UNE er blitt strengere mot barn

I 2007 bestemte regjeringen i forskrift at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt når oppholdstillatelse vurderes på humanitært grunnlag. Senere samme år fastslo Utlendingsnemnda (UNE) at forskriftsendringen førte til at flere barn fikk bli i Norge. Men dette er ikke lenger dekkende for alle sider ved dagens praksis.

Det skrev Terje Sjeggestad, direktør i UNE, i en kronikk i Dagsavisen 9. november i fjor. Han har vært direktør i UNE siden det ble opprettet i 2001.

Mange saker ble stilt i bero i forkant av forskriftsendringen i 2007. Etter at 300 familier hadde fått ferdigbehandlet sakene sine etter forskriftsendringen, var dette blant konklusjonene, ifølge UNE-direktøren:

* Barnets alder, i kombinasjon med varigheten av oppholdet, ble skilt ut som de sentrale momentene i tilknytningsvurderingen.

* Barn som hadde gått på skole i ett år eller mer og hadde oppholdt seg i Norge i 4½ år eller mer, var i utgangspunktet ansett å ha opparbeidet tilstrekkelig tilknytning til riket.

* Innvandringsregulerende hensyn utløst av foreldres brudd på utlendingsloven hadde i liten grad blitt tillagt avgjørende vekt holdt opp mot barns tilknytning til riket.

- Disse vurderingene er fortsatt gjeldende i saker som klages inn til UNE etter at de er behandlet i UDI, sier Sjeggestad til Dagsavisen.

Strengere

Dagsavisen har skrevet en rekke saker om de rundt 460 barna som har bodd i Norge i tre år eller mer, og som har fått endelig avslag fra UNE på asylsøknaden. De og deres foreldre skal sendes ut med tvang med mindre de reiser frivillig. Det er i disse type saker, der familiene har bedt UNE omgjøre sitt tidligere vedtak, at UNE er blitt strengere siden 2007:

«For disse sakene har vi over tid sett en tendens til at innvandringsregulerende hensyn, som UNE gjennom regelverket er pålagt å følge i den enkelte sak, vektlegges sterkere enn det som framgår av tidligere praksisredegjørelser», skriver Sjeggestad.

I Norge hele livet

Han viser til at UNE i perioden sommeren 2010 til november 2011 avgjorde 31 saker der foreldrene hadde brutt utlendingsloven gjennom ulovlig opphold. Ni saker ble omgjort til oppholdstillatelser, mens UNE opprettholdt sitt eget vedtak i 22 av tilfellene.

Blant dem som har fått avslag er barn på åtte og ni år som har bodd nesten hele livet i Norge.

«Både den innbyrdes fordelingen av opprettholdelser og omgjøringer av tidligere vedtak, og innholdet i enkelte av sakene, tilsier at praksis har beveget seg i strengere retning», skriver Sjeggestad, som understreker at hans rolle ikke er å si om utviklingen er ønskelig eller ikke.

- Hva er grunnen til at praksis har beveget seg i denne retningen?

- I mange saker har mothensynene vært særlig sterke, blant annet på grunn av foreldres kriminalitet. Jeg har også pekt på en forskriftsbestemmelse som regjeringen kom med i 2009. Der heter det at oppholdstillatelse som hovedregel bare skal gis hvis utlendingen framskaffer dokumentasjon på sin identitet.

- Er dette hele forklaringen?

- Jeg kan ikke se andre forklaringer. UNEs avgjørelser er ikke toppstyrt, selv om noen tror at det er UNE-direktøren som bestemmer alt. Det er fullstendig misforstått. Når vi ser denne utviklingen, er det rett og slett fordi sakene som lekfolk og fagfolk har avgjort etter deres oppfatning fører til det ene eller andre resultatet, sier Sjeggestad.

sturla.hanssen@dagsavisen.no