde blitt utsatt én gang.

– Vi tok opp akkurat disse punktene, men jeg fikk ikke støtte fra et eneste av de andre partiene. Siden det ikke var snakk om nye lovendringer, men noe som allerede var innført, fant vi ut av vi ville bidra til at komiteen kunne gå enstemmig inn for den nye loven slik at den ikke skulle bli utsatt enda en gang, sier han.