Strømmer til Norge

Ferske tall fra Skattedirektoratet viser at 387.103 utenlandske statsborgere fikk skrevet ut skattekort i Norge i fjor. Det utgjør mer enn hele arbeidsstyrken i hovedstaden. I fjor var drøye 15 prosent av alle sysselsatte i Norge utlendinger, skrev Bergens Tidende i går.

Inn dørene hos Bernt Gulbrandsen i Storgata i Oslo sentrum strømmer arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa. Eurokrisen har kuttet jobber i hopetall i Italia, Spania og Hellas og nå jakter de på råd og informasjon om hvordan de slipper inn på det norske arbeidsmarkedet.

- De fleste er fagarbeidere som har erfaring fra byggebransjen, men det kommer også leger og ingeniører, sier Gulbrandsen hos Caritas, et informasjonssenter for arbeidsinnvandrere.

Mange fra Polen

Men arbeidsinnvandringen startet ikke med eurokrisen. Da EU ble utvidet i 2004, og Norge ble en del av et stort, felles europeiske arbeidsmarked der alle EU-borgere fritt kan komme hit, søke arbeid og få samme rettigheter som norske arbeidstakere, var det 10.006 polakker her til lands med skattekort. I fjor var det 70.801 polakker som fikk skrevet ut norsk skattekort. En syvdobling på like mange år.

- Fra 2004 har innvandringen dreid fra asylsøkere med svake kvalifikasjoner, til godt kvalifisert arbeidskraft fra Øst-Europa og Sverige. Og endringen har skjedd svært raskt, sier økonomiprofessor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH til Bergens Tidende.

Sjokket

Salvanes kaller det en masseinnvandring, og det største sjokket i norsk arbeidsliv siden den store utvandringen til USA for over hundre år siden.

Både Salvanes og NHH-kollega Rolf Brunstad mener masseinnvandringen av arbeidskraft siden 2004 har hatt stor betydning for den økonomiske veksten og velstandsutviklingen her til lands.

- De store investeringene i oljenæringen, og den høye avkastningen derfra, forklarer nokså mye av reallønnsveksten. Men innvandringen av ganske kvalifisert arbeidskraft fra Øst- Europa har også bidratt, sier Salvanes.

A- og B-arbeidsliv?

Motstanden mot det omstridte vikarbyrådirektivet bunner i frykten for et såkalt A- og B- lag i arbeidslivet, der spesielt utenlandske arbeidstakere vil bli offer for en tøff arbeidsmarkedspolitikk med press på både lønn og arbeidsvilkår.

Det er den samme frykten som har gjort at tariffavtalene i en del bransjer, som for eksempel bygg og renhold, er blitt allmenngjort. Det betyr at alle arbeidsgivere, uavhengig av om de ansatte er organiserte eller ikke, plikter å følge tariffavtalene som gjelder for de respektive bransjene.

Arbeidslivsforsker Anne Mette Ødegård hos Fafo mener det er mange utfordringer knyttet til den omfattende arbeidsinnvandringen til Norge. Det gjelder press på lønnsvilkår, dårlige språkkunnskaper og at mange arbeidsinnvandrere har problemer med å skaffe seg et ordentlig sted å bo.

Ødegård mener det allerede er et A- og B-lag i norsk arbeidsliv.

- Jeg ser ikke hvordan vikarbyrådirektivet vil gjøre situasjonen noe verre. I stedet vil vikarer bli sikret likebehandling, noe de ikke er i dag, sier hun til Dagsavisen.

Mange innvandreres første møte med norsk arbeidsliv skjer som vikarer gjennom bemanningsbyråene. Det innebærer en usikker tilværelse uten lønn mellom hvert oppdrag og de får ikke lån i banken til bolig fordi de ikke har fast stilling.

- Det er flere som ikke kommer seg videre fra bemanningsbyråene og over i faste jobber. De blir et B-lag i arbeidslivet med lite sikkerhet, sier Ødegård.

Intensive norskkurs

Bernt Gulbrandsen hos Caritas mener bemanningsbyråene er en døråpner for arbeidsinnvandrere til det norske arbeidsmarkedet.

- Norske arbeidsgivere krever ofte norskkunnskaper, men hos bemanningsbyråene får mange kontrakter om de kan engelsk. Mange hadde fått det lettere om det fantes intensive norskkurs med offentlig støtte tilgjengelig for flere, sier Gulbrandsen.