- Alle barn kan løftes uavhengig av familiebakgrunn hvis det er politisk vilje til virkelig å satse, sier forsker og professor Mari Rege, som var en av foredragsholderne under gårsdagens åpning av den nasjonale barnehagekonferansen i Oslo.

- Tidlig læring avgjør

BARNEHAGE: Flere barnehagelærere, klare mål for hva barna skal lære og gratis kjernetid for fire-femåringer. Slik kan alle norske barn bli vinnere.

Det mener Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

- På grunn av rentes rente-effekt er tidlig investering i små barns læring det mest effektive virkemidlet vi har for å gi norske barn likere muligheter for å lykkes i utdanning og arbeidsliv, sier Rege.

I går ga forskeren, som er publisert i en rekke internasjonalt anerkjente tidsskrifter, sitt bidrag til kvalitetsdebatten under første dag av en to dager lang nasjonal konferanse om barnehager.

 

Tettet gapet

For kvalitet skal det bli. Det lovet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i sitt innledningsforedrag:

- Vi er ferdige med det store kapasitetsløftet. Det store prosjektet nå er innhold og kvalitet i barnehagen, sa han.

Ifølge Rege gir det den nye kunnskapsministeren en unik mulighet til å bidra til å utjevne sosiale forskjeller barna har med seg hjemmefra. Spørsmålet er om det er politisk vilje til å ta nødvendige virkemidler i bruk.

Internasjonal forskning viser at stimulering tidlig i barndommen er viktig, både for barnas senere matematikk- og språkferdigheter og - minst like viktig - for deres sosiale og emosjonelle ferdigheter.

I tillegg til den personlige gevinsten for hver enkelt, er det også god samfunnsøkonomi.

- En sentral studie av Havnes og Mogstad tar utgangspunkt i den norske barnehagereformen på 70-tallet som førte til at langt flere barn begynte i barnehage. Funnene dokumenterte at økt barnehagedeltakelse gjorde at flere fullførte videregående skole, tok høyere utdanning og lyktes i arbeidslivet. Færre mottok dessuten velferdsytelser, sier Rege.

Hun understreker at effekten var størst blant barn av foreldre med lav utdanning.

Funnene er sammenfallende med stor internasjonal faglitteratur. I bydel Gamle Oslo og Grünerløkka førte gratis kjernetid for femåringer til at 80 prosent av karaktergapet i tiende klasse mellom jenter med og uten innvandrerbakgrunn forsvant.

 

Vag og utydelig

Trebarnsmoren, som selv har en fireåring i barnehage, er blitt beskyldt for å se på barn som «små vandrende bidrag til brutto nasjonalprodukt» - noe hun avviser:

- Det skapes et kunstig skille mellom lek og læring. Folk ser for seg at barna skal sitte ved en pult og lære seg tall og bokstaver. Slik er det ikke. Læring i barnehagen foregår gjennom lek. Jeg har støtte fra mange pedagoger når jeg sier at økt fokus på læring i barnehagen ikke står i motsetning til barndommens egenverdi og viktigheten av lek, framholder Rege.

Hun gir kunnskapsministeren følgende oppskrift for å lykkes med barnehageløftet:

Barnehagen må ha flere barnehagelærere per barn enn i dag. Lønna må heves for å øke rekrutteringen til yrket.

Den nye rammeplanen for barnehagene, som skal være ferdig i 2015, må inneholde konkrete mål for barnas sosiale og emosjonelle ferdigheter, i tillegg til matematikk og språkforståelse.

Alle fire- og femåringer må tilbys gratis kjernetid i barnehagen.

- Dagens rammeplan er vag og gir mange tolkningsmuligheter for hva barna egentlig skal lære. Jeg er redd dette fører til store variasjoner i det pedagogiske tilbudet barnehagene imellom. Noe som igjen kan forsterke sosiale forskjeller ved at ressurssterke foreldre er mer bevisst på å benytte barnehager av høy kvalitet, mener Rege.

karin.fladberg@dagsavisen.no