Undersøkelse: Over en halv million nordmenn gjør skattetabbe

Siste frist for å sjekke og endre skattemeldingen for fjoråret nærmer seg. Ved midnatt tirsdag 30. april stenger Skatteetaten denne muligheten, og for dem som ikke gjør endringer eller søker om utsettelse, sendes den inn automatisk slik den er.

Det kan i verste fall innebære at man betaler mer skatt enn man egentlig må, eller at man må betale straffeskatt hvis skattemeldingen inneholder feil.

En undersøkelse Respons Analyse har gjort for SpareBank 1, viser at svært mange kan ryke på denne smellen. En av ti svarer at de hopper over alle tallene og bare sjekker om de får penger igjen eller baksmell når de leser skattemeldingen. Det tilsvarer 480.000 nordmenn.

I tillegg svarer 2 prosent av de spurte, tilsvarende 100.000 på landsbasis, at de ikke engang vil åpne skattemeldingen overhodet.

– Det er skattetabbe av dimensjoner å ikke en gang å kaste et blikk på tallene som danner grunnlaget for beregningen av skatten. Over en halv million nordmenn risikerer å gå glipp av verdifulle fradrag og ende opp med å betale for mye i skatt, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Les også: Sliter du med å spare? Her er «sparenerdens» tips

– Ingen fasit

Av dem som ikke sjekker tallene i skattemeldingen, oppgir 36 prosent at den viktigste grunnen er at de regner med at det som står der, er korrekt. 24 prosent sier årsaken er at de ikke forstår det som står der.

Ifølge Gundersen er opplysningene i skattemeldingen stort sett riktige, men ikke alltid. Det kan skje feil, og i tillegg er det flere opplysninger som ikke er ført opp og som hver enkelt må fylle ut selv. Det gjelder for eksempel utgifter til jobbreise og pendlerutgifter. Disse utgiftene kan gi fradrag og mindre skatt.

– Det er ikke en fasit nederst i skattemeldingen, det er en misforståelse. Beløpet som står oppført at du har til gode eller er skyldig, er en foreløpig beregning. En liten innsats kan gjøre at du kommer bedre ut enn det ser ut til, sier forbrukerøkonomen.

Flesteparten får igjen

Foreløpige tall fra Skatteetaten viser at 2,9 millioner nordmenn ligger an til å få penger tilbake, mens 800.000 ligger an til å måtte betale restskatt.

De som får igjen penger, ligger i snitt an til å få 11.000 kroner inn på konto når skatteoppgjøret utbetales fra 27. juni og utover. Den gjennomsnittlige baksmellen ligger på 25.900 kroner, en sum som må tilbakebetales statskassa innen 31. mai.

Gundersen mener det er flere grunner til å sette av noen ekstra minutter til å ta en grundig titt på skattemeldingen før du sender den inn.

– De minuttene du bruker på å sjekke tallene og jakte fradrag kan være verd tusener av kroner. Og som en ekstra bonus får du bedre innsikt i hvordan din økonomi har utviklet seg det siste året, sier han.

Forbrukerøkonomens ti tips før levering

* Sjekk inntekten. Skatte­frie frynsegoder og godtgjørelser kan være feilført som lønn.

* Før opp reisefradrag eller pendlerfradrag. Dette er IKKE forhåndsutfylt. Bruk gjerne Skatte­etatens kalkulatorer for beregning av fradragene.

* Sjekk at alle utgifter til pass av barn er med. Det kan være mangler i oppgavene fra barnehage og SFO. Ikke glem utgifter til privat barnepass og kjøring til og fra barnehage.

* Få med fradrag for fagforeningskontingent og gaver til frivillige organisasjoner som er godkjent for skatte­fradrag.

* Samboer og felles lån? Husk fordeling av rentefradraget. Samboere må ha avtale om fordeling av renteutgiftene.

* Privat lån eller lån fra arbeidsgiver? Før opp rentene og få fradrag.

* Bruk fradrags­veilederen på skatte­etaten.no. Den hjelper deg å finne de vanligste fradragene du har krav på.

* Refinansiert? Du får fradrag også for utgifter til takst og andre omkostninger/gebyrer.

* Funnet feil eller gjort endringer? Du kan selv gjøre en ny skatte­beregning på www.skatteetaten.no.

* Restskatt? Hvis du betaler skyldig skatt innen fristen 31. mai, slipper du renter på restskatten. Les om frister for betaling av restskatt på skatte­etatens sider.