Innenriks

Strammer inn lærlingebruken

UTDANNING: Når utenlandske bygningsarbeidere en dag reiser hjem, risikerer en å stå uten norske fagarbeidere. På nye Granstangen ungdomsskole har lærlingene en sentral rolle.

Bystyret i Oslo har vedtatt at alle nye byggeprosjekter skal ha lærlingordninger, for å sikre fagarbeidere for framtida.

Nedgang i byggfag

- Vi ser generelt over hele landet at det er nedgang i klassiske yrkesfag, mens det er økning i studiespesialisering. Det er bekymringsfullt. Vi må få opp interessen for byggfag, og derfor er det viktig at vi har gode lærlingordninger, sier byråd for kunnskap og utdanning, Anniken Hauglie (H), til Dagsavisen.

Finansbyråden har strammet inn lærlingklausulen som sier at selskaper som får oppdrag med kommunens byggeprosjekter skal være godkjent lærebedrift og jevnlig ha lærlinger.

Enn så lenge kan man bare skimte kontorene av det som om ett år skal stå ferdig som en splitter ny skole. Avløpsrør i gulvet, noen vegger, og rør i veggene, viser at ting går etter plan og tegninger.

- Her går det etter boka, sier tømrerlærling Kenneth Wangen (18) til Dagsavisen, og hamrer inn en ny spiker.

Han er i ferd med å sette opp vegger, i det som skal bli et ventilasjonsrom.

- Skolen bygges etter en norm som heter «future built». Noe som betyr at dette bygget kan være tidsriktig i mange år. Nå er det i to etasjer, men det er bygget slik at det enkelt kan bygges en etasje til, sier Kenneth Wangen.

Både han, tømrerlærling Olai Knausen (18) og elektrolærling Kristian Streiff Hilton, fikk lærlingkontrakt i august i fjor. Om drøyt ett år kan de gå opp til fagprøven og kalle seg elektriker og tømrer.

Til sammen er det ti lærlinger på prosjektet.

Polsk fadder

- Det er viktig at det satses på lærlinger. Det er viktig å utdanne norske fagarbeidere. Og det er bra at det satses på oss, og ikke bare på å hente billig utenlandsk arbeidskraft, sier Olai Knausen, som har polsk fadder på byggeplassen.

Utdanningsetaten har to skoler som bygges som offentlig-private samarbeidsprosjekt (OPS): Granstangen og Veitvet skoler. På begge skolene er det krav om at både hovedentreprenør og underentreprenører har lærlinger innen alle fagområdene. Det står i kontrakten at alle våre leverandører skal ha godkjent lærlingordning. Vi har hatt lærlinger fra første dag av prosjektet, sier prosjektleder ved Granstangen skole, Olav Soldal.

På byggeplassen på Furuset går det i flere språk.

- Det er nok flere polakker her enn nordmenn. Men så lenge de forstår og snakker norsk og er dyktige håndverkere, så har vi ingen problemer med det, sier de tre lærlingene.

Stiller krav

Byrådet i Oslo har vedtatt at alle kommunale byggeprosjekter skal ha en lærlingordning. Noe som gjelder så vel hovedentreprenør som underentreprenører. En praksis de ønsker å stramme inn på.

Oslo kommune er en stor kunde, og de kan bruke makt overfor entreprenørene.

- Vi stiller krav om lærlingordninger og vi følger opp dette tett. Også overfor de lenger ned i kjeden, sier byråden.

I dag domineres de fleste byggeplassene av utenlandsk, og da særlige østeuropeisk, arbeidskraft.

- Vi ser en tendens til bedring økonomisk i mange europeiske land som har slitt under finanskrisen. Er det jobber å få i hjemlandet, vil de slutte å komme til Norge og mange vil reise hjem. Derfor er det viktig at vi sørger for å utdanne fagarbeidere selv, sier Hauglie, som også oppfordrer staten til å stille krav til lærlinger.

- Jeg vil utfordre staten til også å stille strenge krav. De har mange og store og viktige prosjekter, og de burde ha de samme kravene til lærlinger som oss, sier Hauglie.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen