- Tar ikke ansvar for alle barn

Prosjektleder Ragnhild Hovengen ved Folkehelseinstituttet (FHI) leder arbeidet med den nasjonale studien «Barns vekst i Norge» (Barnevekststudien).

Selv om barnevekststudiens siste samlerapport slår fast at forekomsten av overvekt og fedme blant norske tredjeklassinger i gjennomsnitt ikke har økt fra 2008 til 2012, mener Hovengen det er grunn til bekymring.

Negativ trend

Et dypdykk i rapporten viser en negativ trend for utsatte grupper av barn:

* Forekomsten av overvekt og fedme er nesten dobbelt så høy blant tredjeklassinger i små kommuner, som blant elever i store kommuner.

* Barn med lavt utdannede mødre har betydelig mer overvekt og fedme enn barn av mødre med høy utdanning.

* Forekomsten av overvekt og fedme er dessuten mer utbredt blant barn med skilte foreldre enn hos barn der foreldrene er gift.

Da forskere i 2005 gjorde en større undersøkelse blant 8- og 12-åringer i Oslo, var andelen barn med overvekt eller fedme langt høyere i østlige enn vestlige bydeler - et bilde resultatene fra «Ung i Oslo 2012» forsterker: Unge på vestkanten har bedre matvaner og trener mer enn ungdom i sentrumsbydelene og på østkanten.

- Helsegapet øker. Mens mange barn og unge lever sunnere enn noen gang, går det feil vei for andre grupper av barn, sier Ragnhild Hovengen.

Under overflaten

Høsten 2015 vil Barnevekststudien bli gjennomført for fjerde gang blant nye tredjeklassinger på de samme 127 skolene som før. Forskerne vil overvåke den generelle utviklingen, og følge barn i utsatte grupper både nasjonalt og regionalt.

- Hensikten er å følge trender og fange opp endringer som skjer under overflaten, sier Hovengen.

Da Dagsavisen spontant fikk lov til å sjekke hva som var under lokket i matboksen hos elevene i 4A på Møllergata skole i Oslo, nærmest bugnet det av sunne godsaker: Grovt brød med leverpostei, egg, ost, skinke og salami. Eple, banan og gulrot. Noen elever har bestilt skolemelk, men ikke alle.

- Jeg er kjempeglad i frukt og har det med på skolen nesten hver dag, sier Haddy Chan (9).

Både hun og klassevenninne Camilla Alberg smører matpakka selv. Haddy viser fornøyd fram en skive med kalkunfilet og ost. Her er det ikke noe sjokoladepålegg å se. Møllergata skole har som mål å være en sukkerfri skole, men kos er lov. Denne dagen startet elevene skoledagen med sunn skogsbærsmoothie på skolekjøkkenet. Slik er det ikke alle steder.

Ragnhild Hovengen i Folkehelseinstituttet mener det er et problem at man i dag ikke tar variasjonene i befolkningen skikkelig på alvor når kursen for praktisk politikk stakes ut. Dette mener hun kan bidra til å bygge ned skolen som en viktig arena for forebygging og sosial utjevning.

- På 50-tallet tok myndighetene ansvar for å styrke helsa i barnebefolkningen ved å innføre skolefrokost i Oslo. Behovet er like stort i dag, men med motsatt fortegn. Barnehelse er barnehelse uansett om det handler om over- eller underernæring, fastslår prosjektlederen.

Forebygge

I tillegg til at overvekt og fedme øker i deler av barnebefolkningen, viser også studier at den gjennomsnittlige livvidden hos barn har økt de siste tiårene. Fettet på barnekroppen ser ut til å flytte på seg - noe som i seg selv er en helserisiko. Såkalt bukfedme øker nemlig sjansen for sukkersyke, diabetes type II og hjerte- og karsykdom også hos barn.

Folkehelseinstituttet advarer og skriver i sin rapport: «I et folkehelseperspektiv må allmenne helsefremmende tiltak i barnehage, skole og nærmiljø rettes mot å forebygge overvekt blant barn med mål om å utjevne sosiale helseforskjeller fra tidlig barndom».

- Istedenfor å innføre gratis melk og frukt i hele grunnskolen, som vi vet ville styrket helsa for alle barn i tillegg til å være holdningsskapende også hos foreldrene, har man fjernet gode gratisordninger som kan øke eksisterende forskjeller, påpeker Ragnhild Hovengen.

- Barnehagene følger godt opp, men når ungene kommer på skolen lar vi dem seile sin egen sjø. Norge har mer penger enn noen gang. Når skal vi ta ansvar for barnehelsen hvis vi ikke har råd til å gjøre det nå, spør prosjektleder Ragnhild Hovengen ved Folkehelseinstituttet.

karin.fladberg@dagsavisen.no