SV: – Regjeringen har sviktet når det gjelder å bekjempe barnefattigdom

Av Jens Marius Sæther og Bjørn S. Kristiansen

– Regjeringen har sviktet når det gjelder å bekjempe barnefattigdom, mener stortingsrepresentant for SV Kari Elisabeth Kaski.

Dagsavisen har den siste uka rettet søkelyset mot barn i familier med vedvarende lav inntekt. Antallet har økt jevnt og trutt siden starten av 2000-tallet. Og like lenge som økende fattigdom har blitt diskutert, har barnetrygd vært et av de fremste stridsspørsmålene.

Barnetrygden har verken vært justert for lønns- eller prisvekst siden 1996. SV fikk ikke flertall på Stortinget da partiet foreslo å heve satsene i barnetrygden fjor høst. Partiet foreslo å gi aleneforsørgere og barnefamilier med tre barn eller mer en særlig økning.

– Regjeringen har gitt barnefattigdom altfor lite oppmerksomhet. Det virker som om de er fornøyd med noen enkle støtteordninger som ikke er i nærheten av nok. Å øke barnetrygden er det viktigste tiltaket å gjennomføre. Vi kommer til å foreslå at den må heves igjen, sier Kaski.

Kaski og SV vil også ha større statlige overføringer til områdeløft på steder hvor det er høye fattigdomstall. De vil bedre bostøtteordninger og innføre gratis universell kjernetid i barnehagene.

– SV går på autopilot

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) gir imidlertid SV-Kaski svar på tiltale.

– SV går på autopilot. Deres løsning er alltid økt trygd. Det holder ikke. Vi kan ikke bare øke trygden og tro at problemene er løst, skriver hun i en epost til Dagsavisen.

– Skal vi bekjempe fattigdom, må vi våge å ta tak i roten til at mange barn og familier har lav inntekt, nemlig at de ikke er i jobb. Det som på sikt er mest effektivt i kampen mot fattigdom, er at flest mulig kommer i arbeid, mener Høyre-statsråden.

Helleland peker på at barn som har innvandrerbakgrunn, er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. I Oslo hadde nærmere åtte av ti barn i lavinntektsgruppen innvandrerbakgrunn i 2016.

– Samtidig vet vi at yrkesdeltagelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn er lav. Nesten ni av ti kvinner med syrisk bakgrunn og sju av ti med somalisk bakgrunn står utenfor arbeidsmarkedet. Med slike tall bør selv SV innse at løsningen ikke ligger i høyere overføringer alene. Å få mødrene med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom. Da må vi styrke integreringen og sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet. Og ikke minst må vi skape flere jobber, gjør Helleland det klart.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Stått stille i fryktelig mange år

SV er ikke alene om kravet – tvert om. UNICEF og Redd Barna er dypt bekymret for at det blir stadig flere barn som vokser opp i fattige familier. Organisasjonene krever nå at barnetrygden heves betraktelig.

– Politikerne må stille seg spørsmålet: Kan vi leve med at forskjellene mellom dem som har lite og resten av befolkningen bare øker når vi vet hva som er konsekvensene, spurte Ivar Stokkereit, fagansvarlig for barns rettigheter i UNICEF, i Dagsavisen torsdag.

Også spesialrådgiver Stina Eiet Hamberg i Redd Barna tok til orde for å øke barnetrygden.

– Den har stått stille i fryktelig mange år og må økes. Mange organisasjoner som jobber med denne tematikken, er enige om det. I tillegg til å styrke den universelle ordningen, må gruppene som vi vet faller utenom, sikres høyere tillegg, sa hun.

Barneombud Anne Linboe har i Dagsavisen denne uka pekt på nødvendigheten av å øke barnetrygden, som ett av flere politiske grep.

Rødt: Et resultat av politikk

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, sier til Dagsavisen at det «dessverre ikke er overraskende at barnefattigdommen øker».

– Det har vært en voldsom økning siden 2001, og det er et resultat av politikk, ikke tilfeldigheter. Dette handler om hvordan vi prioriterer fellesskapets midler.

– Hvert eneste år har regjeringer, både fra høyre og venstre, valgt å ikke oppjustere barnetrygden. Vi mener at hele etterslepet i barnetrygden må tas nå. Et annet strakstiltak er å få slutt på at barnetrygden inkluderes når man beregner grunnlaget for sosialstønad. Dagens ordning betyr i praksis at de fattigste ikke får barnetrygd. I Kragerø har Rødt fått gjennomslag for at den ikke inkluderes, og det bør nå gjøres på nasjonalt nivå ved at staten kompenserer kommunene for ekstrautgiftene, sier Martinussen og legger til:

– Dagens regjering har gjort det mest smålige kuttet da de fjernet barnetillegget i uføretrygden.