Ulikheten øker, mot vår vilje

Gapet mellom rik og fattig øker i Norge, til tross for at de fleste av oss ønsker mindre ulikhet, viser ny undersøkelse.

Det årlige Arbeidslivsbarometeret til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er på trappene. Tallene viser at nordmenn ønsker mindre forskjeller i samfunnet.

Men de viser også at de økonomiske forskjellene i Norge øker. Ifølge YS sine tall for 1997 var gjennomsnittslønnen til de 10 prosent best betalte dengang nesten tre ganger så høy som lønna til de ti prosentene med lavest lønn. I 2017 er tilsvarende forhold nesten fire ganger så høyt.

Samtidig har andelen nordmenn som sier de ønsker større inntektsforskjeller minsket fra 11 prosent i 2011 til 4,3 prosent i år.

Paradoksalt

YS-leder Erik Kollerud mener det er paradoksalt at ulikheten øker mer og raskere enn tidligere, når folk flest ikke ønsker mer ulikhet. Dette gjelder også de med høy lønn.

– I Norge har likhetstanken alltid stått sterkt, men du kan jo merke deg hvem som svarer hva. Det er de med lavest lønn som ønsker minst ulikhet, sier han om tallene.

YS-leder Erik Kollerud.
Foto: YS

YS-leder Erik Kollerud. Foto: YS

Kollerud trekker fram høye lederlønninger i offentlig sektor som ett av flere problemer når det gjelder økende ulikhet.

– Vi har politisk oppslutning om at man skal ha mest mulig likhet i Norge, men samtidig skjerper man ikke inn på lønningene i offentlige lederstillinger. Det er ikke noe logikk i dette med lønn, man må ikke konkurrere med private bedrifter, sier han.

Han viser til rådmenn i store kommuner og direktørstillinger som typiske eksempler på stillinger der lederlønningene er mye høyere enn de andre ansattes lønn. I tillegg tror han oppsplittingen av offentlige selskaper, som tidligere NSB, nå Vy, kan være problematisk.

– Det offentlige bør gå foran. Men i stedet for å holde igjen virker det som om offentlige lederlønninger øker mest, sier Kollerud.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer enn lønna

Økning i lønn er ikke et problem i seg selv, ifølge Kollerud, det er måten det foregår på.

– I Norge er vi vant med at lønnen skal følge en prosentvis økning ved lønnsoppgjør, og det kan være bra. Problemet er at tre prosent av en million er mye mer enn tre prosent av 400.000. Det er dreiningen over tid som er uheldig, forklarer han.

Han mener løsningen ligger i god organisering i arbeidslivet.

– Det er mange bedrifter og mennesker som organiserer seg, og det er bra. Problemet er at man holder noen deler av arbeidslivet unna tariffavtaler. For eksempel gjelder sjelden tariffavtaler ledere, sier Kollerud.

– Er ikke det en klassisk innvending da, at ansvar, arbeidstid og kompetanse gjør at de på toppen kan være verdt å betale for?

– Det kan du si, men husk at vi snakker om økonomi på makronivå nå, ikke om enkeltindivider. Dette er ikke kritikk av den enkelte.

Kollerud understreker at han tror det er få i dette landet som mener at faktorer som kompetanse og arbeidsvilje ikke skal lønne seg.

Dagsavisen møter Anita Sveum Nilsen og Anne Marit Alvestad på Vitusapotek Sandvika. Begge er apotekteknikere. Nilsen er hovedtillitsvalg for apotekteknikerne i hele kjeden. De utgjør kjedens største yrkesgruppe med rundt 500 medlemmer.

– Jeg ble ikke overrasket over rapporten og resultatet, sier Nilsen om tallene fra undersøkelsen.

Debatt: «Det handler ikke om at barna mangler mat og klær - men om eksklusjon og å stå utenfor fellesskapet»

Ansiennitetsstige

Begge har jobbet i yrket i godt over 20 år. De har merket en utvikling, både i eget yrke og i arbeidsmarkedet, i løpet av den tida. I Vituskjeden får de ikke lønn etter ansiennitet, kun minstelønn. For Nilsen er det alltid et mål å kjempe for mest mulig lønn til generell fordeling under lønnsoppgjøret, og mindre pott til individuell fordeling.

– Den største gruppen ansatte i apotek er apotekteknikere, og vi er lavtlønnet. I vår gruppe er det selvfølgelig mange forskjellige syn på det, men det virker som om de yngre kanskje er mer åpne for individuell lønn enn de eldre, sier hun.

Både Nilsen og Alvestad mener det individuelle fokuset er del av en trend de har merket de siste ti årene. De mener den individuelle forhandlingen kan være en kilde til usikkerhet og mindre åpenhet om lønn på arbeidsplassen.

– Fokuset på lønn har eskalert de siste årene. Mange ansatte vil ha en ansiennitetsstige, som tilgodeser de ansatte som har tilegnet seg kunnskap over mange år, sier Nilsen.

De er åpne for at man kan ha individuelle forskjeller i lønn, men det må ligge til grunn kriterier som er kjent for og oppnåelige for alle ansatte.

Ingen vei tilbake

– Blir det vanskelig å fjerne individuelle tillegg ved lønnsforhandlinger når de først er kommet?

– Når det har vært individuell lønn i mange år, og ansatte har forskjellig lønn, er det vanskelig å endre på det, sier Nilsen.

Anita og Anne Marit påpeker viktigheten med at apotek er en faghandel og ikke en butikk. Et lavterskeltilbud i helsevesenet hvor det jobber dyktige fagpersoner.

Anne Marit Alvestad påpeker at apotekteknikere er autorisert helsepersonell og at deres kunnskap er viktig.

– Kundene har stor tillit til oss, og det å kunne gi riktig råd er noe begge trekker fram som viktig, sier hun.

Les også: Mindre sosial mobilitet i Lykkelandet

Den norske modellen

Erik Kollerud i YS mener det er viktig at vi fokuserer på ulikhetsproblematikken, særlig i møte med fremtidens utfordringer.

– Er den norske modellen i ferd med å viskes ut?

– Du kan si modellen blir mindre verdt når det blir mindre kontroll på lønnsnivået. Det er viktig å ha et bevisst forhold til utviklingen. Alle partiene hyller trepartssamarbeidet, men det er viktig at man faktisk står opp for det.

Det er ikke bare lønn som bidrar til økte forskjeller. I undersøkelsen blir inntekt definert som: «Et samlebegrep for lønn, næringsinntekt, aksjeutbytte, trygder mm.»

Kollerud peker på mye av det samme.

– Forskjellene øker mellom de som kommer seg inn på boligmarkedet og de som ikke gjør det, sier Kollerud.

Han viser også til at mange unge må ha hjelp fra familien for å komme seg inn på boligmarkedet. Kollerud tror slike faktorer kan være med på å avle ulikhet i lengden, men han merker også at problematikken blir tatt tak i.

– Det er litt tydeligere politiske skillelinjer på disse områdene nå. Hvilken vei skal vi som land gå? Det synes jeg det har blitt mer fokus på. Flertallet ønsker jo mindre forskjeller. Noe spesielt med Norge er at vi tradisjonelt sett har hatt ganske høye lønninger for de lavtlønnede også. Den gruppen føler ikke at de får ta del i den økningen lenger, sier han.

Spørsmålene om organisering i arbeidslivet vil bare bli mer og mer relevante i takt med den teknologiske utviklingen, ifølge Kollerud.

– I en tid med økende automatisering er disse sakene viktig å ha fokus på nå. Internasjonalt er det også fokus på dette, hvordan vi kan få folk med, sier Kollerud.

Les også: Nå tjener alle i LO-ledelsen over én million kroner i året

 

Arbeidslivsbarometeret 2019

* YS Arbeidslivsarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse.

* Arbeidsforsknings­instituttet (AFI – OsloMet), utfører undersøkelsen på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

* Hensikten er å måle trykket i arbeidslivet.

* Undersøkelsen gjennomføres årlig og for ellevte gang i 2019.

* Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondentpanel.

Kilde: YS