SV: Barnetrygd mot barnefattigdom

– Kun en ting hjelper for å få ned tallet på fattige barnefamilier, og det er å løfte barnetrygden, sier Audun Lysbakken til Dagsavisen.

Lørdag skrev Dagsavisen om trebarnsmora Mona Aden Barre på Stovner. Hun er en av mange langtidsledige, og mor til tre barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie. Statistikken viser at nesten 100.000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, noe som tilsvarer ett av ti norske barn. Det er en tredobling siden 2001. For Mona Aden Barre betyr det at barna ikke har råd til å bli med på fritidsaktiviteter, at de sjelden har gjester, og at de må snu på hver krone.

[ Les hele saken om den fattige familien her. ]

– Barnetrygden har stått stille i 21 år. I den fireårsperioden som kommer må en ny rødgrønn regjering hente inn så mye som mulig av dette. Det kommer til å koste rundt sju milliarder, men det har vi råd til, sier Lysbakken.

– Men vil ikke økning i barnetrygden bare bety at folk får flere barn enn de har råd til, heller enn å jobbe?

– Nei, det fine med barnetrygd, er at du ikke mister den om du får arbeid. I motsetning til alle de inntektsregulerte støtteordningene som høyresida er glad i, penger du mister om du har inntekt, så er barnetrygda ingen fattigdomsfelle. Klarer du å få deg jobb, beholder du barnetrygda likevel. Dagsavisens artikkel viser veldig tydelig at folk som står utenfor arbeidslivet har altfor lite å leve av. Men det tar tid å komme seg inn i arbeidslivet, enten fordi folk har helseproblemer eller ikke mestrer språket.

– Noen får ikke jobb uansett...

– Nei. Noen er arbeidsuføre. Det mest hårreisende kuttet den blåblå regjeringen har stått for de siste fire årene, er kuttet i barnetillegget for arbeidsuføre. Det har bidratt til å gjøre noen av de aller fattigste enda fattigere. Når det skjer samtidig som det er skattefest for de aller rikeste, er det snakk om en hårreisende urettferdig fordelingspolitikk. SV vil ha tilbake barnetillegget for uføre. Vi vil også målrette deler av barnetrygda slik at aleneforsørgere mottar mer. De fattigste familiene må få mer å leve av, sier Audun Lysbakken.

[ Les om uføre Ragnhild Elisabeth Stensholt, som ikke har råd til middag mer enn en dag i uka.  ]

Jobbtiltak

For de som ikke er arbeidsuføre, er imidlertid SV opptatt av at det må gå an å få seg en jobb.

– Fattigdom handler om mangel på penger og mangel på arbeid. Da må vi løse begge deler. Denne valgkampen har mye handler om arbeidsledighet på Vestlandet. Men vi må også snakke om de delene av Østlandet som har stor arbeidsløshet, som deler av Oslo, særlig Oslo indre øst og Grorruddalen, sier Lysbakken.

[ Les om Oslos røde byråds satsning på gratis barnehage i utvalgte bydeler her.  ]

– Er ikke dette et spørsmål om innvandring?

– Nei. Jeg er lei av at høyresiden prøver å gjøre fattigdomsdebatten til en innvandringsdebatt. Som Dagsavisen skriver, er rundt halvparten av de fattige barnefamiliene etnisk norske. Dette handler ikke bare om integrering, men om fordeling. Løsningen ligger i klassiske tiltak for sosial utjevning. Arbeid, velferd, løfte barnetrygden, sier han.

 – "Flytt på landet", foreslår folk på Facebook til Mona Aden Barres på Stovner. Trenger fattige bo i dyre Oslo?
 –  Vi må løse fattigdomsproblemet der fattigdommen finst. Klasseskillet i Oslo er ikke noen nytt. Noen bydeler har vært fattigere enn andre siden lenge før innvandring til Norge. Løsningen handler om fordelingspolitikk. Vi vet hva som må til for at vi skal få en bedre utvikling for de fattigste familiene. Å øke barnetrygden er en av fem forutsetninger for vårt regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Vi må bort fra den moralistiske innstillingen til fattigdom, der de store partiene snakker som om det som skal til for å få fattige foreldre ut i jobb, er at de blir endra fattigere. Fattigdom holder folk nede, den oppmuntrer ikke folk til å komme ut i jobb.