Tang er tingen

- Kast raken så langt du kan! roper naturveileder Anne Lise Bekken til Preben Isnæs (9).

Barna fra Billingstad skole i Asker er på skoletur med Oslofjorden Friluftsråd, og Bekken deler både praktisk og teoretisk kunnskap om tangens allsidige egenskaper.

- Disse blir gode i tangsuppen, sier hun når de har dratt opp en passe stor klase som hun studerer med fingrene og hiver i en bøtte. I dag ble det grisetang, blæretang, sagtang og havsalat.

Elevene renser og kutter tangen, og putter tuppene oppi den store gryta sammen med fisk og grønnsaker.

- Det smaker jo godt, proklamerer Louise Sætersdal (10) når de noen minutter senere kan forsyne seg med suppe.

Vikingmat

I uminnelige tider har man langs kysten gjort det samme som barna i dag får oppleve på Ommen i Oslofjorden. Tang er en ressurs vi nordmenn alltid har visst å benytte oss av, lenge før vi hadde hørt om sushi og spist makiruller.

Blant bruksområdene er dyrefôr, gjødsel, medisin og vitamin- og mineraltilskudd. Tangen kan også brukes som tykningsmiddel, og asken fra tangen har vært benyttet i glassproduksjon.

- At alger ble brukt i maten, er det skrevet om så langt tilbake som Snorre. Og selv i dag brukes de blant annet som alginatkilde, altså i matproduksjon som tykningsmiddel. Norge er faktisk verdens nest største alginatprodusent, forklarer professor i marinbiologi Stein Fredriksen, som har jobbet i 30 år med tang og tare. Han trekker fram sauetang, spiraltang, blæretang, grisetang og remtang som blant de vanligste å bruke.

Ikke giftig

Sauetang og grisetang fikk sine navn fordi de ble brukt i fôret til disse dyrene. Der sauer beiter fritt langs kysten, kan man fortsatt være vitne til at de går ned i fjæra på tangjakt. Som menneskemat er det særlig i salater eller supper tang benyttes, men mange steder er tang også blitt brukt til å sette en spiss på kokt torsk eller til og med som mel til brødbaking.

- Men er det bare å dra opp en klase og gumle i vei?

- Ingen tang er giftig, men man skal være obs på å ta de nyeste skuddene, da gamle alger har en tendens til lagre diverse tungmetaller.

Vidundermiddel

Dagens helsekostindustri har også oppdaget tang, og er med på å spre ideen om tang som vidundermiddel - eller såkalt «superfood», hvilket muligens skal tas med en klype havsalt. Det er imidlertid gjort undersøkelser som antyder at tang i kosten kan bidra til vektreduksjon og ha en positiv effekt på visse kreftformer. I Irland er det en gammel tradisjon å ha tang i badekaret, da dette sies å være en kur for en rekke hudplager.

- Riktignok inneholder tang rikelig med grunnstoffer, og er dermed et mineraltilskudd, blant annet. Men i stedet for å kjøpe et lite glass, kan du jo sanke selv, tørke og male det - helt gratis, påpeker Stein Fredriksen.

Før du fyller alle kjøkkenglassene med tang, bør det legges til at tang inneholder jod - hvilket i store mengder ikke er bra for kroppen.

Hardfør vekst

Det er imidlertid ikke mye annet å være bekymret for ved denne utbredte veksten. Selv om det ikke anbefales å sanke tang innerst i havnebassenget i en storby, er det lite som forringer kvaliteten på tang. Den er en svært hardfør - den tåler bølger som skyller over den døgnet rundt, ferskvann fra regn eller stekende sol når det er lavvann, varmt sjøvann om sommeren og kulde og is om vinteren. Tang overlever det meste, med unntak av store mengder næringssalter.

- Da man introduserte vannklosettene i Oslo i 1910, for eksempel, forsvant mange tangarter lenger og lenger ut i fjorden. Med nytt renseanlegg på midten av 1980-tallet, kom de imidlertid tilbake, sier Fredriksen.

Utbredelsen og overlevelsesevnen gjør også at forskere spør seg om tang kan bidra til å løse noen av klimautfordringene verden står overfor. Bioenergi som produseres av for eksempel korn og mais møter kritikk fordi det går utover matproduksjon til mennesker. Tang, som vokser svært hurtig - opptil 40 prosent av sin egen størrelse per dag - kan være en tilnærmet uendelig ressurs hvis man finner måter å effektivisere både sankingen og behandlingen på. (NTB tema)