Truer statsministerens månelanding

Fra 2004 til 2008 tjente Statoil og Shell 10 milliarder kroner på oljeraffineriet på Mongstad i Hordaland. Så kom finanskrisen og stoppet festen. I går ble det kjent at de siden 2009 har tapt hele 9,2 milliarder. Statoil sier at det ikke er fattet noen beslutning om nedleggelse, men vedgår at alle anlegg på sikt må drives i pluss.

- Mongstad har gått fra å være veldig god butikk til å bli en ren utgiftspost. Det er en veldig alvorlig situasjon vi nå har, sier Morten Eek i Statoil til Dagsavisen.

Prestisjeprosjekt

Mongstad er mest kjent for å være statsminister Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt. I 2010 ble et gasskraftverk satt i drift for å forsyne oljeraffineriet med elektrisitet og varme på Mongstad. Målet er at kraftverket skal fullrenses for CO2.

Forbruk av fossil energi betraktes som det viktigste bidraget til menneskeskapte CO2-utslipp, og håndtering av gassen er avgjørende for å redusere klimautslippene.

Derfor har statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kalt utviklingen av slik teknologi Norges månelanding. Saken blitt et prestisjeprosjekt for regjeringen.

Men testanlegget er utsatt hele tre ganger - sist til 2016. Nå mener politikere og miljøbevegelsen at den endelige spikeren i kista er banket inn.

Avdelingsleder og teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, tar forbehold om hvordan situasjonen på Mongstad utvikler seg. Men han slår fast at renseanlegget på Mongstad etter all sannsynlighet blir lagt dødt dersom raffineriet legges ned. Det påvirker Stoltenbergs månelanding.

- Da er det jo ingen utslipp der lenger. Og uten noen utslippskilde så har man ikke et CO2-fangstprosjekt, sier han til Dagsavisen.

- Proppen trekkes ut

Også Høyres Nikolai Astrup spør seg om dette kan være punktum for månelandingen. Han viser til at hele ideen om et renseanlegg er tuftet på at det finnes et raffineri og mener det minst må bety at «proppen trekkes ut for planlegging av et fullskala renseanlegg». Gjerset i Zero vil imidlertid ikke avblåse all landing på månen. Han understreker at prosjektet ikke dreide seg spesifikt om Mongstad, men om å få på plass teknologien. Legges Mongstad ned, er muligheten fortsatt til stede på Kårstø.

- Der har man utslipp fra en terminal som sender gass til Europa, og som slipper ut like mye som Mongstad, sier han.

Dersom Statoil legger ned raffineriet, krever Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender at det forurensende gasskraftverket på Mongstad også må stenges.

- Prosjektet må flyttes slik at det kan rense CO2 fra eksisterende utslippskilder i industrien, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken til NTB.

Venstre-leder Trine Skei Grande er enig. Hun viser til forrige ukes nyhet om at gasskraftverket på Kårstø har stått stille i ett år, og fortsatt vil være ute av drift ett år til. Hos NTB ber hun regjeringen skrinlegge gasskraftplanene én gang for alle, droppe prestisjen og bruke rensepengene på bedre prosjekter andre steder.

Næringsminister Trond Giske (Ap) vil ifølge NTB ikke kommentere spekulasjonene om at driften kan bli stanset og at det i så fall vil bety slutten for regjeringens prestisjeprosjekt. Det ønsker heller ikke mediekontakt Morten Ek å spekulere i. Han understreker også at Statoil står fast ved sine forpliktelser når det gjelder fullskala renseanlegg på Mongstad, fram mot en investeringsbeslutning i 2016.

- Villet politikk

- Alt annet blir spekulasjoner. Hvis nedlegging var bestemt ville vi diskutert det, men vi har ingen endelige planer om å legge ned. Vi gjør alt vi kan for at selskapet og ansatte skal overleve, sier han.

Hele 8-10 europeiske oljeraffinerier i Europa har gått dukken etter finanskrisen. Råvareprisene har økt kraftig, mens prisene på produktene som selges videre, som bensin og diesel, har stått på stedet hvil. I tillegg mener Statoil at en rekke skatte- og avgiftsregler skaper ekstra utfordringer for Mongstad i europeisk konkurranse.

Norsk Industri karakteriserte i går en mulig nedleggelse av Mongstad som en villet utvikling fra myndighetenes side. De mener rammebetingelsene for oljeraffineriene er svekket gjennom særnorske avgifter og at det er dobbeltbeskatning at oljeraffineriene både skal delta i kvotehandel og betale avgifter.

Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande har selv bakgrunn fra Mongstad som prosesstekniker og klubbleder. Han oppfatter ikke nedleggingsfaren som akutt, men mener det er bra at rammebetingelsene blir påpekt.

- Skal vi ha konkurransedyktige raffinerier i Norge kan ikke norske myndigheter drive på med å dytte på dem avgifter som ingen andre har. Jeg oppfatter dette først og fremst som et varsku til politikerne om at vi ikke bare kan ture fram og late som ingenting skjer, sier Sande til Dagsavisen.

samfunn@dagsavisen.no