Annonse
- Verdenssamfunnet bør ikke, og skal ikke, sitte stille og se på at diktatorer, despoter og menneskerettighetsforbrytere, bruker kjemiske våpen mot sivile, sier Abid Raja, som sitter i utenriks- og forvarskomiteen for Venstre.

Syria-konflikten: Raja ber om at Norge blir mer aktive

– Vi kan ikke være en passiv tilskuer, sier Venstres forsvarspolitiske talsperson Abid Raja, som støtter angrepet mot Syria.

Annonse
Innenriks

 

GARDERMOEN (Dagsavisen): Mer enn 100 missiler ble avfyrt mot mål i Syria i en koordinert aksjon mellom USA, Storbritannia og Frankrike natt til lørdag.

Angrepet kommer som en reaksjon mot et angrep med kjemiske våpen mot sivilbefolkningen i Øst-Ghouta for en uke siden. Minst 40 mennesker ble der drept, blant dem flere barn.

Venstres forsvarspolitiske talsperson, Abid Raja, er klar i sin støtte til angrepet.

– Verdenssamfunnet bør ikke, og skal ikke, sitte stille og se på at diktatorer, despoter og menneskerettighetsforbrytere bruker kjemiske våpen mot sivile. Menn, kvinner og barn er blitt uskyld rammet, de har blitt gasset ihjel av det syriske regimet, sier Raja, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Jeg mener det var riktig å gjøre. Det foreløpige nyhetsbildet gjør meg trygg på at det var en riktig reaksjon, sier Raja.

Avviser ikke militær bidrag

Raja mener Norge er nødt til å innta en mer aktiv rolle.

– Norge må utvise større grad av aktivitet. Vi kan ikke være en passiv tilskuer, og passiv mottaker av invitasjoner til å gjøre noe. Det normale er at våre allierte ber oss stille opp med eksempelvis flykapasitet. Men Norge har en moralsk indre stemme. Og den stemme må vi ytre internasjonalt, sier Raja.

– Jeg sier ikke at Norge skal gå til krig. Men Norge har en moralsk stemme som vi må målbære, vi kan ikke overlate diskusjonen til USA, Frankrike og Storbritannia. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og vente til de har bestemt seg. Vi må være der med vår kunnskap, vårt verdigrunnlag, og vår moralske rettesnor for å påvirke beslutningene. 

– Men ikke militærkapasitet?

– Jo, i noen tilfeller så må man også gi militær kapasitet.

– Og bør vi tilby slike bidrag, ikke bare vente på en mulig invitasjon?

– Jeg mener ikke at Norge skal være offensive når det gjelder å bruke militær makt. Men jeg mener at Norge må være offensiv når det kommer til at det skal bli tatt en beslutning. Hva og hvordan man skal reagere, og at det faktisk skal gjøres noe. Min intensjon er ikke å være på tilbudsiden med våre militære styrker, og agere til krig. Men at Norge har en stemme når det blir tatt en beslutning på den internasjonale arenaen. Absolutt alt som har skjedd nå, er tilsynelatende overlatt til amerikanerne, britene og franskmennene. Er det sånn at Norge ikke ønsker å påvirke en beslutning om at det skal reageres, har vi ingen mening om når, hva og hvordan? Skal vi være en passiv tilskuer, eller skal vi være en aktiv bidragsytere?

– Jeg mener Norge bør søke den posisjonen at vi faktisk kan målbære våre utenrikspolitiske synspunkter. Særlig fordi vi ikke har en krigshistorie, som amerikanerne, britene og franskmennene. Vi kan bringe med oss både vår kristenhumanistiske kulturarv og vår måte å løse konflikter på. Det vil ikke si at vi alltid skal bruke militærmakt. Men det vil heller ikke si at vi aldri skal bruke militærmakt, sier han.

Søreide: Norge forstår angrepet

Raja, som også sitter i presidentskapet på Stortinget, peker på at det syriske regimet gjentatte ganger har brukt kjemiske våpen mot egen befolkning, også etter pålegget fra FNs sikkerhetsråd i 2013 om å destruere lagrene med slike våpen.

– Og regimet har brukt kjemiske våpen til tross for at verdenssamfunnet en rekke ganger har advart regimet mot å gjøre det. Da kunne ikke verdenssamfunnet nok en gang bare sitte stille og se på, og kun bruke ord og si: «Ikke bruke kjemiske våpen igjen». Det er blitt sagt mange ganger før, uten at det har hatt effekt.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har overfor NTB gitt uttrykk for at Norge har forståelse for nattens angrep mot syriske mål, som ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet blant annet var rettet mot lagre for kjemiske våpen og et forskningssenter for utvikling av kjemiske våpen.

– Fra norsk side forstår vi bakgrunnen for nattens aksjon. Enhver bruk av kjemiske stridsmidler er forbudt, sier Søreide, som også vektlegger at det syriske regimet i 2013 ble pålagt å destruere sine kjemiske våpen.

Statsråden gjør det også klart at hun mener det er sterkt beklagelig at FNs sikkerhetsråd er handlingslammet i spørsmålet om kjemiske våpen i Syria, med henvisning til at Russland denne uken nok en gang la ned veto mot å etablere en uavhengig undersøkelsesmekanisme.

Angriper vetoretten i Sikkerhetsrådet

Raja advarer omt at Sikkerhetsrådet svekker sin autoritet dersom enkeltland kan nedlegge veto, som igjen vil føre til multilatere aksjoner uten et FN-mandat i ryggen - slik som nattens angrep i Syria.

– Verdenssamfunnet har abdisert, og mangler reaksjonsevne. Mye av dette skriver seg tilbake til Sikkerhetsrådet. Nå skal altså en militær reaksjon ha et FN-mandat, og FN-mandatet kan blokkeres av et enkeltland i Sikkerhetsrådet, sier Raja.

Han viser til bakteppet for natten angrep - den svært alvorlige og langvarige konflikten i Syria. 500.000 mennesker er drept siden Syria-krigen startet, og mellom fem og seks millioner syrere er drevet på flukt, påpeker Raja, som omtaler konflikten som den verste humanitære katastrofen i verden på flere titalls år.

– Jeg mener vi bør starte debatten om at Sikkerhetsrådet bør reformeres. Det kan ikke være slik at ett land kan nedlegge veto mot resten av verdenssamfunnet. Som Russland gjør. Nå søker Norge sete i Sikkerhetsrådet, i konkurranse med Canada og Irland, og jeg mener vi bør våge å ha en debatt i Norge om hva vi skal bruke den plassen til. Jeg mener at Norge i internasjonal sammenheng bør ta initiativ til en reform av Sikkerhetsrådet, hvor man får lagt vekk denne vetoretten. Ellers så vil det, og det gjør det nå, tvinge seg frem en ny verdensorden, der en ikke er avhengig av et FN-mandat for å reagere. Og det er tilfelle nå, der tre land gikk sammen om dette angrepet mot Syria. Vi har sett eksempler på det før, og vi vil se det igjen, sier Raja.

Han advarer mot at flere slike aksjoner som enkelte land går sammen om, uten en FN-mandat i ryggen, vil svekke betydningen til Sikkerhetsrådet og FN. I det lange løpet er ikke Norge tjent med det, mener Raja.

– Men vil vi ikke også legge oss ut med USA dersom vi går inn for å fjerne vetoretten?

– Nei, jeg tror amerikanerne også vi se at det er mange politiske interesser i USA som ønsker å reformere Sikkerhetsrådet. Innimellom er det i amerikanernes interesse at de har vetorett. Innimellom er det ikke det. For å klare å samle et FN-mandat bak de internasjonale operasjonene man går inn i, at ikke ett land kan blokkere, vil hindre at Sikkerhetsrådet betydning uthules. For det vil også svekke FNs betydning.

– Det er i FNs egen interesse at ikke land går sammen og rettferdiggjør et militært angrep. Da er det bedre at FN reformeres, slik at FN kan gi adekvate reaksjoner når det trengs - at ikke handling kan blokkeres av ett enkeltlands særinteresser som resten av verden vet er feil.

Annonse