Til kamp for de kommersielle velferdsaktørene

Arbeidsgiversiden liker ikke ordet «velferdsprofitør». Nå forsøker de å etablere konkurrenten «velferdsmiks».

I 2015 ga forfatter Linn Herning ut boka «Velferdsprofitørene». Siden har tittelen på boka festet seg, som en beskrivelse av kommersielle aktører som tjener gode penger på å utføre velferdstjenester i Norge.

Både SV og Rødt banket gjennom et budskap om nei til velferdsprofitt og -profitører i forrige valgkamp, og fikk betalt i form av gode valgresultat. Tidligere denne uka skrev Dagsavisen at nordmenn er stadig mer skeptisk til å konkurranseutsette offentlige tjenester, og dermed invitere kommersielle aktører på banen. I 2012 var 45 prosent av oss positivt innstilt til konkurranseutsetting. Seks år senere, i 2018, var bare 34 prosent svært eller ganske positive. Det kommer fram i en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse.

Holdningsendringen har skjedd i en periode med stadig mer konkurranseutsetting, ifølge samme rapport.

De to arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og NHO Handel og service (NHOHS) ser med bekymring på «den polariserte debatten» om velferd og profitt. Derfor satte de i fjor ned et bredt politisk utvalg som etter planen skal bidra til en mer pragmatisk og konstruktiv debatt, forteller Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk i Spekter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil ha omsorgsforlik

Utvalget presenterte sin konklusjon i rapporten «Morgendagens utfordringer» tidligere i mai. Konklusjonen kommer fram i undertittelen: «Behov for en velferdsmiks».

Det betyr at stat og kommune bør legge til rette for at tre typer aktører skal bidra på omsorgsområdet: Offentlige, ideelle og kommersielle – eller «private», som de konsekvent kalles i rapporten.

Med tanke på utvalgets mandat er konklusjonen ikke veldig overraskende. Utvalget skal «legge fram anbefalinger om hvordan offentlige, ideelle og private aktører sammen kan bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste», heter det der.

En av hovedkonklusjonene er at utvalget vil ha et «omsorgsforlik» som flertallet av politiske partier kan stille seg bak.

Les også: Åpnet 52 nye bomstasjoner i Oslo

«Gode, pragmatiske løsninger»

Kommunikasjonsdirektør Larsen i Spekter forklarer bakgrunnen for at de satte ned utvalget med eldrebølgen, som nå kommer for fullt. Kombinert med lavere oljeinntekter framover må vi finne løsninger på fremtidens omsorgsutfordringer.

– Og da bør alle gode krefter tas med, sier Larsen.

Oppdragsgiverne ville gi et bidrag til den videre politiske debatten om hvordan vi løser dette, sier han.

– Vi har en lang tradisjon i Norge for å finne gode, pragmatiske løsninger på vanskelige utfordringer. Vi ønsker å bidra til å finne disse, sier han.

Utvalget, som ble ledet av Jan Grund, professor emeritus ved OsloMet, og besto ellers av folk med bakgrunn fra politikk og tankesmier (se fakta nederst i saken), sto helt fritt i arbeidet, sier Larsen. Spekter stiller seg likevel bak alle konklusjonene.

Den endelige rapporten ligger på den nyopprettede nettsiden velferdsdmiks.no. Larsen skulle gjerne se at «velferdsmiks» erstatter «velferdsprofitør» i den offentlige debatten.

– Velferdsmiks er et veldig betegnende begrep. Både på hva vi trenger enda mer av framover, og på hvordan vi historisk har løst ting i Norge. Vi har en tradisjon tilbake til 1800-tallet med at private har bidratt i velferden, sier han.

– Utvalgets sammensetning og en konkluderende rapport minner mye om måten det offentlige jobber. Det kan se ut som om dere «hermer» offentlige utvalg?

– Det kan du si. Det har en verdi at folk med lang fartstid på ulike sider i politikken kommer med sine innspill til denne viktige debatten. Vi ønsket et bredt utvalg, med ulike politiske syn, og det faglige perspektivet, som utvalgsleder Jan Grund sørger for.

Les mer: Velferd og profitt

«Sauser sammen»

Linn Hernings «Velferdsprofitørene» hadde en undertittel: «Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene».

Hun mener Spekter og NHOHS med utvalget og rapporten fortsetter med det de har holdt på med lenge: De sauser sammen kommersielle og ideelle aktører, og tilslører med det mer enn de bidrar til åpen debatt.

– De sier i rapporten blant annet at vi har lange samarbeidstradisjoner mellom privat og offentlig sektor i Norge. Det er jo i og for seg riktig, men det er enorm forskjell på de ideelle stiftelsene som tradisjonelt har bidratt og på velferdskonsernene som vi har i dag, sier hun.

Herning synes, ikke overraskende, at hennes boktittel er mer beskrivende enn navnet på den nye nettsiden.

– Velferdsmiks ufarliggjør nettopp det velferdsprofitør tydeliggjør: At de kommersielle velferdsaktørene er store konserner, som tjener seg rike på våre skattepenger.

Det Spekter og NHOHS gjør, er åpenbart, mener Herning: De forsvarer interessene til sine medlemmer.

– Dette er interessekamp, og må forstås som nettopp det, sier hun.

I det bildet synes hun det er «ganske spesielt» at de to interesseorganisasjonene setter ned et «nøytralt» utvalg.

– De opptrer nærmest i offentlig drakt, og lanserer rapporter som skal framstå som nøytrale og faktabaserte. Det er de ikke, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen betenkeligheter

Marit Brandt Lågøyr, daglig leder i Agenda Rådgiving, var et av medlemmene i utvalget. Lagøyr ville gjerne bidra med sine erfaringer fra barnehageforliket, som hun erfarte på nært hold som rådgiver for KrF på Stortinget, sier hun.

Hun vil unngå at vi gjør samme feil som vi gjorde i barnehageutbyggingen, da private aktører ble sluppet løs uten tydelige nok rammer. Konsekvensen ser vi nå, sier hun: Høye utbytter og eventyrlige salgsgevinster.

– Jeg ønsket å bidra til at vi setter ned en del stolper for å unngå at dette skjer igjen. Lønns- og arbeidsvilkårene må ligge fast, og det skal ikke være mulig å ta ut eventyrlig profitt for private eiere, sier hun.

På bakgrunn av sin erfaring som styreleder i Blå Kors Norge, er hun også opptatt av at det offentlige må se på kvalitet, ikke bare pris, når de legger tjenester ut på anbud. Slik er det ikke i stor nok grad i dag, sier hun.

Agenda Rådgiving er tilknyttet Tankesmien Agenda, som skal bidra til bevege den offentlige samtalen mot sentrum-venstre, ifølge egenreklamen. Lagøyr understreker at hun satt i utvalget som privatperson med bakgrunn fra ideell sektor og KrF.

– Hadde du ingen betenkeligheter med å bidra til arbeidet?

– Jeg ville være med for å legge noen klare rammer for og forutsetninger for hvordan kommunene skal forholde seg til de private tjenestetilbyderne, både private og ideelle.

– «Velferdsmiks» skal tydeligvis etablere som en konkurrent til velferdsprofitør. Du bidrar til det?

– Jeg synes at diskusjonen om framtidens velferd er tjent med mer politikk og mindre retorikk.

Utvalgets sammensetning

Spekters og NHOHSs utvalg har bestått av følgende medlemmer:

* Jan Grund (leder), professor emeritus ved OsloMet
* Kristin Clemet fra tankesmia Civita
* Bjarne Håkon Hanssen, tidligere AP-statsråd
* Finn Egil Holm med bakgrunn i FrP
* Tidligere Venstre-rådgiver Sverre Molandsveen
* Marit Brandt Lågøyr, daglig leder i Agenda Rådgiving og tidligere KrF-rådgiver og styreleder i Blå Kors Norge.

Fikk du med deg denne? Vil ha livstidsforbud for politikere som vil bli lobbyister