Utbredt: Kristin Haslund Salo (18) har ikke tro på at mindre alkohol alene vil løse problemet. Hun opplever at trakassering skjer med jevne mellomrom, både med og uten alkohol. – Det er et holdningsproblem, sier hun.

Til kamp mot ungdomsfylla

Politikere og politiet må bremse ungdommens tilgang til øl og sprit for å få redusert omfattende seksuell trakassering, mener Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

 

Av Karoline Nordanger og Tor Sandberg

– Dette er noe som må prioriteres, mener Mina Gerhardsen, generalsekretær i organisasjonen, som blant annet jobber for å redusere skadene ved bruk av alkohol.

Hele 45 prosent av alle jenter mellom 15 og 20 år opplyser at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet når de har vært sammen med jevnaldrende og det har blitt drukket alkohol.

16 prosent av guttene i denne alderen, har blitt utsatt for det samme.

Dette kommer fram av en ny undersøkelse med i underkant av 1.000 deltakere, som Opinion har utført for Actis.

– Basert på fyll

Gerhardsen ser en klar sammenheng mellom den omfattende sex-trakasseringen og ungdommens bruk av alkohol.

– Den norske festkulturen er basert på fyll. I gjennomsnitt begynner norske ungdommer å drikke når de er 15 år. Vi vet at unge er mer sårbare enn eldre når de drikker. Ved inntak av alkohol kan de miste dømmekraft og impulskontroll. De vanlige sperrene forsvinner. Samtidig er det stor aksept for å oppføre seg annerledes når man drikker, sier Gerhardsen.

Konsekvensen er at festlige lag blir alt annet enn dét for svært mange tenåringer, som også ofte er mindreårige. I tillegg til sex-trakasseringen, har mange jenter opplevd å ha blitt skjelt ut og fått klær eller andre eiendeler ødelagt. Undersøkelsen viser også at hver sjuende har blitt fysisk skadet på fester og ved andre anledninger det er blitt drukket alkohol.

Blant guttene i undersøkelsen, har hver femte blitt skadet. I tillegg forteller hver tredje at de har blitt truet.

– Hva legger du i «uønsket seksuell oppmerksomhet»?

– Det handler om hele spekteret, fra tilrop til klåing. Poenget er at dette er noe som oppleves som ubehagelig, svarer Gerhardsen.

I mange tilfeller ender det ikke med bare ubehageligheter.

– Overgrep og voldtekter er blitt en del av nyhetsbildet i russetiden, som også preges av mye fyll, påpeker Gerhardsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Organisert kriminalitet

Hun setter drikkekulturen i direkte sammenheng med enkel tilgang på alkohol, selv for dem som er mange år unna å kunne kjøpe øl, vin og sprit på lovlig vis.

– Hver tredje dagligvarebutikk selger øl til mindreårige. Hver fjerde mellom 15 og 17 år har kjøpt alkohol gjennom sosiale medier. Fire av ti mellom 15 og 20 år i Oslo, har kjøpt fra de såkalte sprittaxiene, ramser Gerhardsen opp.

– Hvis tilgangen blir mindre, vil det også bli mindre fyll. Med tanke på konsekvensene av unges bruk av alkohol, må både politikere og politiet prioritere å begrense tilgangen på alkohol. Det er kommunene som har ansvaret for kontrollen med salget av øl i dagligvarebutikkene. Politiet må øke innsatsen blant annet mot sprittaxiene, som blir stadig mer utbredt. De representerer organisert kriminalitet som det må slås ned på, sier hun.

– Pass på hverandre

– Har ikke ungdommen selv også et ansvar her? De må jo ikke kjøpe alkohol selv om den er tilgjengelig på ulovlige måter.

– Det er viktig å øke kunnskapen om alkohol og virkning blant ungdom, slik at de gjør klokere rusvalg. Rusundervisningen i skolen må handle både om faktakunnskap, holdninger og handlinger når det gjelder alkoholbruk og atferd.

– Hvordan bør unge jenter reagere når de blir utsatt for sex-trakassering?

– Det er viktig at både gutter og jenter passer på hverandre, og griper inn hvis noe skjer. Si fra hvis noen går over streken.

– Hva med foreldrenes rolle?

– Forskning viser at det har stor effekt på å dempe drikkingen at foreldre snakker med ungdommene sine og markerer tydelig at det ikke er greit å drikke. Ikke send med alkohol og vær i henteberedskap om ungdommen din er på fest, er det klare rådet fra Gerhardsen.

 

Fikk utlevert voldsalarm på jobb

Kristin Haslund Salo opplever at uønsket seksuell oppmerksomhet skjer både med og uten alkohol. «Frida» kan ikke telle gangene hun har opplevd det, sist fra en bekjent som skulle «trøste» henne.

– Terskelen er nok lavere for å trakassere når du inntar alkohol, så det ville kanskje hjulpet litt. Men det er synd når samfunnets løsning på problemet blir «ja, jenter, meld dere på selvforsvarskurs», i stedet for å ta problemet ved roten. Det handler jo rett og slett om holdninger, sier Kristin Haslund Salo (18).

«Frida» ble befølt av bekjent

«Frida» (22) vil ikke stå fram med navn og bilde, men opplevde at en bekjent befølte henne.

– Han var en kompis av romkameraten min, forteller hun.

– Vi gikk ut på byen etter en bursdag. Han tilbød meg mer å drikke, men jeg sa at jeg bare ville ha vann, da jeg allerede hadde drukket en flaske vin.

«Frida» forteller at den bekjente fortsatte å tilby henne alkohol, og at hun til slutt ga etter.

– Han sa «det er bare en sider, det går fint». Jeg drakk bitte litt, men ikke så mye.

Deretter begynte han å påstå at ingen gutter hun hadde vært sammen med hadde brydd seg om henne.

– Jeg ble veldig opprørt og bestemte meg for å gå, men han fulgte etter meg.

Han fortalte at han bare ville trøste henne, forteller «Frida».

– Det fikk meg til å stole på han. Jeg tenkte «ja, han er en venn av romkameraten min, han ville aldri finne på å gjøre meg noe».

Han fulgte henne hjem.

– Jeg satt og gråt. Da han skulle trøste meg var hånden hans plutselig på vaginaen min, han presset seg på to ganger til og etter det klarte jeg å få ham bort. Hvem gjør det? Hvem prøver seg på en jente når hun sitter og gråter?

Frida fortalte venner og familie om hendelsen, men ville ikke anmelde saken.

 – Det var ikke noen vits i å anmelde ham. Det ville ikke bli tatt på alvor. Det er mitt ord mot hans ord. Det ville bare være bortkastet og han ville bare slippe unna med det.

«Frida» forteller at dette ikke er første gang hun har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Jeg kan ikke telle gangene det har skjedd. En gang prøvde jeg å si ifra, og ble slengt i bakken med hodet og nakken først.

Store mørketall

«Frida» vil ikke at andre skal vite hva som har skjedd med henne, eller tro at hun tar på seg en offerrolle. I ettertid har hun slitt med å stole på gutter og har gått til terapeut. Mens vennene hennes har vært en god støtte, opplevde hun at familien ikke forsto alvoret i situasjonen.

– Mamma og pappa sa «du ble i hvert fall ikke voldtatt. Ikke la ham ødelegge for deg», mens broren min ba meg slutte å innta offerrollen.

– Selv om det ikke er voldtekt, så er det å bli befølt når du ikke ønsker det, veldig ubehagelig. Mange tenker at det ikke er så alvorlig, men det har påvirket meg mye.

Begge jentene fremhever at det ikke bare er i forbindelse med alkohol jenter opplever dette. Kristin jobber som verver for Røde Kors og bruker voldsalarm på jobb. – Jeg har selv opplevd at 50 år gamle menn kommer bort og tar på meg og ber om nummeret. De spør om du kan bli med dem hjem, ta deg med på middag eller ferie. Vi møter mye rart. Jeg har stått klar med alarmen flere ganger, men har heldigvis ikke måttet bruke den, sier hun.

– Når jeg fikk utlevert denne voldsalarmen, så tenkte jeg «shit, det er ganske drøyt», men det er jo for å beskytte oss.

Hun syns 45 prosent er altfor mye, men tror likevel det er store mørketall.

– Jeg tror nok det er mye høyere. Det skjer jo med jevne mellomrom at man hører om en i vennegjengen som har blitt utsatt for noe de overhodet ikke ønsket.