UDI slår alarm: Flere unge asylsøkere på mottak har forsøkt å begå selvmord

UDI er bekymret for de unge asylsøkerne som blir boende på mottak over lang tid. Det rapporteres om selvskading, selvmordsforsøk, sosial isolasjon og søvnproblemer.

Innenriks

– Mottakene rapporterer om at de har opplevd en negativ utvikling hos flere ungdommer det siste halvåret. Det handler om søvnproblemer, skolevegring, frustrasjon, sosial isolasjon, nedstemthet, og noe aggresjon og utagering. Det betyr ikke at det er slik på alle mottak, men det er summen av tilbakemeldingene vi har fått, sier fagsjef i UDI, Edle Grønningsæter Pallum.

Barneombudet og en rekke organisasjoner har ropt varsku lenge for situasjonen til enslige mindreårige flyktninger som bor på norske mottak. UDI er også sterkt bekymret. 

–  Det er også rapportert om tilfeller av selvskading, og vi kjenner til at det den senere tiden har vært flere selvmordsforsøk i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Vi tar dette veldig alvorlig, og mottakene har iverksatt diverse tiltak for å hjelpe ungdommene. Blant annet er bemanningen økt, hver enkelt ungdom får tettere oppfølging, det tilbys flere aktiviteter, og vi samarbeider tett med barnevern, skole, politiet og helsetjenesten, sier Pallum.

Sendte bekymringsbrev 

I november i fjor sendte UDI et bekymringsbrev til Justis- og beredskapsdepartementet:

«Manglende oppfølging og lav grad av voksenkontakt over tid er svært uheldig med tanke på den enkeltes utvikling og sårbarhet.»

UDI vil at departementet revurderer dagens praksis som tilsier at ingen personer med begrenset oppholdstillatelse blir bosatt:

«UDI mener at det er uheldig at barn får flere år av livet sitt på vent i mottak, når de har en tillatelse som gir rett til å bli i Norge. Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer både på individ- og samfunnsnivå.»

UDI har fortsatt ikke fått noe svar fra departementet. 

Problemene med midlertidighet

I 2016 økte bruken av midlertidig oppholdstillatelse til enslige mindreårige kraftig. Nesten alle som fikk midlertidig opphold kommer fra Afghanistan. En av grunnene til at færre afghanske mindreårige får permanent opphold, skyldes at UDI gjorde en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan i fjor. Ingen provinser blir lenger sett på som så utrygge at afghanske asylsøkere ikke kan sendes tilbake. I tillegg vedtok Stortinget i fjor å fjerne «rimelighetsvilkåret» for internflukt – som betyr at afghanere som kommer fra utrygge områder kan sendes tilbake til en annen provins uten at det blir vurdert om dette er rimelig eller ikke. Økt bruk av midlertidige oppholdstillatelser ser ut til å fortsette i 2017. I januar fikk 98 enslige mindreårige en midlertidig tillatelse. 

– Det er et voldsomt høyt tall og viser bare at det ikke er noen tegn til bedring. Den dramatiske utviklingen vi så i 2016 fortsetter med full kraft inn i 2017. Vi, verger og mange andre organisasjoner har ropt varsku lenge. Nå må det gjøres noe, uttalte Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna til Dagsavisen i går. 

I nær framtid skal UDI gi svar til 900 enslige mindreårige som kom til Norge under flyktningkrisen i 2015. Flertallet er mellom 16 og 17 år. UDI anslår at 70 prosent av dem vil få midlertidig opphold. 

Forsvinner fra mottakene

Dagsavisen har skrevet flere saker om problemene som oppstår når unge asylsøkere med en uviss framtid blir boende på mottak over lang tid. For noen uker siden fortalte Usman Ali Khan at barna blir gradvis dårligere av å leve i uvisshet. Khan er barnevernspedagog og ansatt ved et omsorgssenter for asylbarn. 

– De blir mer og mer lukket og slutter etter hvert å omgås andre. Noen blir også paranoide, og tror de vil bli sendt ut av landet. Det som bekymrer meg mest er at de er så unge. Barna føler at det er noe galt med dem. De forstår ikke hva en begrenset tillatelse er og tror de har fått avslag. Flere av barna følger med på nyhetene eller hører om andre som har fått avslag og blitt sendt ut. Vi er hele tida bekymret for at de skal forsvinne.

Khan og de andre som jobber ved omsorgssentrene har brukt mye tid på å oppspore barn som blir borte. Han har selv opplevd at barn helt ned i 12-årsalderen har forsvunnet. Khan mener dagens praksis bare fører med seg problemer.

– Vi føler at myndighetene jobber mot oss. Jo lengre tid det går før disse barna får et permanent oppholdssted, jo lengre tid vil det ta før de blir integrert i det norske samfunnet. Vi ser dette daglig. De som får bosted endrer seg raskt. De får norske venner og en helt annen samfunnsforståelse. De som blir boende på sentrene kommer ikke i gang med livene sine. Å være på senteret er i seg selv forbundet med frustrasjon og usikkerhet. Vi bruker mye tid på å trøste barna, sier Khan og legger til:

– Omsorgssentre skal være et midlertidig tilbud. Nå har vi eksempler på barn som er blitt boende i to år. De får ikke oppleve å være del av en familie og brytes ned.