Annonse
Beboer Tor Anton Haugan (f.v.) og byråd Tone Tellevik Dahl gleder seg over at Steve John King Pecho og Fresette Escoza-Johnsen snart for godkjenning som sykepleiere i Norge.

Sykepleierne som ikke får jobbe

Steve John King Pecho (32) og Fresette Escoza-Johnsen (35) har begge fireårig sykepleierutdannelse fra Filippinene. Men det er ikke bra nok for et Norge som mangler sykepleiere.

Annonse
Innenriks

 

Norge vil trenge mange tusen nye sykepleiere de neste årene, og derfor er det frustrerende for mange med utdannelse fra andre land, og da særlig utenfor EU/EØS at de ikke er gode nok i Norge.

Les også: Gravide Ingvill fikk nei til kontroll hos jordmor

Jordmor

– Jeg er utdannet både sykepleier og jordmor. Her i Norge kan jeg kun jobbe som helsefagarbeider, og det er en rekke oppgaver, som jeg ikke kan utføre uten autorisasjon som sykepleier for eksempel å gi noen typer medisiner. Noen ganger kribler det i fingrene etter å gjøre oppgaver jeg vet jeg kan, men som jeg ikke har godkjenning for å utføre i Norge, sier Steve John King Pecho til Dagsavisen.

– Det er frustrerende å vite at jeg har kompetansen, men mangler de rette papirene, sier Fresette Escoza-Johnsen, som har jobbet i flere år på et akuttmottak i Bangkok.

– Vi har begge tidligere søkt om å få godkjent utdannelsen vi har fra før av, men fått avslag. Det er kjedelig å måtte gå igjennom alle disse prosessene på nytt. Det er en utfordring. Men det gjelder å tenke positivt. Bare fire semestre igjen, så er vi ferdig, sier Steve John King Pecho med et smil.

– Selv om jeg har utdannelse som sykepleier fra Filippinene, så er det ting jeg har bruk for her, som vi ikke lærte hjemme, sier Fresette Escoza-Johnsen til Dagsavisen.

– Hva er den største forskjellen på utdannelsen på Filippinene og her i Norge?

– Geriatri er et tema vi ikke lærte noe om. På Filippinene kommer ikke de gamle på sykehjem når de ikke lenger greier seg selv. Da blir de tatt vare på av familien. Vi har da heller ikke sykehjem på Filippinene, sier de to.

Men nå har han, Fresette Escoza-Johnsen og 14 andre fått sjansen til å ta det de mangler for å få godkjent sykepleieutdannelsen i Norge.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Skreddersydd

16 sykepleiere fra land utenfor EU/EØS har startet på en skreddersydd utdanning for å få autoriasjon som sykepleiere. Utdannelsen er deltid over to år, og studentene får full lønn under utdannelsen.

Fylkesmannen i Oslo og Akerhus dekker vikarkosnadene.

– Vi er nå inne i andre uke i utdannelsen, og vi er veldig godt fornøyd så langt. Den største utfordringen vi hadde i starten, var at vi hadde en dansk foreleser. Men det gikk bra det også, sier Steve John King Pecho.

Det er Sykehjemsetaten i Oslo kommune, VID vitenskapelige høgskole, Norlandia Care og Diakonhjemmet Omsorg som sammen har utviklet et fleksibelt og individuelt tilpasset kvalifiseringsløp for studentene.

– Her har kommunen, høgskolen og private aktører gått sammen om et fremtidsrettet samarbeidsprosjektet av stor betydning for samfunnet. Dette er også et godt eksempel på god integreringspolitikk som styrker eldreomsorgen i Oslo. Sykehjemsetaten leder samarbeidsprosjektet. Dette er et pilotprosjekt, men jeg håper at vi kan fortsette med det etter at disse er ferdige. De eneste kostnaden kommunen har, er at de får permisjon med lønn under utdannelsen. Dette er et viktig grep, og når vi styrker tilbudet i eldreomsorgen er slike tiltak avgjørende for å lykkes med rekruttering, sier byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) til Dagsavisen.

– Dette er et opplegg som jeg er stolt over å være en del av. Det er et altfor tungvint system for utlendinger med utdannelse fra et annet land å få autorisasjon i Norge. I dag er det 90 helsefagarbeidere som er ansatt i kommunen, og som har sykepleierutdannelse, men som ikke får jobbe som det. Slik kan vi ikke ha det. Det er sløsing med ressurser. Vi må bruke den kompetansen de sitter på, sier byråden.

– Viktigst at de kan norsk

Torsdag var hun på besøk på Midtåsenhjemmet på Nordstrand, hvor Steve John King Pecho og Fresette Escoza-Johnsen begge har sitt daglige virke som helsefagarbeidere.

Beboer Tor Anton Haugan har i flere år jobbet for Nato i Brussel, og har hatt ansvaret for medarbeidere fra mange nasjoner og kulturer. Han setter stor pris på på medarbeidere med flerkulturell bakgrunn.

– Men det aller viktigste er at de kan norsk. Ikke bare daglig-norsk, men norsk som er relevant for yrket de bedriver, sier han og nikker anerkjennende bort til de to filippinske helsefagarbeiderne.

Som snart kan kalle seg sykepleiere.

Les også: Bemanningskrise rammer de eldste

 

Helsedirektoratet svarer

– Sykepleierutdanningen i ulike deler av verden kan være ulik både når det gjelder nivå, omfang og lengde på utdanningen, selv om det gir rett til å kalle seg sykepleier, skriver avdelingsdirektør Eva Bjerkmann i Helsedirektoratet, i en e-post til Dagsavisen.

– Jeg tror alle forstår at vi må ha en autorisasjonsordning som sikrer at det helsepersonellet som kommer fra utlandet og skal jobbe i Norge har den kompetansen som er nødvendig i det norske helsevesenet, fortsetter hun.

Bjerkmann påpeker at det er pasientenes sikkerhet man beskytter med autorisasjonsordningen.

– Og vi autoriserer ut fra det regelverket og de juridiske føringene som til enhver tid gjelder. Det er viktig å huske at med norsk autorisasjon som sykepleier skal man være skikket jobbe i alle deler av det norske helsevesenet, enten man er alene på vakt på et sykehjem i Finnmark, eller jobber på en operasjonsstue på rikshospitalet.

Hun understreker samtidig at hun er veldig positiv til at det opprettes kompletterende utdanninger som den i Oslo kommune.

– Det er også opprettet et lignende kompletterende utdanningstilbud for sykepleiere på OsloMet der vi har bidratt i utviklingen, sier hun.

– Kompletterende utdanning er viktig både ut fra et integreringsperspektiv og ut fra arbeidsmarkedsperspektiv. Det gir den enkelte mulighet for å benytte kompetansen sin og helsetjenesten får tilgang til verdifull og etterspurt arbeidskraft. Kompletterende utdanning skaper forutsigbarhet for den enkelte søker og for autorisasjonsprosessen, sier Bjerkmann.

 

Utenlandske sykepleiere

* 16 sykepleiere fra land utenfor EU/EØS startet på en skreddersydd utdanning for å få norsk autorisasjon som sykepleiere 29.01.18.

* Opplæringsløpet tilsvarer inntil 60 studie­poeng, og organiseres som del­tidsstudier over 2 år.

* Samarbeidet er mulig­gjort av byrådet, og er et sam­­­arbeid mellom VID vitenskapelige høyskole, Nor­­landia Care, Diakon­hjemmet Omsorg og Syke­hjemsetaten. Fylkes­mannen bidrar med finansiering.

* Fra 2008 til 2015 har Norge stanset 3253 sykepleiere som ønsker å jobbe her i landet, i hovedsak sykepleiere med utdanning fra land utenfor EØS/EU.

Kilde: Oslo kommune

Annonse