VIKTIG TILTAK: En elektrifisering av sokkelen var det Lavutslippsutvalget mente var viktigst. FOTO: STATOIL

Tror politikerne svikter igjen

– Ja, jeg er for klimaloven, men jeg tror ikke at den kommer til å bli fulgt opp. Det sier Jørgen Randers, som ledet Lavutslippsutvalget.

– Det blir ikke mer støtte for klimatiltak i befolkningen av en klimalov, og folk vil ikke betale for de klimatiltakene som er nødvendige. De vil ikke betale nå for et bedre klima om 30 til 50 år. Derfor vil det bli svært vanskelig for politikerne å få flertall for de nødvendige tiltakene, og derfor tror jeg at klimaloven «in the end» ikke blir fulgt opp, utdyper Randers.

Gjør som britene

Det var 20. mars i år at alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp, ble enige om at regjeringen skal fremme forslag til en klimalov i løpet av inneværende stortingsperiode.

Storbritannia fikk sin klimalov allerede i 2008, og også Danmark og Finland har vedtatt egne klimalover.

Ved en slik lovfesting av klimamålene vil alle vite hvem som må kutte i utslippene av klimagasser, og hvor fort dette skal skje. Men selv om Randers «absolutt er positiv til prinsippet», tror han altså ikke på gjennomføringen av det.

– Jeg tror vi kommer til å gjøre som land som ikke klarer å oppfylle Kyoto-avtalen, og som bare melder seg ut, sier Randers.

Canada varslet at de ville trekke seg fra denne globale traktaten om begrensninger i utslippene av klimagasser, i desember 2011.

Bakgrunnen for Randers´ skepsis er hva som har skjedd etter at Lavutslippsutvalget la fram sine konklusjoner i 2006. Eller heller hva som ikke har skjedd.

LES OGSÅ: 13.000 underskrifter for klimaloven

Trodde på handling

– Teknisk sett er det ikke noe problem å kutte de norske utslippene av klimagasser med 70 prosent. Det var ikke noe problem i 2006 og det er ikke det nå. Men det er dyrere enn å gjøre ingenting, og da ender det følgelig med at det gjøres lite, sier Randers.

Da Lavutslippsutvalget la fram sitt forslag om 15 tiltak for utslippskutt, var det ingen som snakket om behovet for en klimalov.

– Vi regnet med at Stortinget ville vedta de 15 tiltakene, sier Randers.

Så skjedde ikke.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Mistet troen

– Det som virkelig har fått meg til å miste troen, er at Stortinget ikke har krevd at alle nye anlegg på norsk sokkel skal elektrifiseres. Det er ikke til å tro, for det koster nesten ingenting. En slik elektrifisering er det viktigste vi anbefalte i 2006, sier Randers.

En videreføring av karbonfangst og -lagring for store punktutslipp slik som Kårstø, Mongstad, Melkøya og Brevik, var nummer to på prioriteringslista, mens en utfasing av bensin- og dieselbiler kom deretter.

– Det eneste området hvor vi har sett en viss positiv utvikling, er økningen i antallet energieffektive og elektriske biler, konstaterer Randers.

LES OGSÅ: Krfu frykter klimalov med Siv-slagside

Satser på eksperter

Nylig deltok Randers på en workshop på invitasjon fra Anders Wijkman, leder av Miljömålsberedningen, som nå utreder om også Sverige bør få en klimalov.

– Vi har planlagt flere workshops med internasjonale eksperter, og vi har et stort antall sakkyndige som deltar i arbeidet. De representerer fagforeningene, næringslivet, jordbruket, akademia, sivilsamfunnet og andre. Vi har også knyttet til oss flere ledende klimaeksperter, både naturvitere og økonomer, opplyser Wijkman.

30. juni skrev Dagsavisen at den norske regjeringen har bestemt seg for å lage den nye klimaloven på egen hånd, uten å sette ned et eksternt utvalg til å ta seg av denne jobben.

Det har ført til reaksjoner fra både miljøvernere, stortingsrepresentanter og advokater. De viser til at det vanlige er at det nedsettes eksterne utvalg ved arbeidet med omfattende lover.

Stoler på direktoratet

– I de aller fleste tilfellene er jeg enig i at det bør nedsettes eksterne ekspertutvalg. Lavutslippsutvalget var jo nettopp det, og vi var nok til en viss hjelp på det tidspunktet, sier Randers.

– Men min konklusjon når det gjelder klimaloven, er at dette klarer Miljødirektoratet på egen hånd. Det er et førsteklasses direktorat med en «track record» som gjør meg helt ubekymret for å overlate jobben til dem.

– Hvor mye ville det kostet å gjennomføre Lavutslippsvalgets tiltak i stedet?

– 10 milliarder kroner i året. 2.000 kroner per nordmann.

PORTRETTET: - Noen trodde jeg var ansatt for å stå og smile