Tidligere nynazist: – Snakk med dem du misliker

Tidligere nynazist Arno Michaelis kom seg ut av ekstremistgruppa fordi de han hatet og fryktet møtte ham med vennlighet.

 

– Øv deg på å være vennlig og grei med folk du ikke liker. Og særlig med folk som har meninger du forakter, oppfordrer Arno Michaelis.

Da Michaelis var ung, hadde han snauklipt hode, militærstøvler og en aggressiv holdning til verden. Han oppfordret til vold, snakket om den hvite rases overlegenhet og banket opp jøder og ikke-hvite.

I dag smiler han fra øre til øre, håret flagrer i vinden og han har tatovert ordet «hyggelig» på knokene, etter flere lange besøk i Danmark. På halsen har han tatovert «dolor», smerte på spansk. I dag jobber han for å forebygge ekstremisme, og for å hjelpe folk til å bryte ut av de destruktive miljøene.

Amerikanske Michaelis er på besøk i Norge i forbindelse med at han deltar i den norske filmskaperen Deeyah Khans dokumentar «Møtet med fienden», der Khan, som er muslim og har pakistansk bakgrunn, møter representanter for det amerikanske ekstremhøyre. Hun møter menn som vil deportere henne fra sin idealhvite stat, menn som snakker om raseteori og hvit makt – og menn som Michaelis som har forlatt de rasistiske og voldelige bevegelsene.

Les også: Trump nekter å omtale høyreekstremisme etter Virgina-terror

Skammer seg

– Jeg har gjort mye skade. Jeg har banket opp folk og oppfordret til hat og vold. Det er mye jeg skammer meg over, sier Michaelis til Dagsavisen.

Han var aktiv og var med å grunnlegge organisasjonen Northern Hammerskins. I sju år hadde han en sentral rolle i bevegelsen.

Det var ikke lett å bryte ut. Selv var han fryktet og respektert i det høyreekstreme miljøet. Utenfor var han «a nobody» – en mann uten jobb, med et alkoholproblem. Det at han fikk eneansvar for en 18 måneder gammel datter, gjorde at han først forsto at han måtte ut av den brutale bevegelsen.

Det at så mange han viste hat mot – svarte, jøder, innvandrere og venstreradikale – var så vennlige mot ham, gjorde det vanskeligere å tro på det han sloss for, nemlig den hvite rases overlegenhet.

– Den vennlige svarte servitøren, den jødiske naboen, den hyggelige latinamerikaneren, de visste alle hva jeg sto for, men behandlet meg godt likevel. Livet mitt ble endret av medmenneskelighet, kjærlighet og godhet, sier Arno Michaelis.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hardt klima

Michaelis mener tonen i samfunnsdebatten i USA kan bidra til å dytte folk i høyreekstrem retning.

– Det er sånn at du enten er enig med oss, eller så er du et forferdelig menneske. Det dytter folk unna. Det er ikke alle som er klare for å se på 500 års historie med hvit undertrykkelse, uten nyanser og uten rom for spørsmål, sier Michaelis.

Samtidig snakker den amerikanske presidenten i Det hvite hus og snakker direkte til høyreekstreme, sier Michaelis.

– Donald Trump vet hva han gjør når han kaller innvandrere for dyr, sier Michaelis.

Han mener Trump har vært en «stor inspirasjon» for ekstremhøyre og åpenlyst rasistiske og nazistiske grupper i USA.

Statistikken gir Michaelis rett: Ifølge Southern Poverty Law Center, som kartlegger hatkriminalitet i USA, gikk hatkriminaliteten kraftig opp i dagene etter at Donald Trumps vant valget. Ifølge tall fra FBI gikk hatkriminalitet opp med 25 prosent det siste kvartalet i 2016. Michaelis er ikke i tvil om at det henger sammen med presidentens retorikk.

– De elsker ham når han lover å bygge en mur til Mexico, og de elsker han når han sverger at han skal kaste ut alle ulovlige innvandrere. De jubler når han går til angrep mot pressen. Han vet det, sier Michaelis.

Les også: En ny generasjon rasister i vekst

Økt polarisering

Et sterkt politisk polarisert USA gir mindre rom for samtaler, tvil og undring. Du må velge side med en gang, sier Michaelis. Han er bekymret for debattklimaet, og tror ikke såkalt «no-platforming», å ikke slippe ekstreme stemmer til, er noen løsning. Det er dialog og samtaler som må til.

– Det er vel og bra å protestere mot grusomme meninger og slå tilbake mot farlige menneskesyn. Men det er langt mer effektivt å møte hat med kjærlighet, sier Arno Michaelis.

Da kommer ofte sårbarheten de ekstreme så ofte forsøker å skjule til syne.

– Det verste du kan gjøre med en ekstremist, er å vise at frykten de har er grunnløs. De vet hvordan de skal møte vårt raseri, de forventer å møte hat. Men de vet ikke hvordan de skal forholde seg til vennlighet, sier Michaelis.

Les også: Florida erklærer unntakstilstand før tale fra høyrenasjonalist

 

Ekstremisme

* Ekstremisme er ytterliggående forestillinger eller handlinger der vold ses på som et akseptabelt middel for å tvinge igjennom samfunnsendringer og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

* I USA er de mest kjente høyreekstremistiske bevegelsene Ku Klux Klan, hvite nasjonalister, nynazist-bevegelser og anti-statlige militser.

* Det finnes over 1600 ekstremistiske bevegelser i USA.

* «Alt-right» er en samle­betegnelse på det amerikanske ekstremhøyre.

Kilde: Southern Poverty Law Center