– UDI må gjøre mer for å finne «oktoberbarna»

– De fleste er i Paris, men det er også mange som er andre steder i Frankrike og i andre land. Jeg er redd for at det er mange som ikke får mulighet til å søke om ny behandling fordi vi ikke når ut til dem, sier Bentzen i nettverket Refugees Welcome – Afghan Lives Matter.

Hun har vært i Frankrike flere ganger den siste tida for å finne afghanerne som har rett på ny behandling. I går var hun på vei til Paris for å fortsette kartleggingen.

Les også: – Jeg ble totalt sjokkert da de pågrep Amir den natta

Oktoberbarna

Etter en lang politisk dragkamp, bestemte Stortinget i fjor høst at en del enslige mindreårige asylsøkere skal få saken sin vurdert på nytt. Gruppen er omtalt som «oktoberbarna». Oktoberbarna er afghanere som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere høsten 2015 og fikk midlertidig opphold fram til de ble myndige. Ved fylte 18 år kunne de bli returnert til internflukt i Afghanistan.

I går gikk Utlendingsdirektoratet (UDI) ut med tall på hvor mange som har søkt om ny behandling fram til 28. februar. Totalt har de fått inn 136 søknader. Rundt halvparten oppfyller ifølge UDI kriteriene (se faktaboks) som Stortinget har bestemt. Fristen for å søke går ut 2. mai. Ifølge UDI skal det være rundt 200 personer totalt som omfattes av den nye ordningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Gi alle opphold

Mona Bentzen forteller at det er vanskelig å oppspore alle når de ikke har en fullstendig liste over hvilke personer som oppfyller kriteriene for å søke. Blant afghanerne i Paris er forvirringen visstnok stor.

– Mange har ikke oversikt over sin egen sak – de mangler dokumentasjon og har ikke hatt verger i Norge som har fulgt dem opp. Vi har også vært i kontakt med flere som ikke skjønner hva den nye behandlingen innebærer.

Hun mener det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til kriteriene som asylsøkerne må fylle for å få ny behandling og at hele prosessen er altfor komplisert.

– Jeg mener norske myndigheter burde gjort alt de kan for å finne dem det gjelder og gitt alle opphold.

Debatt: Vil dere gjøre valget enkelt for meg, Ap?

Ønsker seg tilbake

Hun tror flere av dem som egentlig har rett på å få sin søknad behandlet, kan få problemer fordi de har gitt andre opplysninger om seg selv i landene de har kommet til etter at de forlot Norge.

– I Frankrike har vi sett at flere har oppgitt en annen alder enn i Norge. De har gjort det fordi man må være over en viss alder for å få bidrag til å klare seg.

Hun opplever at kapasiteten på mottakssiden er sprengt i Frankrike og at de fleste av afghanerne ønsker seg tilbake til Norge.

– De fleste vi har snakket med vil hjem til Norge. Samtidig er mange redde for at en ny søknad til Norge kan ødelegge saken deres i Frankrike, sier Bentzen.

Les også: Nederlag for regjeringen i saken om «oktoberbarna»

Vil ha UDI på banen

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) hjelper afghanere som befinner seg i utlandet med søknadsprosessen.

– Vi er bekymret for at alle det gjelder ikke har fått informasjon eller forstått det som er sendt ut. Vi mener at UDI burde drevet oppsøkende arbeid, men det er ikke innenfor det oppdraget de har fått, sier Siril Berglund, rådgiver i NOAS.

Hun forteller at det fortsatt er mye som er uklart for dem som befinner seg i utlandet.

– Årsaken til at ikke flere har søkt, kan være at mange ikke vet hva som blir konsekvensene hvis de søker om ny behandling samtidig som de får sin sak realitetsbehandlet i et annet land. Dette er også uklart for oss.

Les også: Listhaug: «Oktoberbarna» får rett til ny behandling

Dublin-avtalen

NOAS har bedt UDI klargjøre hva som blir konsekvensene for potensielle søkere som også får sin sak behandlet i et annet Dublin-land. Dublin-avtalen er et samarbeid mellom EU-landene, Island Sveits, Liechtenstein og Norge. Hovedregelen er at en asylsøker bare kan få behandlet sin søknad i ett land.

– Ved å søke, anmoder man da at Norge om å overta saken igjen? Vil man få ta et valg om hvor man ønsker at saken skal behandles etter man har avklart om man kan få ny behandling i Norge? Dette er spørsmål som må avklares, sier Berglund.

NOAS lurer også på hva UDI vil gjøre hvis det viser seg at relativt få har søkt når fristen går ut.

– Hvis UDI ser at bare halvparten søker, hva gjør de da? Kommer de til å gjøre noe oppsøkende arbeid?

Les også: 9 av 10 har forsvunnet

UDI: – Håper å nå alle

– Vi håper å nå alle det gjelder, slik at de får søkt før 2. mai, sier Torun Mølstad, assisterende avdelingsdirektør i UDI.

– Vi ser at det er en del representanter som har søkt på vegne av noen av dem det gjelder, så vi har et håp om at dette vil gå i orden. De som har søkt så langt, oppholder seg enten i mottak eller på kjent adresse i Norge, i utlandet eller på ukjent sted. 

På spørsmål om hva UDI gjør for å finne dem som har rett til ny behandling, svarer Mølstad:

– Vi håper å nå dem det gjelder via de informasjonstiltakene vi har iverksatt, blant annet gjennom tidligere representanter og ulike organisasjoner. Vi vurderer å ta direkte kontakt med personer på kjent adresse som antas å omfattes av ordningen.

UDI har sendt informasjon om ordningen til fylkesmenn og representanter for enslige mindreårige. Informasjon er også sendt til norske ambassader i Paris, Roma, Madrid og Berlin og sjømannskirken i Paris.

NOAS mener det må klargjøres hva som blir konsekvensene for potensielle søkere som også får sin sak behandlet i et annet land.

– At man har fått saken sin til realitetsbehandling i et annet Dublin-land, er ikke i seg selv til hinder for ny behandling i Norge, sier Mølstad.

Hun sier videre at hvis det andre landet innvilger oppholdstillatelse, vil retten til ny behandling i Norge bortfalle.

– Når vi tar en sak til behandling, vil vi sjekke om vedkommende har en søknad til behandling i et annet Dublin-land. Hvis søknaden er avslått eller fortsatt er til behandling i det andre landet, vil UDI vurdere om vilkårene for oppholdstillatelse i Norge er oppfylt.

– Informasjonen om at Norge har tatt saken til ny behandling, gir det andre landet anledning til å vurdere om de skal avslutte en påbegynt realitetsbehandling.

Dagsavisen mener: Til oktoberbarnas beste