Store rødgrønne tanker om grønn vekst

Tankesmien Agenda inviterer til presentasjon av «en retningsgivende nærings- og industripolitikk for sentrum-venstre» på Stortinget, og på enden av bordet sitter de smilende og overbyr hverandre i rosende omtale av samarbeidet og hvor enige de er om det som står i notatet på bordet foran dem.

«De» er SVs Kari Elisabeth Kaski, Espen Barth Eide fra Ap, Sps Geir Pollestad og Per Espen Stoknes fra MDG. Hele sentrum-venstre, om vi ser bort fra Rødt, da. Og KrF, som valgte den andre siden.

Det er Stoknes som sier det:

– Vi har laget et utkast til en næringspolitikk for … skal vi si for den neste regjeringen?

Men nei, vi skal nok ikke si det. Det holder å se på det stive smilet til Geir Pollestad da ordene faller for å skjønne at veien dit er lenger enn lang.

Men den historien får vi spare til en annen gang, som for eksempel litt lenger ned i denne brødteksten. Stive smil betyr jo slett ikke at man ikke kan tenke sammen om det grønne skiftet.

LES OGSÅ: Trenger et radikalt skifte

Mer for mindre

Notatet tegner et bilde av Norge i 2050. Da er Norge et land med høy verdiskapning og høy sysselsetting, og hele landet er tatt i bruk. Og det er «null netto skadelige utslipp til luft, vann og jord».

For å nå dit, må vi snu opp ned på våre ideer om vekst. Det 20. århundrets økonomiske tankegang ga økt verdiskaping førsteprioritet, målet om fordeling mellom folk andreplass, og så lå det kanskje også et ønske om å ta vare på miljøet der, på en klar sisteplass. I vårt århundre må vi «holde oss innenfor jordas fysiske bæreevne og utslippene den tåler, overgangen til et lavutslippssamfunn må være sosialt rettferdig, og i det rommet må vi skape økonomisk vekst». Helt omvendt, med andre ord.

Vi må, for å nå målet om en grønn vekst, øke ressursproduktiviteten. Bak det tunge ordet skjuler det seg en enkel tanke: Vi må skape mer for mindre. Vi må slippe ut mindre klimagasser, men på den andre siden få mer ut. Dette vil kreve en sirkulær økonomi, der vi gjenbruker materialene, slår notatet fast.

Helt konkret foreslår de fire et mål om en tredobling av ressursproduktiviteten innen 2040, eller en økning på fem prosent per år. Slik kan norsk økonomi ha videre vekst, og vi oppnår klimamålene.

Her frister de fire politikerne med skattemessige fordeler for bedrifter som overoppfyller kravet til vekst, samtidig som de foreslår at grønn vekst skal rapporteres i statsbudsjettet, og vil sette tydelige tall- og tidfestede mål for enkeltsektorer. Industrien og skipsfart er nevnt i notatet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En aktiv stat

Det er enighet blant de fire bidragsyterne om at omstillingen til et grønt samfunn må være rettferdig. «Ellers er vi dømt til å tape i fellesskap», står det i notatet.

Rundt bordet nevner Barth Eide sosiale opprør, og tankene går til de gule vestene i Frankrike - eller de helnorske bompengeprotestene. Her er skattesystem og offentlig støtte viktige virkemiddel, men også en kompetansereform i arbeidslivet og tilbud om yrkesrettede moduler for videreutdanning på offentlige utdanningsinstitusjoner over hele landet.

Og så får den sittende regjeringen, men også det Arbeiderpartiet vi lærte oss å kjenne på 2000-tallet, en liten dose kritikk. Det er på tide å ta et endelig farvel med den næringsnøytrale staten, med den staten som ikke tør satse, men bare passivt legger til rette for næringslivet.

Den nye staten skal være framtidsrettet og retningsgivende i sin industripolitikk. Den skal inngå strategiske partnerskap med næringslivet på områder der vi som nasjon har gode forutsetninger, kan selge varene til utlandet og har stor mulighet for å lykkes.

– Om det ikke er et brudd, så er det tydelig utvikling, erkjenner Barth Eide på et spørsmål om Ap med dette endrer kurs i næringspolitikken.

Dette er ikke, lover notatet, en romantisering av politikken fra tidligere tiår. Politikken skal ikke holde bedrifter uten økonomisk fundament i live, men fremme innovasjon som frigjør kapital og arbeidskraft til «verdiskapende og klima- og miljøvennlig næringsvirksomhet i hele Norge».

Den siste oljen

De fire partiene har «fokusert på det de er enige om», forteller de. Derfor går de ikke dypt inn i oljens framtid, men nøyer seg med å vise til den sittende regjeringens perspektivmelding. Der står det at oljen vil bli mindre viktig for norsk økonomi det neste tiåret.

Det var litt befriende å la det ligge, kan Kaski fortelle. Alle er enige om at vi må stå på flere bein enn oljen, og det har de funnet gode løsninger på, sier hun.

Og det står i notatet at Norge ikke skal ha fossile utslipp i 2050.

«Grunnleggende enige»

Representantene fra de fire partiene har møttes flere ganger det siste året. De har lyttet til eksperter og hatt gode samtaler, lover de.

Og det endelige notatet, kan Espen Barth Eide fortelle, er et enstemmig produkt fra de fire på enden av bordet. Men også:

– Dette er ikke noe partiene har forhandlet om.

Det er de fire, men deres respektive partiledere er «grunnleggende enige» i det som står i notatet, lover Barth Eide.

– Er statsråd Ulstein enig i det som står i notatet?

Det er en reporter fra lokalpressen som spør. Dag Inge Ulstein var medlem av gruppen inntil KrF bestemte seg for å gå ut av sentrum og ble høyreside i fjor høst.

– Vi hadde stor glede av ham. Men det gikk ikke som han ønsket, han ble statsråd, sier Barth Eide, og alle rundt bordet ler samstemt.

– Hvor blir et av Rødt?, vil NRK vite.

Da blir det litt hektisk. Agenda-leder Trygve Svensson prøver å svare, men får det ikke helt til, og ender med å si at utvalget ble gjort like før han tiltrådte i stillingen.

Sekretariatet forteller at forholdet mellom Agenda og Rødt er godt, men at det ikke er en historikk av direkte samarbeid.

Geir Pollestad sier:

– Det ville vært mer krevende for Sps del om vi hadde strakt det så langt ut på venstresiden.

Slett ikke forhandlinger

Tross alle de store vyene og den smilende enigheten, er det vanskelig å glemme smilet til Geir Pollestad da MDG- Stoknes nevnte «regjering».

Hva skal dette notatet brukes til? Skal Sp og MDG sitte i regjering sammen nå?

Nei, det skal de ikke.

– Jeg tror det er best for Sp, best for MDG og best for landet at vi ikke sitter i regjering sammen, avviser Pollestad problemstillingen.

De fire politikerne, som notatet fastslår at «har representert seg selv som enkeltpersoner», har skrevet om det de alle er enige om, som bioøkonomi. Skogen er ikke nevnt, for der finnes det ingen enighet mellom de MDG og Sp, forteller Pollestad.

Før han understreker enda en gang at veien fra notat til forpliktende samarbeid er lenger enn noe smil og rørende enighet om grønn omstilling kan skjule:

– Jeg vet ikke om Agenda mener dette er en tidlig regjeringsforhandling. Vi mener ikke det, sier Geir Pollestad.