– Trenger all mulig støtte

– Nå er det krisestemning. Bønder ringer oss og gråter, sier Merete Furuberg, leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, til Dagsavisen.

– Dette er en veldig tøff situasjon for matprodusentene. De trenger all mulig støtte, legger hun til.

Les også: Dale åpner for å reforhandle jordbruksoppgjøret etter tørkesommer

Ber om importstopp

Bønder over hele Sør-Norge er hardt rammet ov fôrkrisen som har oppstått etter den verste tørkesommeren siden 1947.

Furuberg mener fôrkrisen krever en nasjonal dugnad, og foreslår blant annet full stans i importen av kjøtt.

– Vi må kunne kalle dette en unntakssituasjon. Derfor bør vi stoppe å importere kjøtt en periode. Denne dugnaden bør både matkjedene og myndighetene som tar beslutninger om import være med på, sier hun, og utdyper.

– Matkasting er det verste som finnes. Vi må spise opp det ekstra kjøttet som blir nå, når det blir nedslakting på grunn av fôrmangel. Nå som det er tørke i mange andre land, vil det være behov for maten der også. Dette handler om både nasjonal og internasjonal solidaritet, sier Furuberg.

Hun oppforder også bønder til å vente i det lengste med å slakte mordyr.

– Det tar tre-fire år, alt etter dyreslag, å bygge opp en ny besetning. Derfor er det bedre, hvis man må slakte, å heller slakte avkommet tidligere enn mann ellers ville gjort. Men da må vi få avsetning på kjøttet, sier hun.

Les også: Brannmann døde under slukningsarbeid

Kriseorganisering

Fredag forrige uke møttes Norsk bonde- og småbrukarlag og Norges Bondelag til et møte om den alvorlige situasjonen.

Furuberg mener krisen gjør at det kan bli nødvendig med en reforhandling av deler av jordbruksoppgjøret.

– Hva innebærer det?

– Det må vi komme tilbake til. Vi må ha hele jordbruket med på dette. I en krisesituasjon er jeg sikker på at vi skal klare det, sier Furuberg.

Møtet mellom Norsk bonde- og småbrukarlag og Norges Bondelag fredag var ett av en serie krisemøter gjennom uken.

– Det har kommet opp en rekke problemstillinger. Blant annet har vi hatt et samordningsmøte mellom de ulike faglagene. Det har vi blitt enige om å sette en kriseorganisering. Vi vil håndtere ulike elementer av dette internt, og ta avgjørelser til det beste for medlemmene, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Barnes, til Dagsavisen.

Han vil ikke kommentere om det kan bli nødvendig med en reforhandling av jordbruksavtalen.

– Jordbruksavtalen for 2018 ble vedtatt i fjor. Vi forholder oss til den, sier han.

Les også: Nå fjernes fôrtollen

– Tøft for psyken

Ståle Hansen (42) er blant bøndene som er hardt rammet av krisen. Han driver med kjøtt- og kornproduksjon i Aurskog Høland i Akershus, og har tidligere fortalt NTB at han frykter å måtte sende dyr til slakt på grunn av fôrmangelen.

– Det har vært tøft for psyken. Vi er ikke vant til å ha det sånn, sier Hansen til Dagsavisen.

Hansen anslår at han har mellom 130 og 150 dyr når det er fullt. 50 av disse er morkyr.

Hansen forteller at han allerede har vært nødt til å slakte noen dyr.

– Vi prøver så langt det går ikke å slakte flere. Vi blir nok nødt til å redusere en del, men vi venter i det lengste, sier Hansen, som forteller at han er helt avhengig av hjelp fra nabobønder.

– Uten støtte fra gode kollegaer hadde dette vært ekstra tungt, sier han.

For en drøy uke siden innførte landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) en rekke hastetiltak for å hjelpe bøndene. Ett av disse er at tollen på høy og halm ble satt ned fredag.

Alle som importerer eller omsetter fôr skal være registrert hos Mattilsynet. Ifølge tilsynet har rundt 30 nye registrert seg som fôrimportører den siste måneden, men det er ikke klart om alle disse skal importere grovfôr som høy og halm, skriver NTB.

– Jeg synes ikke noe om å åpne tollgrensene. Det er det letteste å gjøre, for det finnes i fôr i andre land heller. Jeg ønsker meg økonomisk kompensasjon, ettersom vi nå blir nødt til å kjøpe mer kraftfôr. Å kjøpe fôr fra utlandet gjør dessuten at vi risikerer smitte fra andre deler av verden som vi har vært skånet for, sier Hansen.