Det er et betydelig potensial for å frakte mer gods på jernbanen, mener regjeringen, men utfordringene er mange. Så langt i år er godstogene mindre punktlige enn de var i fjor, går det fram av tall fra Jernbanedirektoratet. Bildet viser et containerløft i Mosjøen, hvor CargoNet har en av sine 17 terminaler.
SV: Gods før passasjerer
SV vil både forsinke passasjertog og gjøre det dyrere å kjøre lastebil, for å styrke godstrafikken med jernbane.
Når Stortinget kommer sammen igjen vil partiet foreslå både dette og mer til.
– Vi har ingen sjanse til å få mer gods over på jernbane hvis vi ikke sørger for å styrke jernbanens konkurransekraft, argumenterer Arne Nævra, samferdselspolitisk talsperson i SV.
15 prosent kutt
I går kunne Dagsavisen fortelle om CargoNet, Norges største transportør av gods på jernbane, som er ille ute å kjøre. Om lag hvert tiende årsverk skal fjernes, og rutetilbudet reduseres på både Sørlandsbanen, Dovrebanen, Bergensbanen og Nordlandsbanen. Det vil innebære at CargoNets produksjon reduseres med 15 prosent, ifølge HR- og kommunikasjonssjef Anna Svanberg.
Dette kan åpne for enda flere lastebiler på norske veier. Investeringslysten er allerede stor i lastebilnæringen. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at det ble solgt 5.017 nye lastebiler i Norge i fjor, over 50 prosent flere enn i 2010.
Dette skjer til tross for at det helt siden 1990-tallet har vært et uttalt mål for politikerne å overføre godstransport over lange avstander fra vei til sjø og bane.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Kan vedtas over natten
Regjeringen har blant annet varslet en godspakke på totalt 18 milliarder kroner i årene framover, for å styrke godstrafikken på bane, men det er ikke godt nok, mener Nævra. SV-politikeren vil ha tiltak nå.
– Det å gi godstogene forrang om natten, er et tiltak som så å si kan vedtas over natten, påpeker Nævra.
Nå er det som regel slik at godstogene må vente når de møter et passasjertog. Allerede i 2013 skrev Dagsavisen om transportører som var misfornøyde med dette.
– Godstogene blir systematisk nedprioritert, uttalte Einar Spurkeland, daværende kommunikasjonssjef i Schenker AS.
– Det spiller ingen rolle om et nattog blir forsinket med ti minutter fordi det må vente på et godstog, mener Nævra.
– Men for transportørene har det stor betydning at godstogene slipper å vente. Det kan åpne for godstog som er 600-650 meter i stedet for 500-550 meter som i dag. Det å kunne hekte på noen ekstra vogner vil bety mye for inntjeningen for fraktselskapene, fortsetter han.
Les også: Bygger ny jernbane i nord
– Kjøreveisavgift
SV vil også foreslå å «utrede en kjøreveisavgift for veitransporten.»
– Det betyr vel bare at dere vil gjøre det dyrere å kjøre lastebil?
– Ja, vi må minske gapet i konkurransen mellom vei og jernbane, og da kommer vi ikke utenom slike tiltak, svarer Nævra.
– Dette forslaget vil vel utløse et ramaskrik fra lastebilnæringen?
– Det er ikke sikkert, hvis også utenlandske lastebiler må betale det samme som norske. Da blir det en lik endring for alle.
I Sverige og Tyskland er det allerede innført en avgift på gods som transporteres på vei. En norsk avgift må stå i forhold til de samfunnsøkonomiske kostnadene som veitransporten påfører samfunnet, mener SV. Partiet viser også til at Transportøkonomisk institutt har anbefalt en slik avgift i Norge.
Som om ikke dette er nok tar SV også til orde for å «etablere en støtteordning som kompenserer de økte baneavgiftene godsselskapene må betale.»
Saken fortsetter under bildet.
SVs Arne Nævra mener det haster med tiltak som kan styrke godstrafikken med jernbane. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
Les også: Bane Nor vil forsinke dobbeltsporet med tre år
– Kvelende avgifter
Disse avgiftene ble vedtatt i forbindelse med jernbanereformen som Høyre, Frp, KrF og Venstre sammen fikk flertall for. Norsk Lokomotivmannsforbund har omtalt dem som «kvelende» ettersom de påfører godsbransjen «vesentlige merkostnader», i praksis er det snakk om mange millioner kroner.
I årsrapporten for 2017 til NSB-konsernet, som CargoNet er del av, pekes det på at disse avgiftene har vært gunstige for lastebilnæringen:
«Innføringen av baneavgifter har i tillegg negativt påvirket konkurransebildet mot veitransport. Dette har medført press på priser og lavere fyllingsgrad i togene, samtidig som det er økte kostnader til leie og vedlikehold av lokomotiver og vogner.»
I Jeløya-erklæringen sier regjeringen at den vil følge opp «ambisjonen om å overføre 30 prosent av gods over 300 kilometer fra vei til sjø og bane innen planperiodens utløp.»
– I dag vil ikke regjeringen dette nok. Den må gjøre mer, konstaterer Nævra.
Les også: Jernbanen som ga byen et stopp
