SV-leder Audun Lysbakken mener at det er bra med bevissthet om at problemet øker dramatisk. – Det håper vi skal få politikerne til å snu og vedta våre sju konkrete forslag som vil ta fatt i årsaken til at strendene forsøples av plast, sier han.

SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg

SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv.

 

I dag er det Strandryddedagen 2018. Ifølge arrangøren, den ideelle foreningen Hold Norge Rent, er det den største kollektive ryddedugnaden i Norge. Basert på fjorårets ryddeaksjon, har foreningen anslått at 45 prosent av avfallet som ble samlet inn stammer fra personlig forbruk. 42 prosent så ut til å være fiskerirelatert.

Behovet for å bøte på plastproblemet er imidlertid enormt. Ifølge en 2016-rapport fra Word Economic Forum vil det i 2050 være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene, dersom det ikke gjøres noe med problemet.

– Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk. Vi løser ikke plastkrisen dersom vi ikke også gjør det til en politisk sak, sier SV-leder Audun Lysbakken.

• Tusenvis klare for plastrydding: Dette bør du vite om plast

– Dobbeltmoralske

Plastproblemet har blir en het politisk sak det siste året. Fremskrittspartiet, som ikke vanligvis veiver med miljøfanen, brukte sitt landsmøte tidligere i vår til å mane til kamp mot plast i havet.

Men selv om engasjementet har steget, er ikke Lysbakken spesielt imponert.

– Det er flere av de politiske partiene som er veldig lettvinte her. De kaster seg på oppfordringer til vanlige folk om å rydde, og det er helt fantastisk at folk rydder. Men når politikeren ber vanlige folk rydde opp, men ikke gjør noe for å endre systemene som fyller havet og naturen med plast – da er man bare dobbeltmoralsk.

– Hvem sikter du til?

– Jeg snakket blant annet om regjeringen, som ikke har kommet med noe politikk som monner for å få bukt med plasten. Ola Elvestuen (miljøminister, jour. anm.) er veldig ivrig til å be folk om å rydde, men han har makt til å ansvarliggjøre dem som virkelig har ansvaret og kan gjøre noe med det, sier Lysbakken, som gjør det klart:

– Det er de som tjener penger på å forsøple naturen vår. Altså de som produserer plast, som importerer plast, og som selger plast. Dette er jo big business det, selvfølgelig. Da må vi inn og stille krav til de som tjener penger på plasten. De må presses til å ta miljøhensyn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sju krav

SV lanserer derfor en liste med krav til regjeringen, som partiet vil fremme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

* Etablere en produsentansvarsordning der produsenter og importører av fiskeri- og oppdrettsutstyr må ta ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, også når de har blitt avfall, innen 1. januar 2019.

* Innføre obligatorisk rapportering for tapte fiskeredskaper ved både kommersielt og ikke-kommersielt fiske.

* Sørge for at alle produsenter og importører av plast er ansvarlige for å opplyse om hva slags type plast som er produsert, hva som er riktig bruk av plasten, hvordan plasten skal avfallshåndteres og hva konsekvensene blir for naturen og samfunnet dersom plasten kommer på avveie. Dette må forskriftsfestes.

* Utrede forbud av salg av enkelte engangsartikler i plast, og særlig prioritere plastartikler som engangstallerkener, engangsbestikk, engangskopper, q-tips og sugerør der gode alternativer finnes.

* Innføre pant på all plastdrikkeemballasje.

* Fase ut all unødvendig engangsartikler av plast i statlige virksomheter.

* Oppfordre kommuner til å lage handlingsplaner mot plastforsøpling: Blant annet sikre god avfallssortering og materialgjenvinning i kommunen, få på plass gode havneplaner, ha gode rutiner for oppsamling av gummigranulat på kunstgressbaner og å fase ut all unødvendig engangsartikler av plast i kommunale virksomheter.

• Slik vil miljøministeren at du skal redusere plastproblemet: – Alle bør redusere bruken av sugerør, engangsbestikk og flasker av plast

– Stor mulighet for Norge

– Det handler om å gi de ulike bedriftene og selskapene et ansvar for å resirkulere, eller at det må etableres et system for resirkulering. Eller at de får et større ansvar for å informere om hvordan kundene kan kvitte seg med avfallet. Og så handler det også om å legge ned forbud mot enkelte ting, eksempelvis et forbud mot å produsere engangsartikler i fossil plast, sier Lysbakken.

– Målet er å presse flest mulig til å gjøre det mest mulig lønnsomt å velge andre alternativer. Det finnes allerede i dag nedbrytbar plast, og det vil være en stor næring i framtida. Det vil faktisk være en stor mulighet for Norge knyttet til produksjon av alternativer som brytes ned i naturen.

•  Ola Elvestuen avviser at han legger ansvaret på folk flest for å få redusert plastforurensningen: – Arbeider mot plast på flere fronter

Grønt Punkt Norge

Jens Olav Flekke er daglig leder i Dagligvarehandelens miljøforum minner Lysbakken på at det allerede i dag eksisterer en returordning, Grønt Punkt Norge, der alle som bidrar til emballasje på det norske markedet, må være medlem.

– Det er veldig positivt at dette problemet nå er blitt dagsaktuelt, og vi kommer til å utnytte dette for å gjøre ting bedre. Dersom kunder begynner å etterspørre engangsbestikk i tre, så selger vi det. Vi er ikke avhengig av at produktene er i plast, sier han.

• Testes ut i Oslo-park: Disse søppelkassene sier fra når de er fulle og må tømmes