Tidlig innsats mot tette toalett

Alt som kan få plass i do, havner ofte der. Det vil vann- og avløpsetaten i Oslo gjøre noe med.

Det skjer i de beste barnehager. Leken går fredelig for seg, barn og voksne aner fred og ingen fare - og plutselig ligger det en lekebil og dupper i dovannskorpa.

Det skal det bli en slutt på. Oslo, Asker og Bærum kommune har kalt inn eksperthjelp: utstyrt med søppelbøtte, toalett og historien om prinsesse Marte, skal skuespiller og forteller Karoline Herlofsen lære ungene i Ila barnehage do-vett. Og gi dem en aldri så liten anledning til å snakke om et av sine favoritt-tema.

- Vet dere hva som skal i do, spør Herlofsen, mens hun balanserer på en skinnende hvit porselensstol med lokk.

- Neeei ... roper ungene i kor.

- Dorull, forslår én.

- Men ikke en hel dorull, da. Da blir det tett, påpeker en annen.

Ungene blir fort enige om at det kun er tre ting som skal i toalettet - bæsj, tiss og promp. Alt annet må i en søppelbøtte.

- Men hvor skal bleier hen, da, lurer Herlofsen.

- På rumpa!

 

Fett er fiende nummer én

Egentlig er det ganske enkelt. Likevel er det ikke bare barna i Ila barnehage som trenger opplæring i hva man kan kaste i do og ikke.

Leker, sakser, våtservietter, bleier og q-tips - alt går i toalettet, forteller rørleggerne Glenn Ytterdal og Ronny Engebretsen ved vann- og avløpsetaten i Oslo. De to finner alt mulig rart når de må ut og fikse tette rør:

- Mobiltelefoner og alt ting. Alt som kan få plass i et toalett, sier Engebretsen.

Og det koster. Oslo kommune bruker flere millioner kroner i året på tette rør, forteller Vivi Paulsen i vann- og avløpsetaten i Oslo. Det er millioner som godt kunne vært brukt på andre ting.

- Det er ikke bare i Oslo folk er sløve - problemet finnes i hele landet. Ting stopper, vet du, og da må vi ut og ordne opp. Alarmen kan gå midt på natta, og da må rørleggerne ut og fikse opp med én gang, Man kunne ha sluppet veldig mye av det hvis folk var litt flinkere, sier Paulsen.

 

Fett er fiende nummer én

Nå når det nærmer seg juletider er det fett som er den største frykten til vann- og avløpsetaten. For matfett er det som avgjort er det verste for rørene.

- Det legger seg som et belegg inni rørene, forklarer Vivi.

- Først legger det seg langs kanten, før det blir tettere og tettere. Når det da dukker opp en q-tip eller våtservietter, stopper det helt opp, forteller Vivi Paulsen.

I tillegg kan mye mat i rørene blir til ekstra mat for rotter.

Paulsen har en klar oppfordring til osloboere når det gjelder hvordan de bør rengjøre fettede julekjeler.

- Tørk av fettet med tørkepapir, og kast det i søppelkassa. Eller hell det på en tom melkekartong dersom det er flytende, og kast det i søpla etterpå, sier hun.

Fram til jul skal elleve barnehager i Oslo, Asker og Bærum ha fått dobesøk.

- Vi håper å få budskapet inn tidlig, før de blir for vanskelige å påvirke, spøker Paulsen.

 

Klare for sjefsrollen

Etter endt kurs er Linnea Nornholm Høiås (5) klar for å innta rollen som familiens do-sjef.

- Vi har lært at vi ikke skal kaste mat i søpla.

- I søpla?

- Nei, i do, sier Linnea.

- For da kan det komme rotter. Og de kan spise på rørene, forklarer Noah Nicolaisen (5), og viser fram en magnet-rotte han har fått i premie etter gjennomført kastekurs: han visste godt at q-tip-en skulle i søppelbøtta og ikke i do.

- Jeg har sett en rotte som er død. Ute, sier Linnea alvorlig.

Vivi Paulsen håper ungene tar jobben som dosjef alvorlig, og lærer litt dovett til foreldrene også.

- Unger er veldig flinke til å lære opp foreldrene sine. De forteller om hva de har lært i barnehagen, sier fra når noe ikke er lov, sier hun.