Styrker forebygging

Det fastslo helseminister Bent Høie (H) da han onsdag la fram «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017».

- Det er på høy tid at vi får på plass en ny handlingsplan og økt oppmerksomhet om selvmord og selvskading. Bak de høye tallene gjemmer det seg mye smerte, fortvilelse og følelse av håpløshet og sorg, sier helseminister Bent Høie.

- Selvmord og selvskading har store konsekvenser for enkeltmennesker, pårørende og samfunn, fastslår helseministeren.

Les også: Massiv respons på selvmordshistorie

- Flere må søke hjelp

Mange av dem som sliter søker ikke hjelp for problemene sine, og selvmordsfaren kan dermed være vanskelig å oppdage. Dette er også bakgrunnen for at Høie i den nye planen har lagt vekt på tiltak som retter seg mot befolkningen som helhet i tillegg til mer spesifikke risikogrupper, hjelpeapparatet og pårørende.

- Målet er at flere som er rammet skal søke hjelp. Dernest er det viktig at helsepersonell får økt kunnskap og kompetanse til å oppdage personer som sliter og at pårørende skal få bedre hjelp og oppfølging, sier helseminister Bent Høie.

Treårsplanen som nå er lagt fram inneholder i alt 29 tiltak, Høie trekker særlig fram tre av dem:

Undervisning: Helsepersonell og andre hjelpere, uansett bakgrunn, skal i større grad sendes på Vivats selvmordsforebyggende kurs «Førstehjelp ved selvmordsfare». Hensikten med det intensive todagerskurset er at deltakerne skal bli flinkere til å tyde faresignaler, og lære hvordan de best kan gi mennesker umiddelbar beskyttelse og videre hjelp når de er i akutt selvmordsfare. Deltakeravgiften skal fjernes på flere av kursene for å få flere på kurs fram til 2017.

Veiledning: Det skal lages et eget veiledningsmateriell til kommunene der det gis råd om hvordan selvskading og selvmord kan forebygges. En styrking av skolehelsetjenesten og muligheten for å søke et eget rekrutteringstilskudd for å få flere psykologer inn i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, skal bidra til større åpenhet og kompetanse lokalt.

Terapi: I tillegg foreslås det å styrke arbeidet med såkalt «dialektisk atferdsterapi» - en terapiform som både gis i grupper og en til en. Behandlingen er opprinnelig utarbeidet for voksne, men har også vist lovende resultater i behandling av selvskadende ungdom.

Les også: Tar oppgjør med knugende stillhet

Ber om retningslinjer

Lena-Maria Haugerud er leder for Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS). Hun mener det er grunn til å gi både ros og ris til helseministeren for den nye handlingsplanen:

- Det er i seg selv viktig at en handlingsplan for første gang setter selvskading skikkelig på dagsorden. Det er også positivt at planen retter seg mot kommunen - der ungdommene faktisk befinner seg, og ikke bare mot spesialisthelsetjenesten, sier Haugerud, som mener de planlagte Vivat-kursene vil ha mye for seg.

- Samtidig mener jeg helseministeren burde satt i gang arbeidet med å lage klare retningslinjer og rutiner for hvordan pasienter og pårørende til selvskadere og dem som har gjort sitt første selvmordsforsøk, skal møtes og få hjelp uansett hvor de bor. I dag er hjelpetilbudet ekstremt personavhengig. I tillegg savner jeg tiltak for rask psykisk helsehjelp til barn og unge under 18 år. Flere av dem vi er i kontakt med er helt ned i ti-tolv års alder. Vår erfaring er at selvskading og selvmordstanker ser ut til å opptre hos stadig yngre tenåringer, sier Lena-Maria Haugerud i LFSS.

karin.fladberg@dagsavisen.no