- Svært mange studier viser at lærernes motivasjon, innsatsvilje og forpliktelse til lærergjerningen har sammenheng med hvordan skolen ledes. Dermed oppstår det indirekte en sammenheng mellom hva rektor gjør som faglig leder av lærerfellesskapet og elevenes læringsresultater, sier professor Jorunn Møller ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

For lite tid til lærerne

Når landsmøtet i Utdanningsforbundet starter i dag, er Møller en av flere bidragsytere til et artikkelhefte som blant annet setter rektor som faglig leder av profesjonelle medarbeidere, på dagsorden. Resultatene i en ny spørreundersøkelse Dagsavisen kan presentere, er alarmerende:

* Ledelsesproblem: Seks av ti rektorer i grunnskolen mener de ikke har tid og kapasitet til å være en god faglig leder og til å bidra til kompetanseheving i lærerkollegiet. I videregående skole svarer halvparten av skolelederne det samme.

* Manglende oppfølging: Tre av fire grunnskolerektorer synes de har for lite tid til å følge opp lærerne og gi dem tilbakemelding på jobben de gjør. Funnene samsvarer godt med lærernes beskrivelser - over halvparten savner evaluering av arbeidet sitt. Bare en av ti oppgir at de får svært god tilbakemelding.

* Lojalitetskonflikt: Mange rektorer gir uttrykk for et betydelig krysspress. Til tross for at flertallet av norske grunnskolerektorer mener lojaliteten deres må ligge hos elever og foreldre, opplever over halvparten av dem at det stilles krav om at lojaliteten deres først og fremst skal ligge hos skoleeieren.

Systemfeil

På spørsmål om hvilke arbeidsområder rektorene opplever at kommunene mener de skal ha størst fokus på, svarer 60 prosent «å bedre læringsmiljøet». Samtidig opplever de at forventningen om å holde budsjettet er like viktig som å lede det pedagogiske arbeidet på skolen.

Skoleforsker Jorunn Møller er ikke overrasket over frustrasjonen rektorene uttrykker. Evalueringen av skolereformen Kunnskapsløftet avdekker at mange rektorer har få eller ingen støttefunksjoner rundt seg.

- Rektorene har et stort og bredt ansvar. Samtidig ser vi at mye rektortid går med til administrativt papirarbeid istedenfor læringsarbeid, fastslår Møller.

Under OECDs nylig avholdte toppmøte om lærerprofesjonen var skoleledelse et viktig tema. Konklusjonen basert på internasjonal forskning var klar: For læringsresultatene er det bare selve undervisningen som er viktigere enn skoleledelsen. Samtidig avhenger vellykket ledelse av at lederoppgaven er noe som flere bidrar til å løse.

- Når så mange skoleledere ikke finner rom til det som er deres kjerneoppgave som rektor, har skolen et stort problem. Dette er ikke et spørsmål om den enkeltes prioriteringer, men om systemsvakhet i norsk skole, sier Utdanningsforbundets nestleder, Haldis Holst.

Ligger etter

Hun mener skolen lider under to trender som drar i hver sin retning: Desentralisering av administrative oppgaver på skolenivå, samtidig som betydningen av pedagogisk ledelse har økt.

- Dette er ikke et særnorsk fenomen, men Norge ligger etter i arbeidet med et skolesystem som bygger oppunder lederrollen. Kommunene må følge opp sine egne krav med ressurser som gjør det mulig for rektorene å bruke tida si på skolens viktigste oppdrag, nemlig undervisning og læring, understreker Holst.

Et synspunkt forsker Jorunn Møller støtter. Samtidig mener hun rektors kompetanse er avgjørende.

- Det hjelper ikke med mer tid hvis du ikke har kompetanse til å utnytte tida, konstaterer professor Møller.

- Skoleutvikling forutsetter en leder med faglig integritet, evne til å lytte og et gjensidig tillitsforhold mellom lærere og rektor, legger hun til.

Ifølge den erfarne skoleforskeren er den nasjonale rektorutdanningen et viktig steg i riktig retning. Likevel mener hun det er svakt at tilleggsutdanningen ikke er gjort obligatorisk, slik tilfellet er i Sverige og Finland.

- KS vil ha kontroll på kompetanseutviklingen i kommunene, men faktum er at mange kommuner ikke prioriterer skole høyt nok. De er for dårlige til å tilrettelegge for faglig utvikling både hos lærere og rektorer, sier Møller.

karin.fladberg@dagsavisen.no

– Rektorjobben er mer en livsstil enn en jobb

Uten et lag av gode medarbeidere rundt seg, er dagens rektorrolle ekstremt krevende å fylle for en person, mener Dag H. Gomnæs, rektor på Bolteløkka skole i Oslo.

De siste månedene har skoleveteranen fungert som rektor på Ila skole i Oslo. Denne uka er han tilbake på Bolteløkka. Etter 40 år i skolen er erfaringen bred og rollelisten lang. En stund var han også veileder i Utdanningsetaten med lederopplæring i skolen som ansvarsfelt.

Selv har han 23 års erfaring som rektor og skoleleder. Han forstår godt at mange rektorer i undersøkelsen synes det er vanskelig å finne tid til rollen som faglig leder og inspirator.

Lengre dager enn før

– Rektorjobben er mer en livsstil enn en jobb. Jeg har merket at hvis jeg skal opprettholde det samme nivået på mitt pedagogiske lederskap som før, må jeg ha lengre arbeidsdager på skolen eller ta med meg jobben hjem. Tidspresset har økt, og du må ofte være tilgjengelig døgnet rundt, fastslår Gomnæs.

Dagens rektorer har ikke bare ansvar for læringsresultater, læringsmiljø, skoleutvikling og kvaliteten på undervisningen. De siste årene har det i tillegg kommet mange nye oppgaver knyttet til drift, skolebygg, rapportering, evaluering og tilsyn.

Synlig og tilgjengelig

– Jobben min er å legge til rette for at det skal skje god læring. Da må jeg være en god samtalepartner og veileder for lærerne – være synlig, interessert og tilgjengelig. Flere krav og forventninger fra nivået over rektor gjør dette til en utfordring, sier rektor Dag H. Gomnæs.

– Opplever du at du har nok tid til veiledning og kompetanseheving for lærerne dine?

– Hvis jeg skulle gjort den jobben alene, hadde jeg ikke greid det. Uten et godt lederteam og et solid administrativt apparat ville det ikke vært mulig.

karin.fladberg@dagsavisen.no