UNE: Familien har trygt nettverk

Abbasi-saken er et eksempel på en trend som startet da den norske asylpolitikken ble strammet inn, blant annet overfor afghanske barnefamilier, av Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering i 2009.

Asylsaken til Abbasi-familien som har bodd i Trondheim, har engasjert og provosert mange – og seiler nå opp som en konfliktsak mellom regjeringspartiene som kan ende med reforhandling av asylforliket fra 2015 .

Ei mor og hennes tre barn på 16, 20 og 22 år ble i helgen tvangsreturnert til Afghanistan. Familien ble opprinnelig utvist allerede i 2014, men familien har unndratt seg utsending, og saken er i tillegg prøvd for domstolene. I 2017 avviste Høyesterett å behandle en dom fra lagmannsretten som fastslo at familien ikke lenger har rett til opphold.

Utlendingsmyndighetenes håndtering har blitt ytterligere kritisert, blant annet av familiens støttespillere, etter at mor ble syk underveis og hentet tilbake til Norge, mens resten av familien måtte fortsette mot Kabul.

UNE står imidlertid på sitt.

LES OGSÅ: Masud Gharahkhani (Ap) er klar: – Vi har en flertallsregjering i Norge. Hvis Høyre-regjeringen ønsker å reforhandle asylforliket, skal vi selvfølgelig snakke med dem

– Skikkelig vurdering

Katinka Kaupang, fungerende seksjonssjef i UNE, er varsom med å kommentere en enkeltsak som Abbasi-saken for inngående, men sier likevel:

– Jeg er trygg på at UNE har gjort en skikkelig vurdering og at vi ikke returnerer folk til forfølgelse.

– Hva er grunnlaget for at utsendelsen ble fullført for barna på 16, 20 og 22 år, når deres mor på grunn av sykdom ble hentet tilbake til Norge?

– Det går inn på taushetsbelagte opplysninger som du eventuelt må snakke med familiens advokat om, sier Kaupang, som legger til:

– UNE har hele tida ment at familien har et trygt, mannlig nettverk ved retur til Afghanistan og har familie i Kabul.

Dagsavisen har ikke lykkes med å komme i kontakt med familiens advokat.

LES OGSÅ: Venstre-leder Trine Skei Grande ønsker en reforhandling av asylforliket. Frp åpner for reforhandling, men av stikk motsatt årsak som Grande

Innstramming ga ny trend

Abbasi-saken faller inn under det litt tekniske UNE-begrepet «enslig kvinne-porteføljen».

Mor og barn kom til Norge i 2012, og moren oppga at hun ikke visste hvor familiefaren var. Men i 2014 dukket han opp i Norge, og UNE trakk etter hver tilbake oppholdstillatelsen.

Slike saker så utlendingsmyndighetene etter hvert stadig flere av.

– Fra 2012 og fram til nå har vi behandlet mer enn 150 slike saker der det kommer enslige kvinner fra Afghanistan til Norge. Noen av dem har med seg barn, andre har ikke det. Noen av kvinnene kommer til Norge i følge med menn, som så forsvinner, sier Kaupang.

Basert på informasjon fra Landinfo, som er utlendingsmyndighetenes faginstans for landinformasjon, samt flere andre kilder, legger UNE til grunn at kvinner uten såkalt «trygt, mannlig nettverk» i Afghanistan, har beskyttelsesbehov og dermed kvalifiserer til opphold i Norge.

Men det følger av tradisjon, samt sosiale og kulturelle forhold, at såkalt «kvinneledede hushold» nærmest er ikke-eksisterende i Afghanistan, ifølge Landinfo.

Med andre ord er det svært uvanlig med enslige kvinner i Afghanistan, og UNE vurderer at en slik situasjon er farlig for kvinnen.

– Så av disse 150 sakene vi har hatt de siste årene, så har vi ment at en del har beskyttelsesbehov og dermed får oppholdstillatelse. Så skriver vi alltid i vedtakene at dersom det dukker opp informasjon om gjør at vedkommende ikke lenger har krav på beskyttelse, som at ektefellen kommer til Norge, så kan vi kalle tilbake oppholdstillatelsen. Årsaken til at vi gjør det, er erfaringsbasert, sier Kaupang.

LES OGSÅ: Amnesty, Rødt og SV mener tvangsreturen av Abbasi-familien til Afghanistan går utover familiens sikkerhet. Søndag kveld demonstrerte de i Oslo

Rødgrønt asylgrep

Bakgrunnen for dette finner vi litt tilbake i tid. I 2009 strammet den rødgrønne regjeringen, under Jens Stoltenbergs ledelse, inn asylpolitikken. Før 2009 fikk så godt som alle barnefamilier fra Afghanistan oppholdstillatelse. Etter innstrammingen var det ikke lenger automatikk i det.

I årene som fulgte, dukket det etter hvert opp stadig flere enslige kvinner fra Afghanistan.

– Vi har sett dette langt tilbake i tid. Fram til 2009 fikk så å si alle barnefamilier oppholdstillatelse når de kom til Norge, og det kom knapt enslige kvinner fra Afghanistan. I 2009 åpner UDI for at også barnefamilier kunne returneres til Afghanistan, og praksisen overfor barnefamilier ble strammet inn. Etter dette kom det et betydelig antall kvinner som fortalte at de var enslige, sier Kaupang.

De 150 sakene i «enslig kvinne-porteføljen» er ikke like, og alle sakene har ikke fått det samme utfallet. UNE har omgjort vedtak i noen saker der de ikke lenger tror at familien har et trygt, mannlig nettverk i hjemlandet.

I andre har de oppretthold det opprinnelige avslaget fra UDI. En del saker har blitt avgjort i rettsvesenet. Her har UNE tapt noen, men ifølge Kaupang fått medhold i et flertall av sakene.

LES OGSÅ: Utsendelse til Afghanistan delvis stanset, og en syk mor returneres til Norge mens en 16-åring må fortsette sammen med to eldre søsken

Innvandringshensyn

Venstre og KrF har signalisert et ønske om reforhandling av asylforliket, som kom i stand på Stortinget under flyktningsituasjonen høsten 2015. Avtalen førte til innstramming på flere fronter – eksempelvis at såkalt «innvandringsregulerende hensyn» skulle vektlegges i større grad.

– Abbasi-saken reiser veldig interessante spørsmål på hvor langt man skal trekke innvandringsregulerende hensyn, sa innvandringspolitisk talsperson i KrF, Torhild Bransdal, til Dagbladet mandag.

Kaupang i UNE er klar på at vurderingen av «innvandringsregulerende hensyn» ikke har noen innvirkning på vurderingen av asylsøkeres behov for beskyttelse. Det hensynet kommer inn i vurderingen på et senere tidspunkt.

– Vi har ikke lov til å legge vekt på innvandringsregulerende hensyn dersom en asylsøker har beskyttelsesbehov. Dersom vi mener at en asylsøker ikke har behov for beskyttelse, er vi pålagt å vurdere oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det er her innvandringsregulerende hensyn kommer inn, sier Kaupang.

Hvor mye vekt som skal tillegges innvandringsregulerende hensyn, avhenger av hvert enkelt sak. Dersom asylsøkeren eksempelvis har løyet om identitet eller unndratt seg utsendelse, er dette forhold som medfører at innvandringsregulerende hensyn vektlegges i større grad.