Innenriks

Svikter boligløse og klimaet

Politikerne mislykkes dobbelt i boligpolitikken. Ikke bare bygges det for få boliger, de bygges også på feil sted, mener kritikere.

Bilde 1 av 8

Denne dobbelfiaskoen får alvorlige konsekvenser:

Flere og flere unge blir gjeldsslaver fordi boligmangelen fører til ekstrem prisvekst, ikke minst i Oslo og lignende pressområder.

Klimagassutslippene fortsetter å vokse fordi politikerne i stedet for å etterstrebe fortetting, tillater boligbygging på steder med dårlig kollektivtilbud. Det fører til bilavhengighet.

Sanner trosset innsigelse

Et eksempel på det siste fikk vi så sent som tirsdag. Da gikk det ut pressemelding fra regjeringen om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet åpner for nye boliger i Svartskogområdet i Oppegård.

«Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet innsigelse til planen fordi det mangler god kollektivdekning. Innsigelsen er ikke tatt til følge», heter det i pressemeldingen.

– Dette betyr økte klimagassutslipp, konstaterer Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Men for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har andre hensyn veid tyngre.

– Byområdene våre opplever sterk vekst og det er viktig at vi legger til rette for flere boliger, sier han.

Når det gjelder kollektivtilbudet i Svartskogområdet, nøyer Sanner seg med å mene at det er viktig å arbeide for at det blir bedre «på sikt».

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Bruker ikke loven

Det blir altfor defensivt for Tor Fr. Rasmussen, professor emeritus i samfunnsgeografi.

– Ved hjelp av plan- og bygningsloven er det mulig å sette i verk tiltak som i sterk grad begrenser klimautslippene, men regjeringen benytter seg ikke av dette virkemiddelet, påpeker han.

Haltbrekken er helt enig.

– Plan- og bygningsloven er en viktig lov for å begrense utslippene av klimagasser. Tidligere var denne loven miljøvernministerens ansvar, men nå er den flyttet til kommunal- og moderniseringsministeren. Det ser vi resultatet av nå. Regjeringen vektlegger ikke hensynet til klimaendringene i det hele tatt. I stedet tillater de denne utbyggingen som er avhengig av høy bilbruk.

– Hvor spesiell er Sanners avgjørelse?

– Det er ikke samsvar mellom hva regjeringen sier at den vil gjøre og hva den gjør, så vi frykter det kommer flere tillatelser av denne typen. Vi har også tidligere sett lignende vedtak, som tillatelsen IKEA fikk til å bygge i Vestby, selv om også det blir et veldig bilbasert kjøpesenter, svarer Haltbrekken.

Både staten og kommunene har et stort ansvar når det gjelder veksten i klimagassutslippene, mener Rasmussen.

– Dagens mangelfulle bolig- og arealbrukspolitikk med utilstrekkelige investeringer i transportsystemet, vil medføre fortsatt spredning av bebyggelsen, økt privatbilisme og lengre reiseavstander, varsler han.

Kraftig nedgang

Hvis politikerne fortsetter å la markedet få styre boligbyggingen, vil Norge verken nå målene om kutt i utslippene av klimagasser, eller få bygd tilstrekkelig med boliger til sine innbyggere, tror Rasmussen.

– Den markedsbestemte boligpolitikken har vist seg å være utilstrekkelig. Den holder ikke følge med befolkningstilveksten og etterspørselen. Før 1980-årene var boligproduksjonen, med offentlige stimulanser, på et høyt nivå. Opp til 40.000 boliger ble bygd årlig. De siste 20 årene har boligbyggingen vært i utakt med den regionale befolkningstilveksten. I gjennomsnitt er det årlig blitt bygd bare 22.800 boliger, påpeker han.

– Som Norge i 1945

Oslo og Akershus har ikke vært noe unntak, til tross for stor tilflytting og kraftig befolkningsvekst.

– Siden 1994 er det i Oslo og Akershus bare bygget 4.700 boliger i gjennomsnitt i året. Av nye framskrivninger og planprogrammer for Oslo og Akershus, framgår det at behovet fram til 2030 vil være minst 10.000 nye boliger årlig, påpeker Rasmussen.

– Hvordan vil du betegne situasjonen på boligmarkedet i dag?

– Dagens tilstand har store likheter med tida etter 1945 da et nedslitt Norge skulle gjenreises, boligbyggingen stimuleres og landet bygges videre ut, svarer Rasmussen.

Mer fra Dagsavisen