Troen på en flat jord

Stadig flere sverger på at jorda er flat. Hvorfor gjør de det?

Av: Martin Huseby Jensen/ABC Nyheter

– Hadde Obama kommet på TV og sagt at jorda er flat, ville hele verden akseptert det i løpet av noen dager. Egentlig skremmende hvor lett det er å manipulere en hel verden.

Ordene er Christian Paaskes. Han tror at jorda er flat. Han skal vi høre mer fra om litt, men først se for deg at du en dag blir fortalt at verden ikke er som du trodde. At alt er opp-ned, slik McArthur's Universal Corrective Map of the World hevder.

For noen er ikke dette den store løgnen. Det finnes flere av dem. Den største løgnen av dem alle er at jorda ikke er rund. Den er flat. De som tror på dette, blir stadig flere (se faktaboks nederst i saken).

For 500 år siden traff Christofer Columbus det amerikanske kontinent. I skolen er vi fortalt at toktet over Atlanterhavet skjedde for å bevise at jorda er rund. Det er bare en myte, skriver Christian Science Monitor. For de trodde ikke at jorda var flat. De fleste, i hvert fall de med utdanning, var av den oppfatning at jorda var rund.

Allerede for 2.300 år siden erklærte filosofen Aristoteles at jorda er rund. Det kunne han gjøre fordi han så hvordan stjernehimmelen endret hvordan den så ut avhengig av avstanden fra ekvator, skriver Illustrert Vitenskap.

Les også: 10 populære konspirasjonsteorier

Så hvordan har det seg at vi over 2000 år senere finner stadig flere folk rundt om i verden som tror at jorda er flat?

ABC Nyheter har snakket med to nordmenn som tror det. De er åpne og energiske i sine fortellinger.

– Mest av alt gjør det meg trist, sier astrofysiker Peter Laursen til ABC Nyheter, og legger til:

– En ting er at bevegelsen eksisterer, men jeg blir trist fordi de får så mye oppmerksomhet.

Psykolog Per Espen Stoknes mener det å stille spørsmål ved konstruerte sannheter i prinsippet kan være en god ting, men han har likevel sine reservasjoner.

– Kanskje mange i flat jord trenger å være blant outsidere i samfunnet, og derfor tiltrekkes til denne «sekten»?

(Saken fortsetter under grafikken)


Det måtte ha klikket

For to år siden åpenbarte det seg for Christian Paaske. Etter å ha hørt en lærer han har stor respekt for snakke om flat jord, begynte han å undersøke påstandene.

– Jeg tenkte at det måtte ha klikket for ham. Det er absurd å mene noe slikt, men så tenkte jeg at når en så smart person kan tro på det, må jeg gå gjennom argumentene hans. Enten tar han feil, eller så tar jeg feil. Argumentene var knusende.

I dag er han sikker i sin sak. Men å bryte gjennom i diskusjoner med et utsagn som strider mot vedtatte sannheter, er ikke lett.

– Er det ikke mulighet for at det er selve bevegelsen som blir manipulert?

– Jo, jo, så absolutt. Det gjør den jo. Hele feltet av konspirasjonsteorier, selv om flat jord skiller seg ut, er infisert av falsk informasjon, slår Paaske fast.

Han forteller at innad i bevegelsen er det oppstått fraksjoner hvor det er konflikter. På den ene siden er den kristne som viser til Bibelen. På den andre står de som forsøker å benytte seg av vitenskapen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For to år siden trodde Christian Paaske at jorden var rund. Slik er det ikke lenger nå. Foto: Privat

Avhengige av trygghet

Han forklarer at logikken er det lette, men det som er vanskelig er konsekvensene av det Paaske mener er sannheten. Han opplever konsekvensene som farlige fordi folk føler seg truet. Særlig det etablerte maktapparatet gjør det. Blir flat jord en etablert sannhet, gjør det myndighetene til kriminelle. Da har menneskene aldri vært på månen, understreker han.

– De aller fleste mennesker har behov for trygghet, og har da et avhengighetsforhold til sin virkelighetsoppfatning. For de fleste er flat jord truende, og det blir ofte bare dårlig stemning ved å ta opp temaet.

Christian Paaske mente teoriene om at jorda er flat var galskap, så begynte å lese seg opp. Nå er han overbevist om at teoriene er riktige.

– Hva har det gjort med deg?

– Jeg har mistet venner på grunn av dette. Familien er heller ikke like begeistret. Jeg har en bror som synes det er festlig, mens andre får helt hetta. Det er reaksjoner jeg overhodet ikke var forberedt på eller forestilte meg. Det kommer en storm av protester når jeg legger ut ting på nettet.

Han forteller at en viktig erkjennelse gjennom disse to årene er at ingen kan overbevises mot sin vilje. Uansett hvilke ugjendrivelige beviser som legges på bordet, har det ingen effekt dersom viljen til å innta et slikt synspunkt ikke er tilstede.

– Jeg er blitt mer forsiktig. Kunnskap kan også være farlig. Den kan forstyrre folk. Jeg er mer tilbakeholden og forsiktig. Selv om jeg stiller til intervju. Jeg synes det er en enormt viktig sak, og derfor vil jeg fortsatt uttale meg om flat jord til dem som spør.

Så hvorfor er det så viktig sak for ham?

– Slik jeg ser det er verden styrt som en saueflokk. Makthavernes fremste ideologiske redskap for kontroll har gjennom det meste av historien vært religion. Med økt utdanning ble det behov for en mer avansert mytologi. Den religiøse virkelighetsoppfatningen ble skiftet ut med den vitenskaplige. Flat jord er viktig fordi det effektivt punkterer denne destruktive ideologiske ballongen. Det er moderne religionskritisk.

Mener dogmene ikke stemmer

Paaske viser til at alle lar seg styre av en programmering. Som at verden er styrt av fire dogmer; big bang, evolusjonen, gravitasjon og at jorda er ei kule.

– Dogmene er ikke vitenskapelig, slår han fast.

– Ingen var til stede og observerte big bang. Å hevde dette som en sannhet er minst like spekulativt som å påstå at Gud skapte jorda på sju dager. Det er ren mytologi. Det finnes ingen empiri om gravitasjon, fordi den ikke finnes.

– Hva med tidevannet?

– Jeg vet ikke. Men det skyldes neppe at månen skal ha en magnetisk kraft på vannmassene på jorda. Vi har ikke svaret på alt. Tidevannet skjer ikke i innsjøer eller ferskvann. Det skjer kun i saltvann. Det kan være at havbunnen beveger seg.

Så hvordan ser jorda ut? Altså den flate. Paaske forteller at den ser ut som en pizza. Og at Antarktisk er en iskant som omgir den flate jorda. Over er en glassklokke.

– Hvem er det som har laget glassklokken?

– Det er Gud eller en intelligent skapelse som har laget den. Det er den største bløffen – at verden er virkelig. Verden er en konstant strøm, en konstant bevegelse. Skrur du av strømmen på datamaskiner, er det ikke noe Internett. Stopper energien, er det ingen verden. Livet er som et dataspill, men så godt laget av vi alle tror det er virkelig.

Paaske argumenterer. Han argumenter for at en glasskuppel er like realistisk som at jorda er ei kule. Han argumenterer for at menneskeheten aldri har vært i verdensrommet. For at det på den andre siden av ismuren er ukjente landområder. Ukjente intelligente arter. Han argumenterer for at menneskene er langt fra eneste intelligente vesenet på vårt eksistensplan. Han argumenterer for at enkelte oppfinnelser stammer fra disse. Som fiberoptikk.

– Hva sier du til dem som hevder du har en skrue løs?

– Jeg er følsom for å bli diagnostisert - det er en hersketeknikk. Det er utrolig usaklig, folk forstår ikke hvor destruktivt det er, sier han. Paaske forteller om løgner og bedrag mennesker fremstilles for, men som han har klart å se gjennom. Men nesten ingen har han klart å overbevise. Selv blant såkalt alternative hvor det jevnt over er en viss takhøyde for å tenke utenfor boksen, bakker de fleste ut når det kommer til at jorda er flat. Det blir for sterk kost.

– Er ikke folk med på det, er jeg ikke misjonær - jeg forsøker ikke å dytte det på folk.

– Blir det ikke ensomt?

– Nei. Det blir produsert videoer om flat earth på YouTube hver eneste dag. Dette er ikke noe jeg er alene om i det hele tatt.

(Saken fortsetter under) 

– Det handler om identitet

Psykolog og filosof Per Espen Stoknes sier til ABC Nyheter at det for oss alle handler om identitet. Kunnskap gjør noe med selvet, sier han.

– Vi bygger identitet ut fra hvordan vi tenker om oss selv. Den sier noe om forholdet ditt til samfunnet. Denne identiteten, om det er som tannlege eller nasjonalist eller vegetarianer, utvikles rundt kunnskapen vi har, sier han.

Vi kan trygt si at det i dag er hinsides enhver rimelig tvil at jorda er rund.

Men på et eller annet tidspunkt glemmer vi de forhandlingene vi har gjort med de rundt oss. Den kunnskapen vi har er nå blitt virkeligheten. I begynnelsen er det både friskt og fint med ny kunnskap, men veien videre til fundamentalisme begynner broleggingen her, mener han.

(Saken fortsetter under bildet)

Per Espen Stoknes forteller at det er viktigere å kunne motbevise enn å bevise en vitenskapelig teori. Foto: Martin Huseby Jensen

Ser vi på flat jord-bevegelsen, mener han at det å kunne stille spørsmål ved alle konstruerte sannheter i prinsippet kan være en god ting. Det reiser spørsmålet om hvor grensen for sikker kunnskap går.

På et tidspunkt gikk empiriske realister opp og avskrev kreasjon som en bløff. For det er ikke slik at noen vitenskapelig teori lar seg bevise 100 prosent, det er viktigere å motbevise en teori enn å bevise den. Men klarer man ikke mot-bevise teorien, styrkes den.

– Det er korrekt at det ikke er logisk endelig bevist at jorda er rund, men det er et overveldende antall observasjoner som støtter dette. Vi kan trygt si at det idag er hinsides enhver rimelig tvil at jorda er rundt, forklarer han.

Da den tidlige naturvitenskapen reduserte alt til partikler og blinde mekanismer, strippet de også verden for undring. Det åndelige forsvant.

– Hos noen slår da hjernen krøll. Man blir stående igjen og tenke at det tross alt må være mer. Man må finne nye ting å undres over når verden blir redusert til en mekanisk klokke, sier Stoknes som mener at flat earth kan ses på som et forsøk på å etablere en ny plass for undring og for fantasi.

Den ene sannhet

I dokumentaren «Behind the curve» forsøkes teoriene om at jorden er flat å bekreftes gjennom vitenskaplige forsøk, men i stedet svekkes disse. Dette møtes med behovet for å dikte opp nye fortellinger, som blir tydelige gjennom utsagn som «That's interesting» og nye potensielle spor for å kunne bekrefte teorien lanseres.

Cherry picking, kalles dette i akademia. Å finne enkelte ting blant undersøkelsene som kan bekrefte tesen.

– Jeg har ikke behov for å springe etter dem og si at de er tullete, sier han og utdyper litt senere at:

– Hvis du ønsker å fremme forandring hos andre, så kan vi ikke bare erklære at de tar fullstendig feil og jeg har den ene sannheten. Da skaper vi bare avvisning.

Faren ligger ikke i at noen har uvanlige eller rare forestillinger. Det er viktig med et mangfold av tro og tanker. Men faren oppstår når en tro går over i fundamentalisme, forteller psykologen.

– Det skjer når noen bikker over fra å tenke og tro om virkeligheten, til å si at dette er slik den ene og sanne realiteten er og som alle andre må ta til seg. Og at denne troen derfor rettferdiggjør sterke handlinger i forsvar av det de tror på. Annerledes tenkende må da bekjempes. Mennesket er lett å smitte for slik fundamentalisme, sier han og viser til heksebrenningen i middelalderen eller korstogene. Målet helliger alle midler i en «oss mot dem-situasjon».

Å finne tilhørighet i grupper er viktig for alle mennesker. Kommer man ikke inn i flokkene som ung, kan dette henge igjen i ens identitet; «Jeg er en outsider, jeg er annerledes». Ofte, gjenskaper vi mønster fra tidligere også i voksen alder.

– Er du barnet som brukte humor og latter for å fjerne spenningen hjemme, er det sannsynlig at du også gjør dette om to kolleger eller ledere på jobben går i tottene på hverandre. Trangen til å gjenta slike mønster finnes hos oss alle. Kanskje mange i flat jord trenger å være blant outsidere i samfunnet, og derfor tiltrekkes til denne «sekten»?

Utdanning påvirker lite

Er det sånn at mer utdanning og mer kunnskap alltid hjelper folk til å bli enig med vitenskapen? Nei, svarer Stoknes. Studier tilsier at utdanning ikke alltid har noe å si. Den amerikanske forskeren Dan Kahan gjennomførte en studie som viser at selv med mer utdanning, vil enkelte hevde at klimaendringene ikke er menneskeskapt, selv om dette er vitenskapelig bevist. Deres identitet overstyrer faktaene. Hvis det er en konflikt mellom de verdier og tanker som jeg-et tror på, og de fakta som vitenskapen kommer med, så vil ofte fakta tape.

– Det er ikke mangel på kunnskap i flat jord-bevegelsen. Kunnskap er i seg selv ingen vaksine mot å bli dratt inn i kraftfulle fortellinger, dersom disse passer bedre med den du ønsker å være, enn hva fakta gjør.

Den britiske filosofen Nikk Effingham ved Universitetet i Birmingham har skrevet denne artikkelen om hvordan å argumentere med de som tror jorda er flat.

Ekstrem nysgjerrighet

Det er ikke så mange som ønsker å stå fram som en troende. Norge er et lite land, og temaet er kontroversielt.

Tor Jacobsen er en av få som har svart på vår henvendelse.

Han er en av to moderatorer i Facebook-gruppen Official Flat Earth Norway, som i skrivende stund har 295 medlemmer.

Jacobsen forteller at han til daglig jobber som grafisk designer og nettutvikler. Trangen i søken etter svar på spørsmål er ekstrem, forteller han.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle begynne å tro på flat earth. Jeg oppsøkte teorien for å latterliggjøre. Hva slags idioter er det som tror på dette? spør han retorisk. Men så snudde det.

Heller ikke Jacobsen kommer utenom skeptiske blikk og hoderystende venner.

– Jeg er sikker på at 99 prosent av dem jeg snakker med, sier vi tar feil. Det de glemmer, de som tror at jorda er rund, er at vi var som dem, sier Jacobsen.

Troen på at jorda er flat, ble fast for ett år siden. Det var flere ting som fikk Jacobsen til å endre holdningen. Både vitenskaplig og observasjoner han selv har gjort.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Troen på at jorda er flat begynte for Tor Jacobsen som en jakt på argumenter for å avvise bevegelsen. Så ble han med i den. Foto: Privat

Gjengs tilbakemeldinger fra både Paaske og Jacobsen er at folk ofte blir sinte når temaet tas opp. Jacobsen forteller at han aldri har opplevd folk bli så sinte som når han lufter tema. Særlig folk som er glade i ham reagerer slik. Derfor er han også varsom med hva han sier.

Han poengterer at journalisten må huske hvor han kommer fra, hvor de som tror på flat earth kommer fra. Dette er folk som ikke tror på mediene, på vedtatte sannheter, men som går ut og tester påstandene.

– Dette kommer til å bli en debatt snart. Det fortjener en debatt. Uten at vi latterliggjør hverandre, påpeker Jacobsen.

Vitenskapen

– Men er det ikke akkurat dette vitenskapen handler om, å utfordre det etablerte?

Vi er tilbake til Peter Laursen. Astrofysikeren.

– Helt klart er det dét vitenskapen handler om, men denne bevegelsen handler ikke om vitenskap. De bryter alle regler for hvordan vitenskapelig forsøk skal gjennomføres. Folkene i bevegelsen er som mange andre, de forsøker å forstå det som er rundt dem, sier astrofysiker Peter Laursen ved Universitetet i København.

– De «cherry picks» resultater som passer deres verdensbilde.

Laursen mener at når folk etablerer stor kunnskap innen et felt, vil de fremstå som eksperter hos lekfolk, uansett om de tror på dem. Og dermed finner ekspertene en plass i samfunnet.

Det er ikke slik at vi forstår hvorfor jorda er rund, men det er nettopp det vi tror på, en rund planet. I hvert fall de aller fleste av oss. Laursen sier at jo, vi skal ikke tro alt vi blir fortalt, men om flat earthers klarer å bruke sin overbevisning til få andre til å endre oppfatning, bekymrer det ham.

– Vi har vært for dårlige til å kommunisere resultatene våre. Minst like viktig er hvordan vi er kommet fram til disse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Astrofysiker Peter Laursen har skrevet den populærfysiske artikkelen «The Big Bang - an eyewitness account» som han har vunnet pris for. Foto: Martin Huseby Jensen

Laursen forklarer at innen fysikken kan man ikke bevise noe. Gravitasjonen, som de flate jordboerne argumenterer, kan ikke bevises. Du kan kun skape en modell, som beskriver forskjellige aspekter ved verden. De passer kanskje ikke sammen, men beskriver verden.

– Gjennom forsøk kan du få modellen bekreftet eller avkreftet, men du kan aldri si håndfast at «det er slik det er». Akkurat som med gravitasjon.

– Og så er det nettopp det å stille spørsmål ved ting, stiller du spørsmål ved alt - så kommer du ingensteds. Selv om vi ikke alltid kan være sikre på ting, så tar vi det for sannheter. Som at jorda er rund, sier Laursen.

Akkurat dette snakket også Stoknes om. Gravitasjon er spesielt. Newtons teori om gravitasjon er blitt fornyet. Den viste seg å ha mangler.

– Men de beskriver fortsatt hvordan gravitasjonen virker i hverdagen og er i så måte en god modell, men i ekstreme tilfeller fungerer den ikke.

Kan være farlig

En av vitenskapens stor utfordringer er ifølge Laursen balansegangen mellom å fremstå ærlig og troverdig på den ene siden, og på den andre siden forklare folk hvordan ting henger sammen. Begge deler er kompleks, på hver sin måte.

– Gjennom forsøk kan vi få en modell bekreftet eller avkreftet, men du kan aldri si «slik er det» med 100 prosent sikkerhet. Vi er alltid åpne for at verden kan være annerledes enn vi tror, men visse ting er vi sikre på. Derfor gir det heller ingen mening å stille spørsmål ved disse, for da kommer man ingen vei. Som at jorda er rund.

Problemet er at om flat earthers får for mye oppmerksomhet, vil vanlige folk begynne å stille spørsmål ved for eksempel om klimaendringene er menneskeskapt, mener astrofysikeren:

– Media har et stort ansvar her. Jeg forstår at det er en god historie, men å gi de som tror på flat jord oppmerksomhet gjør flere folk oppmerksomme på bevegelsen og kan få dem til å begynne å tro.

Dette bekymrer ham. For gjør de det, blir det lettere å avfeie andre ting.

– Det gjør det mulig for en politiker å si at han kan si at det som ikke passer hans profil er falske nyheter. Flat earthere er ikke vitenskapsfolk, men får de like mye taletid som folk som vet hva de snakker om blir det lettere for mektige folk å avskrive sannheter som falske nyheter. Det er en av grunnene til at jeg blir trist. Og det er farlig.

Denne saken ble først publisert på ABC Nyheter

 

Noen flate jordboere-tall fra USA:

• 5 prosent av amerikanere mellom 18 og 24 år tror jorda er flat. Men er tvilende.

• 4 prosent av den yngste aldersgruppen er sikre på at jorda er flat. 2 prosent totalt er også sikre. Altså omtrent 6,5 millioner mennesker.

• For de som er sikre på at jorda er flat, er det likt mellom demokrater og republikanere. Begge grupperingene stiller med 2 prosent.

• Blant de som tror på en flat jord, men som er i tvil er tallet 3 prosent blant demokratene og 1 prosent blant republikanerne.

• Blant kvinner og menn er det 2 prosent som er tvilende til at jorda er flat, selv om de alltid har trodd dette.

• Blant de som er bestemt i troen er 3 prosent kvinner og 1 prosent menn.

• Flest med inntekt under 40.000 dollar er faste i sin tro på at jorda er flat, mens i den mindre sikre gruppen finner vi flest med inntekt på mellom 40.000 og 80.000 dollar.

• 7 prosent av amerikanerne er ikke sikre på hva de skal tro.

Kilde : YouGov

 

Noen av tingene bevegelsen mener er bevis på flat jord:

○ Horisonten er alltid flat, med unntak av bilder tatt av NASA eller myndighetene. Disse mener de er opplagt forfalsket.

○ Om jorda var rund og ble kastet gjennom verdensrommet, ville det vært bevegelse i vannet, men det holder seg flatt.

○ Om jorden var rund, ville helikopter bare henge stille i luften og vente på at destinasjonen kom til dem.

○ Om jorden var rund måtte piloter kontant justere kontrollpanelet sitt så de ikke flyr ut i verdensrommet.

○ Om det fantes milliarder av stjerner på nattehimmelen (hvilket de ikke tror) ville himmelen være full av lys.

Kilder: Metro og Forskning.no