I Grønn skattekommisjon forutsetter man at importert britisk saue- og lammekjøtt er langt mindre klimafiendtlig enn norskprodusert kjøtt. Tallgrunnlaget stammet fra Norsk institutt for bioøkonomi. Men nå mener samme institutt at tallene kan være gale og at kommisjonen har konkludert på bakgrunn av feil materiale. FOTO: BERIT KEILEN/NTB SCANPIX

Tallkluss i skattekommisjonen

Forslaget til Grønn skattekommisjon om avgift på norsk rødt kjøtt kan være basert på en tallfeil, advarer forskerne som sto bak tallene.

Da Grønn skattekommisjon i desember la fram sitt forslag til et grønnere avgiftsregime, var det mange som både jublet og kjeftet. Særlig ett forslag vakte mye harme: Avgift eller redusert produksjonsstøtte for norsk rødt kjøtt.

I forkant av kommisjonens rapport fikk Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i oppdrag å finne ut hvordan man kan redusere klimagassutslippene i jordbruket. NIBIOS konklusjoner om å innføre avgift eller redusere produksjonsstøtten endte som en del av kommisjonens rapport. Ifølge NTB regnet de seg fram til at en avgift på kjøttproduksjon kunne føre til at mellom 60 og 80 prosent av saue- og lammeproduksjonen i Norge kunne forsvinne og bli erstattet med importert utenlandsk kjøtt.

Les også: – Klimaavgift skader klimaet

Metoderot

Men nå viser det seg at konklusjonen kan være feil.

På grunn av all kontroversen som dukket opp etter forslaget, valgte forskerne på eget initiativ å kvalitetssikre tallene sine. I et brev sendt fra forskere ved NIBIO til Finansdepartementet i midten av februar advarer forskerne om at sammenligningsgrunnlaget kan være feil.

«I rapporten for Grønn Skattekommisjon ble det forutsatt et utslippsnivå på 28,7 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøtt for norsk produsert sau og 13,5 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøtt for importert sau fra Storbritannia. I etterkant er det reist stor tvil om hvorvidt denne forutsetningen kan være faglig korrekt», skriver NIBIO.

– Vi fant ut at det var brukt ulike metoder for å kartlegge utslipp fra britisk sau og norsk sau, forklarer Klaus Mittenzwei, forsker ved NIBIO.

– I Storbritannia har de brukt den enkleste beregningsmetoden, mens i Norge har SSB brukt en mer avansert metode. Om vi bruker den britiske metoden på norske forhold, finner vi ikke veldig stor forskjell mellom norske og britiske utslipp, sier han.

Metodeulikheten betyr ikke nødvendigvis at norsk sau er mer eller mindre klimafiendtlig enn britisk sau, men at forskerne ikke vet, legger han til.

– Om det betyr at utslipp fra norsk sau og lam er det samme som eller høyere enn britisk sau, har vi ikke funnet ut ennå, men SSB skal nå gjennomgå sin metodebruk, sier Mittenzwei.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kommisjonen visste ikke

Lederen for Grønn skattekommisjon, økonomiprofessor Lars-Erik Borge ved NTNU, sier han ikke kjenner til de mulige metodefeilene, men at han visste at beregningene var følsomme.

Han sier at feilene ikke vil påvirke deres anbefaling om å fjerne produksjonstilskudd eller avgiftsbelegge rødt kjøtt.

– De nye opplysningene har ikke betydning for utvalgets kvalitative anbefaling om redusert produksjonstilskudd eller avgift på rødt kjøtt, men kan ha betydning for hvor mye produksjonsstøtten bør reduseres eller hvor høy avgiften bør være, skriver Borge i en e-post.

– Utvalget har ingen konkrete anbefalinger når det gjelder avgiftsnivå, men har i konsekvensberegningene lagt til grunn at produksjonstilskuddet reduseres tilsvarende 820 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dersom utslippene fra norsk produksjon av sau og lam er lavere enn lagt til grunn i beregningene, vil reduksjonen i tilskudd per kilo kjøtt bli lavere, skriver han videre.

I en kort e-post til Dagsavisen skriver Finansdepartementet at de vil «gjennomgå innholdet i brevet og ta det med i det videre arbeidet med oppfølging av Grønn skattekommisjon».

Prisen vi må betale

Da skattekommisjonen kom med sine anbefalinger 9. desember i fjor, ble det raskt en heftig debatt om konsekvensene en kjøttavgift vil få for norsk matproduksjon. Det ble også raskt sådd tvil om tallene som viste at import av rødt kjøtt er bedre for klimaet enn kjøttproduksjon i Norge.

Men debatten ble raskt både amper og unyansert, mener Mittenzwei.

– I rapporten innrømmer man at hvis vi innfører avgift, vil det gå ut over distriktsjordbruket, da vi har få alternative anvendelser av en del grasareal. Men det er prisen man må betale dersom man vil ha lavere utslipp. Disse nyansene har ikke kommet helt fram i debatten der alle hengte seg opp i hvilke tall vi har brukt på utslipp, sier han.

Høringsfristen for Grønn skattekommisjon gikk ut onsdag denne uka. Kommisjonen har som formål å se på hvordan skatter og avgifter kan brukes til å få ned klimagassutslippene.

Les også: Dyrere for bilister