Innenriks

– Tar ikke tak i problemet

Selv om ekspertutvalgets rapport om lærerrollen har en rekke gode punkter, tar den ikke tak i roten av problemet med skolen, mener lektor.

– Alle har visst at lærere har for lite tid, og er nedgravd i skjemaer. Det handler mer om hvem som sier det enn at dette er ny kunnskap. Strengt tatt er det gammelt nytt, sier lektor og forfatter av en rekke bøker om skolesystemet, Simon Malkenes.

To år etter at regjeringen satt ned et ekspertutvalg om lærernes rolle, kom i går rapporten «Om lærerrollen». Bakgrunnen for at det ble satt ned et ekspertutvalg for å se på lærerrollen var den lange og vonde lærerstreiken i 2014. Lærerne opplevde mistillit fra kommunene, og mente de hadde mistet sin faglige autonomi.

Resultatet etter den nesten tre måneder lange streiken ble et ekspertutvalg som skulle diskutere lærerrollen. Mandag kom deres rapport, der de på over 200 sider blant annet skisserer flere løsninger for å styrke lærerrollen. Blant annet foreslår ekspertutvalget:

Les også: Øker timeantallet

En rekke forslag

* Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning.

* Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap bør styrkes.

* Flere profesjoner bør inn i skolen.

* Reformtempoet i skolen bør generelt settes ned.

* Gjennomgå nivå og omfang på nasjonal styring av lærerutdanningene.

Kort tid etter rapporten var publisert begynte meldingene å tikke inn: Alle så seg fornøyde med anbefalingene. KS, departementet og lærerorganisasjonene omtalte alle rapporten i positive ordelag.

Malkenes tror det handler om at rapporten kun tar for seg symptomene, ikke det han mener er systemproblem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Årsaken til problemene

– Det vil ikke bli bedre med mindre man klarer å se sammenhengen mellom styringssystem og lærerrolle i skolen. Det blir ikke mindre papir å flytte så lenge kommunene selv kan bestemme hvordan de skal styre skolen. Det vi nå må gjøre er å sette kommunaliseringen av skolen under lupen, mener Malkenes, og viser til at kommunene overtok ansvaret for skolene tidlig på 2000-tallet.

Også han understreker at rapporten inneholder mange gode poenger som manglende åpenhetskultur, tidstyver, svakhetene i kvalitetsvurderingssystemene og avprofesjonalisering av lærere. Men den sier lite om årsakene til dette.

– En svensk utredning fra 2014 konkluderte med at kommunaliseringen der var mislykket. Det var sviktende resultater, økt ulikhet blant elevene, lavere status for lærerne, dårligere lønnsutvikling og kraftig økning i arbeidsbelastning for lærerne. Vi må innse det samme i Norge. Det er styringssystemene som lager problemene, sier Malkenes.

Les også: Kutter i lærerpotten

Utdanningsforbundet fornøyd

Lærernes største fagforening er fornøyd med rapporten.

– Rapporten er god. Den tegner et bilde av en lærerrolle som veldig mange lærere og skoleledere vil kjenne seg igjen i. De snakker om en lærerrolle som er overlesset av forventninger. Det er en ganske beskrivende betegnelse, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til Dagsavisen.

Han mener rapporten skisserer en lang rekke gode anbefalninger.

– Rapporten er tydelig på at utgangspunktet for lærerrollen ligger i klasserommet. For å bygge et godt profesjonsfellesskap må alt arbeidet rettes inn mot kjerneoppgaven. Det er noe norske lærere har etterlyst i alle år, sier Handal.

Les også: Torbjørn Røe Isaksen gjør full retrett

– Godt utgangspunkt

Torbjørn Røe Isaksen mener rapporten er et godt utgangspunkt for videre diskusjon om lærerrollen.

– Lærerne møter flere krav og forventninger i dag enn de gjorde for 20–30 år siden. Denne rapporten minner om at kjerneoppgaven til lærerne er undervisningen. Det er et godt utgangspunkt for å diskutere lærerrollen i tiden framover, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Les også: – Frafallet starter i førsteklasse

Mer fra Dagsavisen