Unaturlige Bergen

Verst er situasjonen i Bergen. For hvert funn av truede arter vi ønsker å ta vare på, er det der gjort 0,97 funn av fremmede arter som kan utgjøre en trussel mot norsk natur.

Dette går fram av en rapport Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Rapporten er basert på funn av fremmede karplanter (alle landplanter unntatt mosene) som er innrapportert til Artsdatabanken av folk flest.

– Det betyr at vi har et mye større datamateriale og dermed mye bedre oversikt over hvor fremmede planter vokser enn hvis noen skarve forskere skulle reist rundt og gjort registreringer, opplyser NINA-forsker Siri Lie Olsen til Dagsavisen.

Les også: Sier ja til trær de bekjemper

Frist til 2020

«Spredning av fremmede arter utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av fremmede arter er derfor nedfelt i FNs konvensjon om biologisk mangfold», påpekes det i NINA-rapporten.

I tråd med de 20 såkalte Aichi-målene, som er del av denne konvensjonen, har Norge forpliktet seg til å stanse spredningen av fremmede arter innen 2020. Det betyr at regjeringen kun har drøyt 500 dager på seg.

– Å oppdage artene tidlig og iverksette tiltak raskt, er helt nødvendig for å stanse spredning. Funnene i rapporten vil hjelpe oss med å avgjøre hvilke områder som skal prioriteres i arbeidet med å overvåke og bekjempe fremmede arter, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

Også klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ser behovet for å handle raskt.

– Når en art først har etablert seg, blir det ofte umulig eller svært kostbart å fjerne den. Tidlig innsats er derfor ofte avgjørende. Jeg tok selv initiativ til å styrke budsjettene for tiltak mot fremmede skadelige arter og ser behov for å styrke dem ytterligere, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forbud og flere forbud

En god del er allerede gjort:

* I 2016 ble det innført forbud mot noen fremmede planter, slik som rynkerose, boersvineblom, kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø.

* Regjeringen vil utrede et generelt forbud mot bruk av enkelte utenlandske treslag i Norge, som Dagsavisen skrev i slutten av februar.

* I 2021 vil det bli innført forbud mot en del busker som har vært vanlige i norske hager, blant annet alaskakornell, høstberberis og enkelte arter av mispel, poppel og pil.

* Det er utarbeidet handlingsplaner mot amerikansk mink, stillehavsøsters og mårhund.

* Amerikansk hummer ble forbudt i 2016.

* En risikovurdering for villsvin er under utarbeidelse av Vitenskapskomiteen for mat og miljø.

De verste kommunene

Det er gjort flest funn av fremmede plantearter i tett befolkede strøk i lavlandet i Sør-Norge, særlig i Oslo-området, går det fram av NINA-rapporten. Men det er også mange fremmede arter rundt større byer som Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, og langs kysten fra Oslofjorden, langs Sørlandskysten og til dels Vestlandskysten. Når funnene brytes ned på kommunenivå, med utgangspunkt i antallet fremmede arter per rødlisteart i den aktuelle kommunen, kommer altså Bergen dårligst ut. Under følger oversikten over også de ni andre verste kommunene i så måte. Tallet i parentes angir antallet fremmede karplantearter som er registrert i kommunen. Plantenavnene angir hvilke fremmede karplantearter som er observert oftest i de aktuelle kommunene, ifølge tjenesten Artskart, som leveres av Artsdatabasen:

Bergen 0,97 (395), bulkemispel.

Skedsmo 0,82 (196), kanadagullris.

Oppegård 0,77 (103), kanadagullris.

Askøy 0,77 (49), parkslirekne.

Osterøy 0,77 (32), platanlønn.

Meland 0,75 (23), parkslirekne.

Asker 0,74 (343), kanadagullris.

Vestby 0,71 (118), kjempebjørnekjeks.

Ås 0,71 (322), kjempebjørnekjeks.

Ullensaker 0,70 (53), hagelupin.