Ikke bare seilbåter, men også millioner av europeere, nyter allerede godt av vinden. Tall fra Danmark viser dessuten at vindmøllene blir stadig bedre, både med tanke på driftssikkerhet og strømproduksjon.

Svart energi taper kampen mot vindmøller

– 2017 vil bli husket som året offshore vindkraft ble billigere enn svart energi, sier toppsjefen i det som en gang var et oljeselskap.

 

Selskapet det er snakk om, DONG Energy, het tidligere «Dansk Olie og Naturgas». I løpet av det siste tiåret er det blitt forvandlet til noe helt annet enn hva det opprinnelige navner tilsier.

Fra å være et energiselskap basert på kull og olje, har det blitt et globalt ledende selskap innen fornybar energi.

Les også: Vi kan vinne med vinden

Skifter ut oljenavnet

Nå tar DONG Energy konsekvensen av dette. I november skifter selskapet derfor navn til Ørsted, etter den danske fysikeren og kjemikeren Hans Christian Ørsted.

– Det har aldri vært klarere at det er mulig å skape en verden som drives utelukkende med fornybar energi, sier administrerende direktør Henrik Poulsen.

DONG Energy/Ørsted har store ambisjoner om å bidra til nettopp dette. For ti år siden dekket selskapet energiforbruket til 100.000 personer med sin offshore vindkraft. I fjor var det 9,5 millioner som fikk slik fornybar kraft. I 2020 tilsier prognosene 17 millioner.

– Potensialet til offshore vindkraft er enormt, bekrefter Einar Wilhelmsen, fagansvarlig fornybar i Zero.

– Til havs blåser det mer og jevnere og det er rikelig med plass til selv veldig store installasjoner. Når alle bilene skal elektrifiseres, vil det dessuten åpne seg et nytt, stort strømmarked.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Øvelse gjør mester

Wilhelmsen kan også forklare hvorfor prisen på offshore vindkraft har stupt.

– De har øvd seg. Særlig danskene har blitt flinkere til alt det praktiske når det gjelder bygging og montering, og så har det også blitt bedre og større teknologi. I tillegg har de jobbet med kontraktene for å få på plass bedre avtaler med tanke på risiko og finansiering. Men først og fremst handler dette om at de har øvd.

Det har blant annet ført til følgende, ifølge Energinet.dk, Ingenioren.dk og danske State of Green:

* I januar dekket vindmøller 61,7 prosent av Danmarks samlede elforbruk, takket være en vindfull måned.

* I første halvår i år dekket vindmøller 41,2 prosent av det samlede danske elforbruket, mot 31 prosent i første halvår 2013.

* I majoriteten av juni ble det produsert så mye sol- og vindenergi i Danmark at det alene dekket hele elforbruket, uten behov for tilleggskraft fra landets kullkraftverk.

Danskenes målsetting er å bli tilnærmet helt kvitt kullkraftverkene innen 2021. Det vil de klare med én hånd på ryggen, mener Wilhelmsen.

– Kull er på vei ut, og ikke bare i Danmark. Det som har skjedd i England er helt vilt. Der har de lagt ned det meste av sin kullkraft i løpet av de par siste årene. Og Nederland skal kutte ut kull innen 2030.

Han konstaterer at «fornybarrevolusjonen ruller og går».

– Er det riktig at offshore vindkraft nå er billigere enn svart energi, slik DONG Energy opplyser?

– Ja, i stadig flere land, men vindkraft på land er enda billigere. Deretter følger solenergi, som også er billig i mange land, og så offshore vindkraft, som så langt er minst utbredt, men som nå kommer for fullt.

– Den svarte energien er altså dyrere?

– Ja, iallfall hvis du ikke allerede har et eksisterende kullkraftverk, men må bygge et nytt.

Les også: Veien til det grønne Danmark

Gass og olje neste

Etter kullet kommer gasskraften til å ryke ut, og deretter kommer både olje og gass til å forsvinne som kilde til oppvarming, spår Wilhelmsen.

– Fornybarrevolusjonen i Danmark erstatter allerede både kull og gass, påpeker Wilhelmsen og henviser til tall for perioden 2005-2017.

De viser at totalforbruket av kull og gass til sammen er redusert med 45 prosent.

– Tror du norske politikere har fått med seg denne utviklingen?

– Jeg tror ikke de har innsett risikoen for norsk olje- og gassproduksjon. Også oljen og gassen kommer til å forsvinne, svarer Wilhelmsen.

Ringvirkningene ved DONG Energys forvandling til Ørsted er mange, påpeker selskapet selv.

Selskapets forbruk av kull i sine kraftverk var på 6,2 millioner tonn i 2006. I fjor var de 73 prosent lavere. I 2023 skal de ikke bruke noe kull.

Selskapets utslipp av klimagasser har gått ned med 52 prosent siden 2006. Innen 2023 er målet 96 prosent reduksjon.

Det er også grunn til å merke seg at DONG Energys driftsresultat har økt fra 9,3 til 19,1 milliarder danske kroner i perioden 2007-2016.

– Vårt fokus framover vil være på grønn vekst basert på eksisterende plattformer. Vi vil også utforske nye grønne vekstmuligheter, sier Henrik Poulsen.

Les også: Det norske solhåpet