Innenriks

Tvinger politikere til CO2-kutt

En historisk dom tvinger den nederlandske regjeringen til større kutt i utslippene av klimagasser. Dommen kan også få store konsekvenser for vår regjering og de norske utslippene.

Bilde 1 av 3

Så langt har Nederland hatt ambisjoner om å kutte utslippene av CO2 med 16 prosent innen 2020, sammenlignet med utslippene i 1990. Nå pålegger dommen regjeringen kutt på minimum 25 prosent i løpet av de neste fire årene.

LES OGSÅ: Felles kamp mot ny oljeleting

Norsk parallell

Initiativet til rettssaken ble tatt i 2013 av stiftelsen Urgenda, som jobber for en rask overgang til en bærekraftig økonomi, utelukkende basert på fornybar energi. Siden har en rekke andre sluttet seg til søksmålet, slik at det til slutt var om lag 900 stykker som fikk rettens medhold i Haag onsdag.

– Vi er overlykkelige over resultatet. Dette gjør det krystallklart at klimaforandringer er et stort problem som må bli håndtert på en mye mer effektiv måte, og at land ikke lenger kan tillate seg å være passive, sier direktør Marjan Minnesma i Urgenda.

Hun tror dommen også kan bli nyttig for dem som i april gikk ut i Dagsavisen med oppropet «Stopp grunnlovsstridig oljeleting i Arktis».

– De kan nå, med vår dom i sine hender, påbegynne sin egen rettssak, sier Minnesma.

«Underskriverne krever at regjeringen avlyser 23. konsesjonsrunde, og vil støtte et klimasøksmål mot den norske stat dersom de utlyste blokkene tildeles.»

Slik starter oppropet som Dagsavisen publiserte 27. april, og som i de påfølgende dagene fikk stor oppmerksomhet. Blant de mer enn 200 underskriverne på oppropet er kjente forfattere som Karl Ove Knausgård, Jostein Gaarder, Erik Fosnes Hansen, Thorvald Steen og Jon Michelet.

Også en rekke organisasjoner har stilt seg bak oppropet, og Greenpeace er blant initiativtakerne.

– Dommen i Nederland viser at politikerne ikke har fritt spillerom når det gjelder hvor raskt de skal gjennomføre nødvendige klimatiltak. Nederlenderne har vist at staten har et stort klimaansvar overfor befolkningen sin, og dommen tvinger staten til å ta det ansvaret, sier Erlend Tellnes, Arktis-ansvarlig i Greenpeace, til Dagsavisen.

– Hvor viktig er dommen med tanke på et mulig søksmål mot den norske stat?

– Seieren i Nederland gir oss mye energi. Den viser at rettsvesenet er en del av demokratiet. Vi har en grunnlov som tydelig sier at miljøet skal tas vare på. Det må bli styrende også for den norske politikken, svarer Tellnes.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Avventer tildeling

De utlyste blokkene i 23. konsesjonsrunde skal etter planen ikke tildeles før neste år. De som står bak oppropet vil avvente denne tildelingen før det blir fattet en avgjørelse om et søksmål mot staten.

– I påvente av tildelingen ser vi nå på mulighetene for et slikt søksmål ved utredninger og seminarer. Vi er også opptatt av å samle bred støtte for et søksmål og en prosess i rettssystemet som kan komme til å gå over flere år, opplyser Tellnes.

– Er det mange som har sluttet seg til oppropet etter at det ble publisert?

– De begynner å komme nå. Blant dem som har kommet til er Naturvernforbundet. Jeg har tro på at antallet kan mangedobles det neste året og etter at vi virkelig setter i gang.

– Hvordan ligger det an når det gjelder finansiell støtte til et slikt søksmål?

– Det har vi ikke gått ut og bedt om ennå, men når vi gjør det, er det viktig at vi har en bred og folkelig forankring for søksmålet.

LES OGSÅ: – Ingen så oljesmurt som Kultur-Norge

Viser til Grunnloven

I oppropet som ble publisert i Dagsavisen, heter det at «verdenssamfunnet har i dag kurs mot en global oppvarming på minst fire grader innen 2100», og at «en temperaturstigning på over to grader vil få svært dramatiske følger for alt liv på planeten.»

«For å ivareta et stabilt klima, må rundt 70 prosent av våre fossile reserver bli liggende», heter det videre før det påpekes at regjeringen til tross for dette har utlyst 57 nye letetillatelser i Norskehavet.

I oppropet vises det også til Grunnlovens paragraf 112 som «gir oss rett til et levelig klima og forplikter staten til tiltak som sikrer denne retten, også for våre etterkommere», og til «ledende jurister (som) legger til grunn at all ny oljeleting i Arktis er i strid med Grunnloven.»

Les oppropet på Nyemeninger.no her

Mer fra Dagsavisen