Sykepleiere forlater yrket

Anne Merete Hage slutter som sykepleier for hun vil ikke også være kokk, vaskehjelp, vaktmester, bioingeniør og fysioterapeut.

– Som sykepleier må du gjøre mange ting, men siden jeg begynte i yrket har vi fått stadig mer å gjøre. Nå må det bli slutt på at det pøses på med nye oppgaver. Vi rekker ikke lenger å bruke tid på pasientene, påpeker Hage.

57-åringen betegner seg selv som utbrent og for syk til å kunne fortsette som sykepleier. Derfor ønsker hun seg nå jobb i et helt annet yrke, i likhet med svært mange andre sykepleiere.

Les også: Sykepleieren «Maria» har fått nok av rasisme fra pasienter 

Hver sjuende vil slutte

En undersøkelse gjennomført av Norsk Sykepleierforbund blant nær 16.000 av deres medlemmer, viser at så mye som 15 prosent av sykepleierne vil ut av sektoren. For stor arbeidsbelastning oppgis som den viktigste grunnen til dette.

Samtidig nærmer underskuddet på sykepleiere seg allerede 6.000, ifølge Nav. Dette underskuddet kan øke til hele 75.000 fram mot 2030, ifølge tall fra Samfunnsøkonomisk analyse, omtalt av NRK.

Hage er på ingen måte overrasket over dette, med tanke på hva hun selv har opplevd flere steder i landet i løpet av yrkeskarrieren som strekker seg over fire tiår.

– Jeg var nyutdannet sykepleier i 1984. Først jobbet jeg ved Ullevål sykehus og så ved Bærum sykehus i lengre tid. Jeg har også vært på Aker sykehus og i en kort periode ved et sykehjem i Trondheim. Nå er jeg ansatt som sykepleier i kommunehelsetjenesten i Sunndal kommune.

Saken fortsetter under bildet. 

slutter: Etter 35 år som sykepleier har Anne Merete Hage fått nok. FOTO: PRIVAT

Anne Merete Hage ble til slutt utbrent og måtte slutte som sykepleier på grunn av det store arbeidspresset. Foto: privat

 

Skjønt, det å kun omtale Hage som sykepleier, gir på ingen måte det fulle bildet av arbeidsdagene hennes.

Det gjør heller ikke Utdanningsdirektoratets overordnede definisjon av yrket:

«Som sykepleier jobber du med mennesker. Du forebygger og behandler sykdom.»

Les også: Stortinget ba regjeringen «sikre dagens fødeinstitusjoner.» Flere av dem kan bli nedlagt. 

Matlaging og gulvvask

På direktoratets nettsider står det ingenting om å lage mat, vaske kopper og gulv og bære ut søppelsekker, selv om dette også er en del av arbeidshverdagen, ifølge Hage.

– Når det blir bestemt at pasientene skal få flere måltider, samtidig som det er begrenset kapasitet på kjøkkenet, er det sykepleierne som må lage denne maten, forklarer Hage om en av disse arbeidsoppgavene.

Det er også slik at sykepleiere nå i stor grad må følge opp behandling som fysioterapeuter har igangsatt for mange pasienter, fordi fysioterapeutene selv glimrer med sitt fravær.

Også andre innsparings- og effektiviseringstiltak og reformer har ført til at arbeidsbelastningen for mange sykepleiere bare øker og øker.

– Det ble en markant endring i og med samhandlingsreformen. Dagens pasienter på sykehjemmene er så utrolig mye dårligere enn for ti år siden. På 1980-tallet var det pasienter som kunne være på sykehus i et halvt år i påvente av sykehjemsplass. Mens jeg var på Aker rundt år 2000, var mange skremt av en liggetid på 12 døgn. I dag skrives de ut etter tre-fire dager. Det betyr større behov for blodprøver, som sykepleierne må ta fordi sykehjemmene har sluttet å kjøpe inn tjenester fra legesentrene, forteller Hage.

Les også: Rådmenn tjener dobbelt så mye som kommuneansatte flest

– Må bli respektert

Også nye krav til dokumentasjon stjeler mye tid.

– Det har kommet masse pålegg som indikerer mistillit til vår fagkompetanse. Ett eksempel av mange er kravet om å veie og måle kroppsmasseindeksen på alle pasienter jevnlig. Men hvis vi bare får være der og se pasientene daglig, så vil vi også oppdage om noen av dem er i ferd med å gå ned i vekt.

– Hva må til for å få flere sykepleiere til å forbli i yrket?

– Sykepleiere må bli respektert som fagfolk og mer støttepersonale må inn. Ny teknologi kan ikke overta for hender og hoder.

– Du er opptatt av at sykepleierne må få mer tid med pasientene? 

– Fordi pasientene på sykehjemmene er blitt så utrolig mye dårligere, trenger de oss mer og mer, og de trenger noen de kjenner, ikke nye ansikter hver dag. De trenger hjelp til de mest intime gjøremål, og både det og andre ting må vi få tid til, svarer Hage.

I et godt lest innlegg på Dagsavisens nyemeninger.no, legger ikke Hage skjul på at hun ikke har spesielt stor tro på at helseminister Bent Høie (H) vil kunne gjøre hverdagen bedre for verken sykepleierne eller pasientene.

– Til tross for gjentatte forsikringer fra helseministeren om at vi i dag skal ha «pasientenes helsetjenester», så ser vi, igjen og igjen, at dette bare er ord. For det er ikke pasientene, men kronene og dokumentene som egentlig teller, skriver hun der.

– Nei, jeg har ikke tiltro til Høie, men samtidig må jeg være så ærlig å si at dette startet med «New Public Management», og det var det Arbeiderpartiet som startet innføringen av, påpeker Hage.