Når Stortinget kommer sammen igjen vil partiet foreslå både dette og mer til.

– Vi har ingen sjanse til å få mer gods over på jernbane hvis vi ikke sørger for å styrke jernbanens konkurransekraft, argumenterer Arne Nævra, samferdselspolitisk talsperson i SV.

15 prosent kutt

I går kunne Dagsavisen fortelle om CargoNet, Norges største transportør av gods på jernbane, som er ille ute å kjøre. Om lag hvert tiende årsverk skal fjernes, og rutetilbudet reduseres på både Sørlandsbanen, Dovrebanen, Bergensbanen og Nordlandsbanen. Det vil innebære at CargoNets produksjon reduseres med 15 prosent, ifølge HR- og kommunikasjonssjef Anna Svanberg.

Dette kan åpne for enda flere lastebiler på norske veier. Investeringslysten er allerede stor i lastebilnæringen. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at det ble solgt 5.017 nye lastebiler i Norge i fjor, over 50 prosent flere enn i 2010.

Dette skjer til tross for at det helt siden 1990-tallet har vært et uttalt mål for politikerne å overføre godstransport over lange avstander fra vei til sjø og bane.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kan vedtas over natten

Regjeringen har blant annet varslet en godspakke på totalt 18 milliarder kroner i årene framover, for å styrke godstrafikken på bane, men det er ikke godt nok, mener Nævra. SV-politikeren vil ha tiltak nå.

– Det å gi godstogene forrang om natten, er et tiltak som så å si kan vedtas over natten, påpeker Nævra.

Nå er det som regel slik at godstogene må vente når de møter et passasjertog. Allerede i 2013 skrev Dagsavisen om transportører som var misfornøyde med dette.

– Godstogene blir systematisk nedprioritert, uttalte Einar Spurkeland, daværende kommunikasjonssjef i Schenker AS.

– Det spiller ingen rolle om et nattog blir forsinket med ti minutter fordi det må vente på et godstog, mener Nævra.

– Men for transportørene har det stor betydning at godstogene slipper å vente. Det kan åpne for godstog som er 600-650 meter i stedet for 500-550 meter som i dag. Det å kunne hekte på noen ekstra vogner vil bety mye for inntjeningen for fraktselskapene, fortsetter han.

Les også: Bygger ny jernbane i nord

– Kjøreveisavgift

SV vil også foreslå å «utrede en kjøreveisavgift for veitransporten.»

– Det betyr vel bare at dere vil gjøre det dyrere å kjøre lastebil?

– Ja, vi må minske gapet i konkurransen mellom vei og jernbane, og da kommer vi ikke utenom slike tiltak, svarer Nævra.

– Dette forslaget vil vel utløse et ramaskrik fra lastebilnæringen?

– Det er ikke sikkert, hvis også utenlandske lastebiler må betale det samme som norske. Da blir det en lik endring for alle.

I Sverige og Tyskland er det allerede innført en avgift på gods som transporteres på vei. En norsk avgift må stå i forhold til de samfunnsøkonomiske kostnadene som veitransporten påfører samfunnet, mener SV. Partiet viser også til at Transportøkonomisk institutt har anbefalt en slik avgift i Norge.

Som om ikke dette er nok tar SV også til orde for å «etablere en støtteordning som kompenserer de økte baneavgiftene godsselskapene må betale.»

Saken fortsetter under bildet.

SVs Arne Nævra mener det haster med tiltak som kan styrke godstrafikken med jernbane. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Les også: Bane Nor vil forsinke dobbeltsporet med tre år

– Kvelende avgifter

Disse avgiftene ble vedtatt i forbindelse med jernbanereformen som Høyre, Frp, KrF og Venstre sammen fikk flertall for. Norsk Lokomotivmannsforbund har omtalt dem som «kvelende» ettersom de påfører godsbransjen «vesentlige merkostnader», i praksis er det snakk om mange millioner kroner.

I årsrapporten for 2017 til NSB-konsernet, som CargoNet er del av, pekes det på at disse avgiftene har vært gunstige for lastebilnæringen:

«Innføringen av baneavgifter har i tillegg negativt påvirket konkurransebildet mot veitransport. Dette har medført press på priser og lavere fyllingsgrad i togene, samtidig som det er økte kostnader til leie og vedlikehold av lokomotiver og vogner.»

I Jeløya-erklæringen sier regjeringen at den vil følge opp «ambisjonen om å overføre 30 prosent av gods over 300 kilometer fra vei til sjø og bane innen planperiodens utløp.»

– I dag vil ikke regjeringen dette nok. Den må gjøre mer, konstaterer Nævra.

Les også: Jernbanen som ga byen et stopp