Tviholder på ubevæpnet «bobby»

England har levd med terrortrusler i 100 år:

- Dette strekker seg ganske langt tilbake, og er en del av de liberalistiske holdningene i Storbritannia. Man ønsket seg ikke bevæpning som i USA. Det var etterkrigstidas motreaksjon mot det amerikanske politiet, og man mente at tilstedeværelse av våpen fyrte opp under konflikter snarere enn å dempe dem, sier Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitetet i Agder Jan Erik Mustad.

Mens vi i Norge har hatt bevæpnet politi i mange uker på grunn av en uspesifikk terrortrussel, har britene levd med både trusler og gjentatte terrorangrep i 100 år. Gjennom et helt århundre kom irske og nordirske separatister med gjentatte angrep mot Fastlands-Storbritannia, og den seinere tida har både trusler og angrep kommet fra terrorgrupper i og fra Midtøsten. I dag er fortsatt Storbritannia et av veldig få land med ubevæpnet politi.

Grunnen er, ifølge Mustad, akkurat som i Norge. Man vil ha et sivilt preg på politiet for å klare å tone ned konflikter - ikke hausse dem opp.

- Her i Storbritannia finnes det en følelse av at politiet i all hovedsak ikke skal bruke våpen i tjenesten. Men vi vet jo at biler er utstyrt med våpen, og at i visse situasjoner er det våpen tilgjengelig. Situasjonen er veldig lik den norske, sier førstelektoren.

Midlertidig bevæpning

I november fikk det norske Politidirektoratet (POD) tillatelse fra Justisdepartementet til å midlertidig bevæpne tusenvis av norske politifolk i en måned. Begrunnelsen var at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kort tid i forveien fortalte at trusselnivået mot Norge var skjerpet. Etter at den perioden gikk ut i midten av desember, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) ja til å gi politiet våpen på hofta i ytterligere 2 måneder.

Mens få i det politiske landskapet har uttrykt noe særlig bekymring over at norske politifolk plutselig måtte bære våpen, har flere fagfolk ment at midlertidig bevæpning er en dårlig idé. Til Dagsavisen sa professor ved Politihøyskolen, Johannes Knutsson, at han mistenkte at midlertidig bevæpning var nettopp det justisministeren insisterte på at det ikke er - snikinnføring av generell bevæpning.

Også flere politimestre har vært kritiske. Politimester Arne Hammersmark i Lillehammer var en av de tydeligste stemmene.

- Vi kan ikke begrunne bevæpning av politiet på en ullen uttalelse fra en IS-mann i Irak eller Syria om trusler mot Vesten, sa han til Dagbladet i høst.

I Storbritannia er situasjonen en annen. Etter at T-baner og busser i London ble bombet i 2005, ble det minimalt med debatt om bevæpning, sier Mustad. Men etter at to ubevæpnede politifolk ble skutt og drept i 2012, blusset debatten noe opp.

- Den ble brukt som et eksempel på at politi som ikke bærer våpen blir et mål for folk som bærer våpen. Det kom en del debatt i etterkant av det. Men jeg har aldri oppfattet noe ramaskrik om at alle politifolk må få bære våpen, sier han.

Våpentrening

I Norge har en av de sterkeste pådriverne for generell bevæpning de siste årene vært fagforeningen Politiets Fellesforbund. Også i Storbritannia mener fagforeningene at flere politifolk, om ikke annet, bør få opplæring i å bruke våpen.

- Det er fordi de frykter for medlemmene sine. De er mer opptatt av opplæring og at våpen skal være tilgjengelig. Hvis situasjonen krever det, må de vite hvordan de håndterer det, sier Mustad.

I dag får de færreste av engelske politifolk våpenopplæring, i motsetning til i Norge der de fleste får det. Likevel har enkelte typer politi, som antiterror-styrker og grensepoliti tilgang til våpen. Mustad tror det er noe av grunnen til at det er minimal debatt om politibevæpning på øystaten.

- Det er mye som tilsier at man skulle tro at kravet om bevæpning hadde vært større. Av og til lurer jeg på hvorfor debatten er så lavmælt. Det handler nok om at de har gitt så mange spesialtillatelser. Det har tatt av litt av stormen man kunne forventet seg, sier Mustad.