Ti år etter dødsbrannen på Gulskogen: – Det er ikke blitt bedre

– Det er fortsatt like ille, sier Pawel Slokowski om gjestearbeideres boforhold, ti år etter at sju polske arbeidere mistet livet i en boligbrann på Gulskogen.

 

– Jeg husker det veldig godt, sier Pavel Sokolowski.

Fredag 9. november er det nøyaktig ti år siden sju polske arbeidere mistet livet i den dødeligste boligbrannen i nyere norsk historie. To ble i tillegg hardt skadd.

– Jeg jobbet i Modum den gangen, og vi fikk kondolansebrev fra sjefen min, minnes den polske tømreren som har bodd og arbeidet i Norge siden 2005.

Til sammen bodde det 22 gjestearbeidere i boligen som hadde adressen Stasjonsgata 36, og det var registrert 30 polske enkeltforetak på adressen den natta det brant.

Les også: Hører stadig om gjestearbeidere som lever under dårlige forhold: – Vi får ikke disse til å stå fram

– Litt tragisk

Pavel Sokolowski bor i Modum i dag, men jobber i Drammen. Han mener bosituasjonen for mange gjestearbeidere i drammensområdet er ganske lik det den var i 2008.

– Det er fortsatt like ille. Det er mange som leier fire-fem sammen i små hybler. Det er litt tragisk, sier han.

Han forteller at han vet om et hus i Drammen hvor det bor 10–11 personer, og at det lekker vann inn i huset.

– Han som eier huset har bare brukt papp til å tette igjen med, hevder Sokolowski.

Les også: Bare en polakk

Minnemarkering

Neste fredag holdes det minnemarkering på brannstedet på Gulskogen. Byggfag Drammen i Fellesforbundet står bak markeringen, hvor rapporten «Skader og erstatning ved grenseoverskridende arbeid» skal legges fram av DeFacto.

– Vi vil minnes dem som døde, og håper slike tragiske ting ikke skal skje igjen, sier Helge Breistein i Byggfag Drammen.

Samtidig er det slik at mange gjestearbeidere fremdeles ønsker å bo så billig som mulig, slik at de kan få med seg mest mulig penger hjem til familien i land som Polen og Litauen, og det er også slik at enkelte utleiere ikke bryr seg stort om lovens begrensninger.

– Vi tror det er mange av dem som bor sammen som ikke ønsker å betale 10-12.000 kroner i måneden, sier Breistein.

Fellesforbundet har i dag langt flere gjestearbeidere som medlemmer enn de hadde i 2008, men problemene knyttet til gjestearbeidere i byggebransjen er mange av de samme.

– Hvis jeg og min kollega falt ned fra et tak, og han var norsk, mens jeg var fra Litauen, ville han fått all verdens hjelp og forsikringer, mens jeg bare hadde blitt sendt hjem til Litauen, sier Breistein.

Han understreker at det nå jobbes hardt med hvordan regelverket kan endres.

Kriminalitet

– Det som ikke er blitt bedre, selv om de aller fleste er ryddige og flinke, er bandittfirmaene i byggebransjen. Det har ikke endret seg, sier Breistein.

Hans kollega Rune Ask, som leder Byggfag i Drammen, forteller at det ikke er uvanlig at gjestearbeidere tvinges til å betale tilbake store deler av lønna si til kriminelle arbeidsgivere. Grunnen til at det gjøres på denne måten, er at det på papiret skal se ut som om arbeidstakerne får en anstendig lønn.

– Vi vet om folk som har blitt truet og har fått familiemedlemmer truet, sier Ask

Og det er ikke nødvendigvis lett å få dømt kriminelle aktører som opererer på denne måten i byggebransjen. Breistein og Ask forteller om en sak hvor noen bosniske gjestearbeidere blant annet ble tvunget til å betale tilbake deler av lønna til arbeidsgiver, og at saken ble anmeldt. Økokrim etterforsket saken, men henla.

– Bevisene lå der, og det var bare å kjøre, men ser du på saksmengden Økokrim sitter med blir dette dessverre en liten sak, sier Ask, som mener Økokrim bør styrkes for å kunne håndtere det store antallet kriminalsaker i bransjen.

Han understreker at arbeidskriminaliteten har spredd seg, og at den på ingen måte er begrenset til byggebransjen alene.

– Det er så ille at vanlige folk på gata tror ikke at dette er sant. Det er et langt lerret å bleke, konstaterer han.