Therese Einarsson var verge for en afghansk mindreårig asylsøker som kom til Norge da han var 15. Like etter guttens 16-årsdag fikk han avslag på søknaden, men midlertidig opphold til han blir 18 år.

Tredobling av tidsbegrensa tillatelser

UDI brukte 13 måneder på å behandle asylsøknaden til en 15 år gammel afghansk gutt. Da vedtaket kom, var gutten 16 år – og fikk kun opphold til han ble myndig. – Det er lett å bli konspiratorisk, sier guttens verge.

 

– Jeg forventer ikke lenger at afghanske barn får opphold i Norge. UDI har erklært flere områder i landet for trygge og tar større grad i bruk tidsbegrensa tillatelser. Dette tøyer grensen for hva vi kan gjøre innenfor barnekonvensjonen, forteller verge Therese Einarsson.

De fem siste månedene har UDI tredoblet bruken av tidsbegrenset opphold for barn mellom 16 og 18 år sammenlignet med hele fjor. Det rammer i hovedsak afghanske barn.

Einarsson har vært verge for et av dem:

Les også: Barna spør oss: "Får vi ikke være i Norge likevel?"

Helt knust

En 15-årig gutt flyktet fra Afghanistan, og ved hjelp av menneskesmuglere kom han i fjor vår til Oslo. Etter ankomst ventet han fem måneder på asylintervjuet. Så tok det nye åtte måneder før UDI fattet et vedtak.

Seks uker etter guttens 16 årsdag kom beskjeden: Han får et tidsbegrenset opphold til han blir 18 år. Da er det ikke mulig å fornye tillatelsen. UDI mener gutten ikke har en annen oppholdsgrunn i Norge enn at han ikke har forsvarlig omsorg i hjemlandet.

– Han er helt knus. Han bare gråter. Han sier at han like gjerne kan dø nå, for hvis han blir returnert, kommer han likevel til å dø. Han har ikke noe nettverk, ingen å bo hos i Afghanistan, sier Einarsson.

Det er vanlig at behandlingstiden i UDI er lang, men ikke så lang, sier Einarsson. Hun legger til at gutten kom før de store ankomstene begynte og før bruken av midlertidige tillatelser eskalerte.

– Det er lett å bli konspiratorisk når vedtaket kommer så kort tid etter hans 16-årsdag. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Hvis målet er å gi flest mulig avslag, passer det veldig fint at saksbehandlingen er lang i UDI, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tredoblet

Tidsbegrensa tillatelser som ikke kan fornyes, har siden 2009 vært gitt til mindreårig asylsøker mellom 16 og 18 som ikke har krav på beskyttelse.

Tidligere har det ikke vært vanlig å gi midlertidig opphold til dem som er under 17 år, selv om loven åpnet for det.

De siste månedene har UDI skjerpet bruken av denne type tillatelser: I perioden januar til mai har UDI gitt 32 tidsbegrensa tillatelser av 685 tiltak. 27 av disse er fra Afghanistan. 14 av tiltakene ble fattet bare i mai.

Til sammenligning ble det i hele fjor gitt 15 tidsbegrensa tillatelser av 1165 tiltak mot enslige mindreårige. Av dem som fikk midlertidig tillatelse, var 10 fra Afghanistan.

– Vi ser at ungdom som ville fått beskyttelse tidligere, ikke lenger får det. At det er en tredobling, er betenkelig, sier Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen.

Les også: – Blir syke av midlertidighet

Peker på tre forhold

De mener økt bruk av tillatelsen skyldes tre forhold:

UDI lener seg kun på medisinsk undersøkelse: Tidligere mente UDI at aldersundersøkelser ikke kunne konstatere presis alder, men var ett av flere moment for aldersfastsettelse. Nå er praksis endret til at medisinsk aldersvurdering er den mest objektive og faglig begrunna vurderingen og er det mest tungtveiende i fastsettelse av alder.

Norge har erklært en rekke områder i Afghanistan for trygge: Dette står i motstrid til UNHCRs rapport fra april, som stadfestet at volden øker i landet og at antall sivile ofre i 2015 var det høyeste på flere år.

UDI tror ikke unge blir forfulgt og tvangsrekruttert til Taliban. UNHCR mener imidlertid tvangsrekruttering skjer av alle parter i konflikten.

– Saksbehandlere lener seg på informasjon fra landinfo, og vi opplever at de i asylintervju hevder det ikke foregår tvangsrekruttering til Taliban. Det er vanskelig å høre når du sitter sammen med en ungdom som har opplevd det – og flykta fra det, sier Johanssen.

Hun legger til at hun imidlertid har sympati for saksbehandlerne i UDI:

– Ut fra asylpolitikken denne regjeringen fører og de endringene vi nå ser, ser jeg ikke bort fra at de blir detaljstyrt, sier hun,

Les også: Bekymret for barna

I det skjulte

I forbindelsen med asylforliket på Stortinget, foreslo regjeringen at midlertidig opphold skulle gis alle barn som ikke har krav på beskyttelse. Det fikk de ikke flertall for. Vergene mener regjeringen selv uten denne innstramningen har gjort det svært vanskelig for enslige mindreårige:

– Regjeringen har igjennom sine føringer til UDI allerede i det skjulte innført flere tiltak som er med på å begrense antallet enslige mindreårige som får beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag i Norge i dag. Det er kritikkverdig, sier Johannessen.

– Vi ser et mønster hvor det i sum er svært vanskelig for afghanske mindreårige å få opphold. Mye skjer i det skjulte. Hvorfor er det ikke offentlig informasjon om at man har endret praksis med tidsbegrensa tillatelser? spør Einarsson.

Les også: Slik øker antallet mindreårige asylsøkere fra Aghanistan

Tøft for barna

Det er belastende for barna å få tidsbegrensa opphold:

– Det sliter på psyken å se venner bli plassert, mens du selv sitter alene tilbake, sier Einarsson.

– 18-årsdagen føles som dødsdom for mange. De er redde for å reise tilbake og blir psykisk syke. Hvem er tjent med det? spør Johannessen.

Les også: Ine ga Mohammad en familie

 

– Vi hadde en høyere terskel enn andre land

UDI har skjerpet praksisen overfor enslige mindreårige fra Afghanistan.

– I 2009 innførte den rødgrønne regjeringen innstramninger fordi man så det kom mange enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov. Det så vi var en utfordring i fjor også. At denne hjemmelen brukes i økende grad, viser at det kommer flere uten beskyttelsesbehov, sier statssekretær i justisdepartementet, Marit Berger Røsland (H).

– Hvordan forklarer du at det er en tredobling?

– UDI har gått igjennom sin Afghanistan-praksis og konstaterte at vi har hatt en høyere terskel i noen av disse sakene enn andre land har. Terskelen har vært høyere enn det som følger av praksis fra den europeiske menneskerettsdomstol og EUs statusdirektiv. Færre områder regnes nå som generelt utrygge, men det foretas individuelle vurderinger i hver sak, forklarer Røsland.

– Har Justisdepartementet bedt UDI øke bruken av denne type tillatelser?

– Det har vi ikke. Det er UDI som foretar vurderingene, men vi er tilfreds med at adgang til tidsbegrensede tillatelser brukes i saker hvor det er mulig, sier Røsland.

– Hva tenker du om at UDI legger seg på en strengere linje enn hva UNHCR anbefaler?

– VI forutsetter og har tiltro til at UDI gjør sine vurderinger basert på oppdatert landinfo. Så langt vi er kjent med, tar UDI i betraktning at UNHCR rapporterer om at det forekommer tvangsrekruttering av mindreårige i enkelte områder der opprørsgrupper har kontroll. Dette inngår således i UDIs vurderinger av den enkelte sak.

Røsland vil ikke gå inn i konkrete tilfelle med den afghanske asylsøkeren som fikk tidsbegrenset tillatelse kort tid etter 16-årsdagen, men sier at det er et mål å ikke bruke lengre tid på saksbehandlingen enn nødvendig.

– De som faller inn under en bestemmelse gjør det, sier Røsland.

Les også: Vil stanse asylbarna