Innenriks

Terror vekket politisk glød

Etter terroren 22. juli bestemte Anja Ariel Tørnes Brekke seg for at hun måtte gjøre noe. Svaret ble politikken, slik det også ble for mange andre jenter i hennes generasjon.

Bilde 1 av 2

Brekke er en typisk representant for den unge og politisk aktive generasjonen, som valgforsker Johannes Bergh kaller Generasjon Utøya – Unge kvinner som fikk sin politiske oppvåkning etter terrorangrepene 22. juli 2011.

– Jeg var nok en av dem som ikke var så interessert i å være med i ungdomspolitikken. Jeg gjorde narr av vennene mine som var med i Natur og Ungdom og som tenkte at de skulle redde verden. Det ble litt tullete for meg at de skulle sitte på et loft i oljehovedstaden, drikke te og snakke om å redde klimaet. Men så kom 22. juli, sier generalsekretær i Rød Ungdom (RU), Anja Ariel Tørnes Brekke fra Stavanger.

– Nå sitter jeg her på Utøya og arrangerer sommerleir, for 150 unge. The joke’s on me, ler hun.

Tilbake for første gang

Rød Ungdom arrangerte sine sommerleire på Utøya fra 2003 til 2010. I år er RUs sommerleir tilbake på Utøya for første gang etter terroren. Siden torsdag og ut morgendagen, er øya full av glade unge som skal diskutere politikk, lytte til foredragsholdere og danse på konserter.

– Det vi kan kalle generasjon Utøya kjennetegnes av at de er mer opptatt av politikk og mer politisk aktive enn de som var unge på 1990- og 2000-tallet, forklarer Bergh.

Denne trenden gjelder ikke bare valgdeltakelse. De skriver under på opprop, deltar på møter og er med i partier. Spesielt blant unge kvinner har politikk blitt mer populært.

– Vi forventet større valgdeltakelse under lokalvalget i 2011 som følge av angrepene. Men det var hos de yngste velgerne vi virkelig så en forskjell. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere steg med 11 prosentpoeng fra forrige lokalvalg. Deltakelsen har steget blant guttene, men mye mer blant jentene. Dette har blitt veldig tydelig de siste valgene, forteller Bergh.

– Kamp mot maktesløshet

For Anja Ariel Tørnes Brekke ble politikken en måte å kjempe mot ideene og kreftene som sto bak terroren.

– Det handlet om at angrepet ikke skulle resultere i en svekket venstreside. Det eneste å gjøre var å bli med selv, og sørge for at jeg i hvert fall hadde bidratt, sier hun.

AUF ble Brekkes første møtet med ungdomspolitikken.

– Det føltes som det mest naturlige. Det handlet om å bidra på en eller annen måte oppi all maktesløsheten.

Etter å ha vært medlem i AUF og bidratt i valgkampen for Ap i 2011, fant Brekke ut hennes politiske ståsted lå lenger til venstre. Hun meldte overgang til RU.

– Første gang jeg var her på Utøya var det ganske overveldende. Jeg hadde klump i magen og måtte ta litt på bakken og kjenne at jeg hadde bakkekontakt. Men så gikk den overveldende følelsen bort. Det er nok enklere for de yngre. Det er litt fjernere for dem, men de sitter nok med følelser de også.

For Brekke føles det meningsfullt at ungdomsleiren nå er tilbake .

– Det handler om å ta Utøya tilbake og solidariteten med AUF. Vi vil vise at vi står sammen med dem i dette prosjektet. Det er ikke sånn at Utøya slutter å være forbundet med angrepene 22. juli og blir noe annet. Men det kan bli noe mer.

– Politikk er som fotball

– I utgangspunktet tenkte vi at denne politiske mobiliseringen blant unge kvinner skyldtes terrorangrepet, og det har nok spilt en rolle. Men det er nok noe mer som ligger bak. Om ikke, hadde ikke effekten vedvart, sier Bergh.

Selv om 22. juli var det som vekket interessen, er Brekke klar på at det ikke er det som fikk henne til å bli i politikken.

– På samme måte som en som spiller fotball, kom jeg inn i en organisasjon med mennesker som tenker ganske likt som meg selv. Det er utrolig befriende å kunne snakke om det du selv brenner for, med andre som brenner for det samme. Engasjement og kunnskap avler mer engasjement. Så da blir man jo i organisasjonen, forteller hun.

– En politisk elite

Ikke alle følte det samme behovet som Brekke, og det synes hun i grunn er helt greit

– I min klasse på ungdomsskolen hadde noen et veldig behov for å snakke om terroren. Andre følte nok at det var fjernt fra deres liv. Noen trengte å bli samfunnsengasjerte i partier eller i organisasjoner, mens andre ikke hadde det behovet.

– Vi kan nok snakke om en todeling, sier Bergh.

– Forskjellen mellom jenter og gutter blir større og større. Du har en elite som er aktiv på alle områder. Men det viktigste med todelingen er at noen ikke er aktive i det hele tatt. Det er en gruppe som overlapper med dem som faller utenfor samfunnet på andre områder. Det er sosiale skjevheter som slår inn også når det gjelder politisk deltakelse.

Mer fra Dagsavisen