Trenger ny teknologi for å redde klimaet

- Det er fullt mulig for Norge å redusere sine utslipp fra om lag ti tonn til mellom ett og to tonn CO2-ekvivalenter per innbygger, men dette forutsetter store gjennombrudd knyttet til teknologiutvikling, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Denne teknologiutviklingen må blant annet skje:

* I prosessindustrien, for å få redusert utslippene ved produksjon av blant annet sement, mineralgjødsel og aluminium.

* Slik at karbonfangst- og lagring blir mulig, ved minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg innen 2020.

* Gjennom utvikling av drivstoff og kjemikalier som er biologisk basert, for eksempel med utgangspunkt i matavfall, trevirke, tare eller alger.

Forskningsrådet er enig med Miljødirektoratet i at veien til lavutslippssamfunnet går via ny teknologi.

- Vi er innstilt på å styrke forskningen som bidrar til slik teknologi, sier administrerende direktør Arvid Hallén.

- Fortsatt mulig

I mars slo Miljødirektoratet fast at tiltakene som så langt er iverksatt for å få ned utslippene av klimagasser, på langt nær er tilstrekkelige. Det gjenstår fortsatt et gap på åtte millioner tonn mellom hva som er politikernes mål, og hvor store utslippene ligger an til å bli, i 2020.

Samtidig understreket Miljødirektoratet at det fortsatt er mulig å nå dette målet, selv om det kan bli krevende.

Klimatiltakene som de borgerlige partiene er blitt enige om i budsjettet for 2015, vil sannsynligvis ikke bidra til å krympe dette gapet i stor grad. Tvert imot frykter Cicero Senter for klimaforskning, at utslippene av klimagasser kan øke på nytt neste år. Dette gikk fram av en artikkel i Dagsavisen tirsdag.

Miljøstiftelsen Zero og Miljøpartiet De Grønne har sluttet seg til rekken av kritikere av budsjettforliket. Heller ikke de tror at klimamålet i 2020 vil bli nådd, hvis regjeringen fortsetter på samme måte.

Arvid Hallén er ikke like negativ.

- Det skjer veldig mye på dette området, etter at det i en del år er blitt satset på forskning som kan føre til lavere utslipp og et mer bærekraftig samfunn. En videre opptrapping av innsatsen, vil få betydning allerede fram mot 2020, sier han.

Regjeringen har foreslått å øke forskningsbudsjettet fra 27,9 milliarder kroner i år, til 30 milliarder kroner neste år. «Et sterkt forskningsbudsjett» har Hallén tidligere sagt om denne økningen. Nå mener han likevel at det er nødvendig å øke budsjettet med ytterligere 1,1 milliarder kroner i 2016. Om lag en tredel av dette beløpet bør gå til å styrke klima- og miljøforskningen, mener han.

Satsing

Disse pengene vil Forskningsrådet blant annet bruke forskning som kan føre til «en ny energimiks».

- Verdens økte behov for energi gjør det nødvendig å investere mer i miljøvennlige løsninger for å holde den globale temperaturøkningen innenfor togradersmålet. Viktige satsingsområder for Norge er energi­effektivisering, fleksible energisystemer, solceller, offshore vindkraft, bioenergi og CO2-håndtering, argumenterer Forskningsrådet i budsjettdokumentet «Store satsinger».

- Både Norge og verden må sette inn mye for å få til en ny energimiks så fort som mulig. Behovet blir større og større nær sagt dag for dag, sier Hallén.

- Norge er et lite land, kan vi ikke i stedet bare avvente resultatene av all den klimaforskningen som foregår i større utland?

- Vi vil ha ekstremt stor egennytte av å være i spissen for de viktigste forskningsområdene. Det er også moralske og solidariske argumenter for at vi må gjøre det vi kan forskningsmessig i denne sammenhengen, svarer Hallén.