Innenriks

- Truer helsa vår

HASTER: Årlig dør nærmere 50.000 mennesker av antibiotikaresistente bakterier i Europa og USA. Nå må folk våkne, sier helseminister Bent Høie (H).

Feil bruk av antibiotika har gitt motstandsdyktige bakterier som innebærer en alvorlig global helsetrussel. I går fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) tilstandsrapporten som gir regjeringen råd om hvordan problemet kan bekjempes både nasjonalt og internasjonalt, på sitt bord. Høie er bekymret for at problemet på sikt vil true den norske folkehelsa:

- Vi kan komme til å oppleve at det blir vanskelig å gjennomføre kreftbehandling, hjerte- eller hofteoperasjoner som i dag er forbundet med liten risiko. Økt smittefare og dårlig immunforsvar hos mange pasientgrupper vil utgjøre en økt helserisiko, sier Høie til Dagsavisen, og fortsetter:

- Før penicillinenes tid døde folk av sykdommer vi i dag knapt ofrer en tanke. Får vi ikke kontroll over resistensproblematikken kan vi bli satt tiår tilbake i pasientbehandlingen og oppleve at fortida innhenter oss, fastslår Høie, som samtidig forsikrer at han ikke er bekymret for situasjonen i Norge på kort sikt.

- Men jeg er veldig bekymret for situasjonen internasjonalt, understreker han.

Krysser landegrenser

Martin Steinbakk fra Folkehelseinstituttet har ledet ekspertgruppens arbeid. Han mener den siste rapporten fra Verdens helseorganisasjon WHO, inneholder ny og skremmende informasjon: Antibiotikaresistens sammenlignes med terror. Samtidig viser tall at antibiotikaresistente bakterier nærmest eksploderer.

- I 2005 var under fem prosent av ecoli-bakteriene i EU/EØS-området resistente. I dag er det kun Sverige som ligger under denne grensen.

Italia, Hellas, Romania og Polen opplever store problemer, fastslår Steinbakk.

- Vi vet også at tre av fire innbyggere i Sørøst-Asia er bærere av antibiotikaresistente bakterier - det vil si én milliard mennesker. Samtidig krysser både mennesker og matvarer landegrensene oftere enn noen gang. Om noen år vil Norge ha mye større forekomst av resistente mikrober enn det vi har sett til nå, fastslår Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet.

Toppmøte i Oslo

I november skal Oslo og helseminister Bent Høie være vertskap for en ny internasjonal konferanse i regi av WHO, der formålet er å diskutere nasjonale og internasjonale tiltak for å bekjempe antibiotikaresistensen i verden. At Norge gjennom forebygging i hele matproduksjonskjeden, og restriktiv bruk av antibiotika, til nå har greid å begrense problemet her til lands, er en suksessfaktor som ifølge Høie er blitt lagt merke til.

- I tillegg har vi bedre kontroll med antibiotikabruk innenfor helsesektoren enn tilfelle er i mange andre land. I Norge er det for eksempel en selvfølge at leger ikke kan selge legemidler og tjene penger på antibiotika. I andre land er dette ikke en selvfølge, sier helseminister Bent Høie, som er sterkt engasjert i hvordan utfordringene kan løses:

- Dette er et viktig satsingsområde for meg både nasjonalt og internasjonalt, sier Høie, som samtidig understreker at mye handler om å gå riktig fram:

- Det er for eksempel ikke ønskelig å lansere nye typer antibiotika før vi har fått bukt med dagens bruk og forbruk, sier han.

kaarin.fladberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen