Tidligere Google-ansatt James Williams vil gjøre teknologi mer menneskevennlig.

Tidligere Google-ansatt advarer: – Klikkjag truer demokratiet

Sosiale medier tjener penger på å fange vår oppmerksomhet og selge den. Tidligere Google-ansatt James Williams frykter demokratiet står i fare.

Innenriks

 

Vi bruker stadig mer tid på nett, mesteparten på telefonen. Et par sekunders kjedsomhet er nok før vi griper etter telefonen. Noen nye poster på Facebook, en deling på Twitter, en kommentar på Instagram trekker oppmerksomheten bort fra boka du vil lese, ungen du skal leke med eller e-posten du skal skrive.

Disse ustanselige distraksjonene gjør noe med oss. Ikke bare på individuelt nivå, men med hele samfunnet. De truer selve demokratiet, advarer tidligere Google-ansatt James Williams.

I ti år jobbet han som strateg for nettgiganten Google i Silicon Valley i California. I dag er han aktiv i Center for Humane Technology, og i ferd med å fullføre en ph.d. på Universitetet i Oxford om de etiske sidene ved den såkalte oppmerksomhetsøkonomien.

Les også: - Google må skjerpe seg

Hektet på nett

Vi kan begynne med selve begrepet, som er hyppig debattert i USA, men som har fått mindre oppmerksomhet her hjemme:

– Oppmerksomhetsøkonomi. Hva er det?

– Oppmerksomhetsøkonomien handler om selskaper som slåss om vår oppmerksomhet, fanger den og selger den videre. De har vår oppmerksomhet som sin forretningsmodell. Vi er ikke egentlig brukere, men produkter som selges.

– Mener du sosiale medier?

– Det er ikke bare sosiale medier, men alle som tjener penger på vår oppmerksomhet, på vår tid. Dette er reklameselskaper med sosiale bieffekter, sier Williams.

Kritikken rettes mot alt fra Facebook, Google, Instagram, Reddit, Twitter, Bing, små og store selskaper som lever av å selge brukernes personlige data. Den mest effektive måten å få folk til å bli værende på nett, er å appellere til følelser.

– Aller mest effektivt er raseri, moralsk forargelse og frykt. Og det er derfor vi nå slites fra hverandre, vekk fra sentrum og til ytterkantene. Det er derfor selve det demokratiske fundamentet er i fare, sier Williams.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Får skylda

– Du gir oppmerksomhetsøkonomien skylda for valget av Donald Trump?

– Ja. Dette henger tett sammen. Vi har et informasjonsmiljø som belønner smålighet, narsissisme og underholdning. Da er det helt naturlig at vi får en president som på genialt vis vet hvordan han kan manipulere og distrahere. Populismebølgen i resten av verden er også et produkt av dette.

– Har det ikke også å gjøre med økonomi og sosiale forhold?

– Trump har jo ingen politikk på dette. Hvilket ståsted han har når det kommer til økonomi virker irrelevant på oppslutningen hans. Det handler om å få folk til å føle en sterk identitet, om tribalisme. Det er ikke lenger en kamp om ideene, men en kamp om identitet. Det passer Trump og andre populister perfekt. Trump er et medium uten budskap, sier Williams.

Les også: Kjøper seg definisjonsmakt

Slåss mot søvnen

Også på individnivå griper oppmerksomhetsøkonomien inn i livene våre.

– Selskapene konkurrerer ikke først og fremst mot hverandre, men om tida vi ville brukt til å ta en kaffe med en venn, snakke sammen, sove. Dette er ting mennesker ønsker å gjøre. Det er ingen som sier de skulle ønske de brukte mer tid på Facebook. Likevel sitter vi der og scroller.

– Kan man ikke bare bruke telefonen mindre?

– Det er en kamp vi som enkeltpersoner er dømt til å tape. De skarpeste menneskene i hele verden sitter i Silicon Valley og finner opp nye måter å hekte oss på. Vi må endre hele forretningsmodellen, de grunnleggende strukturene. Teknologien i dag har ikke samme mål som menneskene. Likevel bruker vi teknologien uten å endre den, vi kjører på feil spor, sier Williams, som understreker at han egentlig er en teknologioptimist.

Les også: Solberg ba om råd på veien inn i en digitalisert framtid

Strikking og Knausgård

– Alt dette er jo profittdrevet. Ligger det også en kapitalismekritikk her?

– Kanskje er det en kritikk av helt uregulert kapitalisme. Men fornuftig meningsfull teknologibruk kan være kompatibel med kapitalismen. De aller fleste Google-søk handler om intensjon – hvordan gjør jeg dette eller hvordan kommer jeg meg dit. Teknologi kunne ha hjulpet oss og samtidig tjent penger. Nå tjener de store penger og gjør stor skade, sier Williams.

Etter et par dager i Norge, og som ivrig leser av Karl Ove Knausgård, har Williams fått med seg at vi er landet for sakte-TV, strikking og lange detaljerte beskrivelser av stillestående hverdagsliv. Denne kulturelle motvekten gjør nordmenn noe mer robuste i møte med de ustanselige distraksjonene, tror Williams.

USA, med sin flytende identitet og hyllest av arbeid og individualisme, er derimot spesielt sårbart.

– I USA handler alt om å være travel. Jo travlere, jo bedre.

Williams mener oppmerksomhetsøkonomien bryter ned det amerikanske samfunnet.

– Den driver oss fra hverandre. Jeg spør meg selv stadig «Hva har vi til felles?».

Han frykter den nye informasjonsteknologien kan og vil endre helt grunnleggende trekk ved hvem vi er.

– Ved å fange oppmerksomheten vår, endrer de våre handlinger, og dermed også hvem vi er og til slutt også hva vi ønsker. Hvis vi ikke selv har kontroll over oppmerksomheten vår, har vi ikke lenger kontroll over egen bevissthet. Og uten bevissthet, ingen fri vilje, sier Williams.

Les også: Den evige søken