Innenriks

Tause om terror

Selv Justin Bieber tvitret om 22. juli. Det gjorde derimot ingen i politiet, PST eller brannvesenet.

Bilde 1 av 2

Det var tenåringsidolet Justin Bieber, og ikke politiet eller PST, som var mest synlig på Twitter da terroren rammet Norge. Det konkluderer professor Steen Steensen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i et nytt forskningsprosjekt som presenteres i dag.

Steensen har gått gjennom alle de norske Twitter-meldingene som ble publisert under terrorhandlingene og ukene etter. Beredskapsmyndighetene var omtrent ikke til stede, ifølge forskeren.

– Mange forsøkte å henvende seg til politiet og PST, og offentlige instanser var nevnt ofte. Det var et tydelig behov for dem på Twitter, men de var ikke til stede, og da henvender folk seg til andre, sier Steensen.

Fant blodgivere på Twitter

Foruten kjendiser, markerte også en P3-journalist og en lokalpolitiker fra Ap seg på Twitter i timene etter bombingen i regjeringskvartalet, forteller Steensen. De bidro begge til å spre den informasjonen folk etterlyste fra offisielt hold.

– Det var mye rykter og spekulasjoner om hvor bomben hadde sprengt og hvem som stod bak, og selvfølgelig det som skjedde på Utøya, men myndighetene tok ikke kontroll over informasjonsflyten. Dessuten tok det lang tid før det ble etablert en emneknagg som folk kunne bruke for å finne relevant informasjon, sier han.

Unntaket var ifølge Steensen Oslo universistetssykehus, som søkte etter blodgivere på Twitter i timene etter det første angrepet.

– Det var veldig vellykket i form av at de på kort tid fikk rekruttert mange blodgivere, men det oppsto også kaos fordi de ikke kommuniserte tydelig nok hva slags blod de trengte og hvem som kunne donere, sier Steensen, som understreker at han ikke kan garantere at han har fanget opp alle Twitter-meldingene som ble publisert under terroren. Han har heller ikke gjort samme undersøkelse på Facebook, men forteller at forskningen viser at ungdommen på Utøya i stor grad brukte Facebook til å kommunisere med sine nærmeste.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Lær av kjendisene

Sosiale medier er også en viktig kilde til informasjon for sikkerhetsmyndighetene i en krise, forteller Steensen.

– Det ligger mye superviktig informasjon på sosiale medier som offentlige etater bør få med seg, alt fra øyenvitner til folk som er berørte. De første meldingene om skyting på Utøya kom på Twitter. Det er også en kanal hvor myndighetene kan ha direkte kontakt med de berørte.

Han råder myndighetene til å lage en standard prosedyre for krisekommunikasjon.

– Jeg mener det er verdt å vurdere å opprette en sentral krisekanal som fungerer på tvers av sosiale medier og å gå i dialog med samfunnet slik at alle vet at kommunikasjonen kommer fra den kontoen.

Seniorrådgiver Guttorm Aanes i Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en epost til Dagsavisen at departementet ikke ønsker å spekulere i årsakene til myndighetenes eventuelle fravær på sosiale medier 22. juli, men understreker at mye har skjedd siden da.

– Den gang var tilliten til bruken av sosiale medier lavere enn i dag, skriver Aanes.

Han viser også til nettsiden kriseinfo.no som ble opprettet et halvt år etter terroren.

– Siden 2011 har vi og andre myndigheter deltatt i flere øvelser der sosiale medier har vært en viktig del av krisekommunikasjonen.

Kommentar: Hege Ulstein om beredskapen etter 22. juli-terroren.

Mer fra Dagsavisen