Innenriks

Ungdom forblir ledige

Ungdom uten fullført videregående sliter med å komme seg inn i arbeidsmarkedet selv etter trening og opplæring, viser ny rapport.

Arbeidspraksis, som er det tiltaket flest ungdom uten videregående skole går på, har særlig liten effekt. Det viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). For de mellom 16 og 19 år reduseres tvert imot jobbsannsynligheten med 35 prosent etter endt praksisperiode.

Ikke overraskende, ifølge forsker Kristine von Simson, som har skrevet rapporten for ISF.

Gratis arbeidskraft

– Tidligere forskning viser det samme, at arbeidspraksis virker dårlig på ungdom. En årsak pekt på av andre forskere er at arbeidsgiver ofte ser på deltakerne som gratis arbeidskraft, og derfor investeres det ikke nok i dem, sier von Simson.

Generelt har arbeidsmarkedstiltak liten eller ingen effekt på ungdom uten utdannelse, ifølge rapporten. Noen tiltak virker imidlertid bedre enn andre. Lønnstilskudd har størst effekt på ungdommers mulighet til å få seg jobb senere, og det samme gjelder vikarbyråjobbing. Unntaket er igjen de yngste ungdommene, som har mindre utbytte av alle typer tiltak.

– Vikarbyråene kan fungere som et slags springbrett for ungdom uten arbeidserfaring og fullført skolegang fordi de reduserer risikoen for arbeidsgiver. Terskelen for å få fast jobb i Norge er ganske høy, og denne gruppen arbeidstakere stiller bakerst i køen. Det betyr likevel ikke nødvendigvis at man bør åpne opp for flere midlertidige kontrakter. Fast jobb er fortsatt det beste, sier von Simson.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårlige utsikter

Selv om arbeidspraksis ikke hjelper ungdom i jobbjakten, øker den sannsynligheten for at de vender tilbake til skolebenken. Blant deltakerne i von Simsons rapport, gikk 33 prosent tilbake til utdanningen etter at praksisen var over.

– Arbeidsmarkedstiltak har flere formål enn bare å få folk ut i jobb. De skal også begrense skadevirkningene av arbeidsledighet og hindre at ungdom faller helt ut. Samfunnet har mye å tjene på at særlig de yngste ungdommene sluses inn igjen i skolen og fullfører videregående, sier von Simson.

Hun peker blant annet på at det blir færre og færre jobber for ufaglærte.

– Det er en klar sammenheng mellom det å ikke fullføre videregående og dårlige utfall i arbeidsmarkedet senere, og mye tyder på at det vil bli vanskeligere. Problemet forsterkes hvis frafallet i videregående øker. Derfor er det viktig at skoleungdom følges opp og at innsatsen settes inn tidlig. Utdanningspolitikk er vel så viktig som arbeidsmarkedspolitikk for å sikre god integrering i arbeidsmarkedet, sier von Simson.

Utbygging av lærlingordningen kan også bidra til å holde flere i skolen, tror hun.

– Blant ungdommene som er lei av skolen og heller vil jobbe, er lærlingordningen et godt alternativ. Den gjør at de kvalifiserer seg samtidig som de får arbeidserfaring. Det kan jo også være et mål å få ungdom uten utdannelse ut i arbeid, men utdannelse er såpass viktig for mulighetene senere at det bør være et større mål å få dem til å fullføre.

Mer fra Dagsavisen