Svensk plan for norske spor

Dette går fram av planen om å bruke 700 milliarder svenske kroner til å styrke infrastrukturen i Sverige frem mot 2029, som nå er framlagt.

– Regjeringen har til hensikt å ta et initiativ til en dialog med den norske regjeringen om utviklingen av de grenseoverskridende strekningene, heter det her.

Tre strekninger nevnes i den forbindelse:

* Stockholm-Oslo.

* Göteborg-Oslo.

* Malmbanen/Ofotbanen, som går mellom Kiruna og Narvik.

Les også: Kinesisk interesse for høyhastighetsbane Oslo-Stockholm

– EU-finansiering

Dagsavisen har forsøkt å få utfyllende kommentarer fra den svenske infrastrukturministeren, Tomas Eneroth, som representerer Socialdemokraterna, om bakgrunnen for det nye initiativet.

«I dagsläget går det inte att säga mer än så», skriver pressesekretær Maria Soläng i et epostsvar til Dagsavisen.

Under pressekonferansen om den nye nasjonale infrastrukturplanen, lettet Eneroth likevel litt på sløret om den svenske regjeringens planer.

– Vi vil se på mulighetene for å utvikle de grenseoverskridende strekningene raskere. Det som delvis gjør dette mulig i større grad enn tidligere, er at vi fra svensk side har forslått overfor EU-kommisjonen at godskorridoren ScanMed, skal strekke seg enda lenger opp, til Haparanda (i Lappland nord i Sverige), og til Oslo, fortalte Eneroth.

En slik endring vil gjøre det mulig å søke om betydelig medfinansiering fra EU til viktige infrastruktursatsinger i hele Sverige, og også til «grenseoverskridende transporter til Norge», er hans oppfatning.

ScanMed (Scandinavian–Mediterranian Rail Freight Corridor), går i dag fra Palermo i Italia og videre nordover gjennom Østerrike, Tyskland, Danmark og Sverige, og også Norge er omfattet.

– Den norske delen av godskorridoren utgjøres av Østfoldbanen, og den skal bli bedre, uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) under åpningen i 2016.

Går dette som svenskene håper, kan denne bedringen etter hvert også bli en realitet ved hjelp av EU-midler.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Interessante strekninger

Mange aktører har lenge arbeidet for bedre jernbaneforbindelse mellom Sverige og Norge. Så sent som i april uttalte over 20 instanser seg positivt til dette under en høring i Stortinget. Blant dem var både NHO Logistikk og Transport, Østfold fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Samarbeidsalliansen Osloregionen, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og Grensekomiteen Värmland-Østfold.

Temaet for høringen var et forslag fra SV, Ap og Sp om å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for å vurdere nye og raskere jernbanestrekninger mellom Oslo og Göteborg og Oslo og Stockholm.

– Dette er veldig interessante strekninger som kan ha positiv miljøeffekt, gi et bedre tilbud til passasjerene, få flypassasjerer over på tog og gods vekk fra veiene og over på skinner, argumenterte SVs Arne Nævra overfor Dagsavisen før avstemningen i Stortinget 29. mai.

Den endte likevel med at forslaget falt, i og med at både Høyre, Frp, Venstre og KrF stemte imot.

Les mer om det her: Rett vest for lyntogene mot øst

– Veldig viktig beskjed

Nå øyner flere av dem som vil reise raskere med tog mellom Oslo og Stockholm, nytt håp, etter Eneroths uttalelser.

– Dette er en veldig viktig beskjed fra den svenske regjeringen. Det er nå en unik mulighet for å få til Skandinavias mest lønnsomme jernbaneforbindelse, og knytte sammen Sverige og Norge. Med denne beskjeden tar arbeidet for Oslo-Stockholm et viktig skritt framover.

Det sier Jonas Karlsson, administrerende direktør i Oslo-Stockholm 2:55 AB, som eies av kommunene Karlstad og Örebro, regionene Värmland og Västmanland, Örebro län og Västerås by. Navnet på selskapet henspiller på ambisjonen det har om framtidig reisetid med tog mellom de to hovedstedene.

Også Alf S. Johansen, sekretariatsleder i Grensekomiteen Värmland-Østfold, har tro på raskere tog, men mener det er mer realistisk at det vil skje ved privat finansiering og utbygging, enn politiske vedtak.

– Det er alltid positivt at politikere snakker om bedre jernbaneforbindelser mellom Sverige og Norge, men dette sies stort sett hver gang en ny nasjonal transportplan legges fram, uten at skjer noe mer, påpeker Johansen.

Også når det gjelder Ofotbanen/Malmbanen vil en utbedring være velkommen. Torsdag skrev Dagsavisen at det allerede fraktes 200.000 tonn sjømat på denne strekningen årlig, og etterspørselen etter slik transport er økende, ifølge bransjeorganisasjonen Sjømat Norge.

Les også: Kinesisk havn i Sverige

Begeistret statsråd

– Vi  registrerer med begeistring svenske myndigheters ut­talelse om dialog.

Slik reagerer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) på den svenske regjeringens ønske om et samarbeid om utviklingen av grensekryssende infrastruktur.

– Dette er blant annet et punkt i Jeløyaplattformen, og vi har hele tiden vært opptatt av grensekryssende infrastruktur og behovet for tett samarbeid med våre naboland, fortsetter Solvik-Olsen.

– Norske og svenske myndigheter har en lang og god historie om samarbeid for grensekryssende infrastruktur, tilføyer han.

Solvik-Olsen nevner i den sammenheng:

* I mai 2016 ferdigstilte det daværende Jernbaneverket og det svenske Trafikverket en rapport om utviklingen av strekningen Oslo-Göteborg.

* Jernbanedirektoratet har deltatt i den svenske åtgärdsvalsstudien (konseptvalgutredningen) om Oslo-Stockholm i februar 2017.

* Det pågår kontinuerlig koordinering av tiltak om utvikling av Ofotbanen/Malmbanen.

* Det er etablert et felles forum for å koordinere planleggingen av infrastrukturtiltak bedre, slik som utbygging av ERTMS og øvrig grensekryssende infrastruktur.

* Den pågående intercityutbyggingen er det første steget mot en raskere og bedre forbindelse mot Göteborg.

– I Nasjonal transportplan uttrykte regjeringen også at den vil sette i gang en konseptvalgutredning for Kongsvingerbanen, der grensekryssende trafikk, både for personer og gods, vil være et viktig element, tilføyer Solvik-Olsen.

– Vi kjenner også til flere private initiativ for utvikling av aksen Oslo-Stockholm, og ønsker slike initiativ velkommen. Vi er positive til å fortsette det tette og svært gode samarbeidet vi i lang tid har hatt med våre naboer i Sverige. Etter at regjeringen utvidet den norske NTP-perioden til 12 år, har Norge og Sverige nå sammenfallende planperioder. Dette kan gjøre det lettere å koordinere tiltak som ligger langt frem i tid.

Les også: Togsvar i 2019