Terrorforsker Bjørgo: – Regjeringen må lage en handlingsplan mot islamofobi

– Det er slående at regjeringen ikke etablerer en egen handlingsplan mot islamofobi når den har gjort det mot antisemittisme, sier professor og terrorforsker Tore Bjørgo.

– Det er vel og bra at det er laget en handlingsplan mot antisemittisme, men jeg savner en tydeliggjøring av at muslimhat er et like stort problem. Jeg mener det er på høy tid at regjeringen lager en handlingsplan mot islamofobi. 

Professor Tore Bjørgo er leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Han har fulgt med på høyreekstreme bevegelser i Norge i 30 år. 

– Vi har sett en serie voldsaksjoner spesifikt rettet mot muslimer og moskeer i flere land de siste årene. Det har også kommet en del bekymringsvekkende spørreundersøkelser som viser at en betydelig andel av befolkningen i Norge legitimerer vold mot muslimer. 

Han viser blant annet til undersøkelsen «Holdninger til jøder og muslimer i 2017», som Holocaustsenteret sto bak. Av undersøkelsen går det fram at 48 prosent av respondentene støtter påstanden «muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets». 31 prosent mener at muslimer ønsker å ta over Europa, og nesten 20 prosent gir uttrykk for at de ville mislike å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen. Hele 10 prosent av den norske befolkningen mener at vold mot muslimer kan forsvares, ifølge undersøkelsen.

Les også: «Vi kan ikke være naive i møte med dette ekstreme tankegodset»

Skal være inspirert av Christchurch-terror 

Politiet har ennå ikke avhørt den 21 år gamle mannen som er siktet for drap og drapsforsøk etter moskéangrepet i Bærum lørdag.

Den siktede 21-åringen skal ha skrevet et innlegg på et nettforum før angrepet. I innlegget står det at han er utvalgt av «Saint Tarrant», med referanse til Brenton Tarrant, som er siktet for å ha drept 51 mennesker i en moské i Christchurch på New Zealand. 

Professor Bjørgo savner at regjeringen viser gjennom handling at hat mot muslimer og islam tas på det største alvor. 

– Vi trenger en politisk synliggjøring. Det handler om å si høyt og tydelig: «Dette er et problem som vi som politikere må forholde oss til».

– Jeg skjønner at det kan være kontroversielt innad i regjeringen, men det er slående at man ikke etablerer en egen handlingsplan mot islamofobi når regjeringen har gjort det mot antisemittisme, sier Bjørgo til Dagsavisen.    

– Forskes for lite på islamofobi

Bjørgo mener det er blitt forsket for lite på islamofobi. 

– Senter for ekstremismeforskning dekker et bredt felt. Vi gjør en del forskning både på antisemittisme og på islamofobi, men ikke på langt nær så mye som det nå gjøres på antisemittisme etter regjeringens nye handlingsplan på det feltet, sier professoren og legger til:

– Det har ikke vært noen kraftsatsing på islamofobi, og langt mindre enn det burde vært. Å få fram mer forskningsbasert kunnskap, må være en viktig del av en handlingsplan.

Motstand mot islam 

I fjor var Bjørgo en av bidragsyterne bak forskningsrapporten «Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier». 

I denne rapporten skriver Bjørgo: 

«I løpet av de siste 15 år har mye av motstanden mot innvandring generelt, fått et langt sterkere fokus på motstand mot islam. Denne islam-skepsisen er ikke lenger knyttet til marginale politiske grupper, men strekker seg langt inn i den politiske hovedstrømmen.»

Han skriver også at mye av det som blir sagt offentlig om muslimer og Islam, har flyttet seg betydelig de siste 10–15 årene:

«Mye av det som nå framføres offentlig, ville neppe bli akseptert hvis man sa ‘jøde’ i stedet for ‘muslim’».